Kvotane som verkeleg tel
Dei viktigaste CO2-kvotane for luftfart i Europa er ikkje dei kvotane som passasjerane kjøper sjølve. Sidan 2012 har flyreiser innanfor Europa vore ein del av kvotesystemet til EU. Det inneber at SAS og andre flyselskap må kjøpe kvotar for utsleppa sine, og dersom utsleppa frå luftfarten i Europa aukar, må ein annan sektor redusere utsleppa sine tilsvarande. Sterk motstand frå USA og Kina førte til at EU måtte droppe kravet om at alle flyreiser til og frå Europa skulle inn i kvotesystemet.
Merksemda kring klimaeffekten av flyreiser er kanskje større enn utsleppa frå flytransport skulle tilseie. For Noregs del utgjer utsleppa frå flydrivstoff til sivil bruk kring 5 prosent av dei årlege klimagassutsleppa. På andre sida: Sidan dei fleste av oss brukar svært lite av tida vår på å flyge, er det ingen aktivitet som ureinar meir per time. Og fordi utsleppa frå fly skjer høgt oppe i lufta, er klimaeffekten kring 1,8 gonger så stor som for utslepp frå bakken. Frå 2002 til 2015 vart klimagassutsleppa frå fly i Noreg meir enn dobla, og det aller meste av auken kom gjennom utanlandsreiser.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dei viktigaste CO2-kvotane for luftfart i Europa er ikkje dei kvotane som passasjerane kjøper sjølve. Sidan 2012 har flyreiser innanfor Europa vore ein del av kvotesystemet til EU. Det inneber at SAS og andre flyselskap må kjøpe kvotar for utsleppa sine, og dersom utsleppa frå luftfarten i Europa aukar, må ein annan sektor redusere utsleppa sine tilsvarande. Sterk motstand frå USA og Kina førte til at EU måtte droppe kravet om at alle flyreiser til og frå Europa skulle inn i kvotesystemet.
Merksemda kring klimaeffekten av flyreiser er kanskje større enn utsleppa frå flytransport skulle tilseie. For Noregs del utgjer utsleppa frå flydrivstoff til sivil bruk kring 5 prosent av dei årlege klimagassutsleppa. På andre sida: Sidan dei fleste av oss brukar svært lite av tida vår på å flyge, er det ingen aktivitet som ureinar meir per time. Og fordi utsleppa frå fly skjer høgt oppe i lufta, er klimaeffekten kring 1,8 gonger så stor som for utslepp frå bakken. Frå 2002 til 2015 vart klimagassutsleppa frå fly i Noreg meir enn dobla, og det aller meste av auken kom gjennom utanlandsreiser.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.