Korte føter og store feil
U.S. President Donald J. Trump.
REX/Shutterstock
Innbrotet var 17. juni 1972. Første gongen andre aviser enn Washington Post skreiv om det, var 22. oktober same året. Saka tok for alvor til å rulla i slutten av mars 1973. Då vart jakta på journalistane stansa fordi ein av innbrotsmennene skreiv til ein domar om at det var gjeve falsk forklaring i retten. Etter det tok det 16 månader før president Richard Nixon gjekk av.
Her gjeld altså 3T-regelen: Ting Tar Tid.
Men det går sterkt no. Eitt er at president Trump lyg og held fast ved løgnene sine, som når det ikkje rakar han at skuldinga mot president Obama er punktert av kongressmenn og spionsjefar. Noko anna er at pressetalsmannen, Sean Spicer, gjer det same – som når han måndag sa at Paul Manafort hadde «ei lita rolle» i valkampen. Han var sjef for heile apparatet, og vart ikkje sparka i juli da han laug om dei vakre, men plagierte orda fru Trump sa om mannen sin. Avskil vart det i august, da nokre gravejournalistar i Kiev, der Manafort var rådgjevar for den Moskva-lojale og korrupte president Janukovitsj, fann rekneskap som viste at han hadde fått utbetalt 13 millionar dollar.
Spicer har og sagt at Trump brukte hermeteikn da han tvitra om Obamas avlytting. Han gjorde det i to av twittermeldingane sine, men ikkje i den tredje og verste, der han skulda Obama for å vera ein vond og sjuk fyr («bad and sick guy») i tillegg.
Så, om nokon hugsar det, har Trump sagt at dei tre millionane fleire røyster som Hillary Clinton fekk, kom frå folk som ikkje hadde røysterett. Heller ikkje det har han dekning for, og slik det amerikanske valsystemet er, ville det ikkje ha noko å seia heller. Men det vert mykje å hugsa.
Her er vi ved dei to hovudproblema: USA har fått ein president som ikkje set seg inn i ei sak før han triv mobiltelefonen og tvitrar, og som manglar evne til å sjå kva som er viktig og kva som høyrer heime i småtingsavdelinga.
I staden skal den fremste økonomien i verda styrast etter alternative fakta og med sannferdig overdriving – eit omgrep som eigedomsutviklar Trump har funne opp sjølv, og som han er kry av.
Han har framleis sin skare av dei som trur. Det hadde Nixon òg. Og førebels viser kalenderen 20. august 1972. Sånn omtrent.
Bakom lurar russarane, som har eit ord, eller ordtak, for dagen: «Løgna har korte føter».
Romarane hadde også eitt. I langversjon: «Det er menneskeleg å feila, men berre dåren turar vidare med feilen.»
Per Egil Hegge
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Innbrotet var 17. juni 1972. Første gongen andre aviser enn Washington Post skreiv om det, var 22. oktober same året. Saka tok for alvor til å rulla i slutten av mars 1973. Då vart jakta på journalistane stansa fordi ein av innbrotsmennene skreiv til ein domar om at det var gjeve falsk forklaring i retten. Etter det tok det 16 månader før president Richard Nixon gjekk av.
Her gjeld altså 3T-regelen: Ting Tar Tid.
Men det går sterkt no. Eitt er at president Trump lyg og held fast ved løgnene sine, som når det ikkje rakar han at skuldinga mot president Obama er punktert av kongressmenn og spionsjefar. Noko anna er at pressetalsmannen, Sean Spicer, gjer det same – som når han måndag sa at Paul Manafort hadde «ei lita rolle» i valkampen. Han var sjef for heile apparatet, og vart ikkje sparka i juli da han laug om dei vakre, men plagierte orda fru Trump sa om mannen sin. Avskil vart det i august, da nokre gravejournalistar i Kiev, der Manafort var rådgjevar for den Moskva-lojale og korrupte president Janukovitsj, fann rekneskap som viste at han hadde fått utbetalt 13 millionar dollar.
Spicer har og sagt at Trump brukte hermeteikn da han tvitra om Obamas avlytting. Han gjorde det i to av twittermeldingane sine, men ikkje i den tredje og verste, der han skulda Obama for å vera ein vond og sjuk fyr («bad and sick guy») i tillegg.
Så, om nokon hugsar det, har Trump sagt at dei tre millionane fleire røyster som Hillary Clinton fekk, kom frå folk som ikkje hadde røysterett. Heller ikkje det har han dekning for, og slik det amerikanske valsystemet er, ville det ikkje ha noko å seia heller. Men det vert mykje å hugsa.
Her er vi ved dei to hovudproblema: USA har fått ein president som ikkje set seg inn i ei sak før han triv mobiltelefonen og tvitrar, og som manglar evne til å sjå kva som er viktig og kva som høyrer heime i småtingsavdelinga.
I staden skal den fremste økonomien i verda styrast etter alternative fakta og med sannferdig overdriving – eit omgrep som eigedomsutviklar Trump har funne opp sjølv, og som han er kry av.
Han har framleis sin skare av dei som trur. Det hadde Nixon òg. Og førebels viser kalenderen 20. august 1972. Sånn omtrent.
Bakom lurar russarane, som har eit ord, eller ordtak, for dagen: «Løgna har korte føter».
Romarane hadde også eitt. I langversjon: «Det er menneskeleg å feila, men berre dåren turar vidare med feilen.»
Per Egil Hegge
«Han har framleis sin skare av dei som trur.
Det hadde Nixon òg.»
Fleire artiklar
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.