JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KommentarSamfunn

Menn som gode førebilete

Vi må støtta menn som vil vera saman med borna sine og forsørgja familien sin.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Illustrasjonsfoto: André Løyning

Illustrasjonsfoto: André Løyning

3488
20180928
3488
20180928

I integreringsdebatten høyrer vi ofte om kvinner som slit, kvinner som oppsedar born åleine, og fedrar som er fråverande. Eg har sjølv skrive og snakka med mange kvinner som har store utfordringar i kvardagen. Eg har møtt mange born og ungdommar som fortel om fedrar som aldri stiller opp.

I mange kulturar er det mødrene som har hovudansvaret for å oppseda borna. I dei tilfella der mor og far skil seg, vert borna buande hos mor, og mange fedrar sluttar heilt å ha kontakt med borna sine. Mange mødrer må klara seg heilt på eiga hand etter ei skilsmisse, utan hjelp frå barnefaren. Tilbake sit ei mor som aldri får avlasting, og som må klara seg heilt på eiga hand. Ofte gifter faren seg raskt med ei ny kvinne etter skilsmissa og får nye born med henne. Mange ungdommar fortel meg at dei har halvsysken dei aldri har møtt, sidan dei har mist all kontakt med faren.

Men biletet er ikkje heilt svartkvitt. Det er ikkje berre kvinner som er offer i æreskulturar. Det finst tallause gutar og menn som prøver å lausriva seg frå æreskulturen. Det finst fleire og fleire menn som er opptekne av likestilling og barneoppseding, men desse mennene slit med å koma til orde innanfor kulturen dei tilhøyrer. Slike menn blir raskt stempla som svake. Det finst menn som gjerne vil vera med på å oppseda borna, men som ikkje får lov av kona eller ekskona.

Eg har hatt fleire samtalar med somaliske Mo. Han er far til fem born. Han er ein hardtarbeidande mann som er oppteken av å forsørgja seg sjølv og familien. Mo skammar seg over somaliske vener som utnyttar det norske velferdssystemet. Friske kvinner og menn som vert «forsørgde av Nav». Mo har også ei kone som nektar å arbeida. «Kvifor skal eg arbeida og slita meg ut når eg kan gå heime og få pengar», spør ho. Kona til Mo vil at dei skal skilja seg i det norske folkeregisteret slik at ho på papiret vert einsleg mor og kan få ekstra stønader frå Nav. Ei slik løysing er heilt uaktuell for Mo.

Eg vert glad når eg møter fedrar som Mo. Fedrar som arbeider for å forsørgja familien sin, som ikkje utnyttar Nav, og som er saman med borna sine – som leikar med dei og følgjer dei opp. Det er vondt å sjå at kona hans ikkje set pris på han og det han gjer. Menn som Mo vert latterleggjorde og mobba av andre menn. Dei får ofte høyra at dei vert kontrollerte av kvinner eller har vorte for norske. Fedrar som Mo vert fort stempla som lite maskuline, som svake og puslete. Mo har sagt til kona si at han ikkje ønskjer fleire born. Han meiner det held med fem, men kona hans nektar å bruka prevensjon. Ho seier at dei må ta imot dei borna Gud vil gje dei.

I æreskulturen er det vanleg at mannen og familien hans ønskjer og forventar så mange born som råd. Men det kan sjå ut som det skjer eit generasjonsskifte no. Dei som etablerer seg no, ønskjer ikkje så mange born som foreldregenerasjonen. Eg håper og trur at fleire menn snart vil ta ansvar for borna og familien sin.

Eg meiner det er ekte menn som oppsedar og leikar med borna sine. Friske og ressurssterke menn forsørgjer familien sin. Ekte menn stiller opp for familien, dei stikk ikkje av frå ekskone og born. Det er viktig å hugsa at æreskulturen også råkar menn. Det er menn som Mo vi må støtta, det er menn som han som er gode førebilete.

Amal Aden

Amal Aden er forfattar og føredragshaldar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I integreringsdebatten høyrer vi ofte om kvinner som slit, kvinner som oppsedar born åleine, og fedrar som er fråverande. Eg har sjølv skrive og snakka med mange kvinner som har store utfordringar i kvardagen. Eg har møtt mange born og ungdommar som fortel om fedrar som aldri stiller opp.

I mange kulturar er det mødrene som har hovudansvaret for å oppseda borna. I dei tilfella der mor og far skil seg, vert borna buande hos mor, og mange fedrar sluttar heilt å ha kontakt med borna sine. Mange mødrer må klara seg heilt på eiga hand etter ei skilsmisse, utan hjelp frå barnefaren. Tilbake sit ei mor som aldri får avlasting, og som må klara seg heilt på eiga hand. Ofte gifter faren seg raskt med ei ny kvinne etter skilsmissa og får nye born med henne. Mange ungdommar fortel meg at dei har halvsysken dei aldri har møtt, sidan dei har mist all kontakt med faren.

Men biletet er ikkje heilt svartkvitt. Det er ikkje berre kvinner som er offer i æreskulturar. Det finst tallause gutar og menn som prøver å lausriva seg frå æreskulturen. Det finst fleire og fleire menn som er opptekne av likestilling og barneoppseding, men desse mennene slit med å koma til orde innanfor kulturen dei tilhøyrer. Slike menn blir raskt stempla som svake. Det finst menn som gjerne vil vera med på å oppseda borna, men som ikkje får lov av kona eller ekskona.

Eg har hatt fleire samtalar med somaliske Mo. Han er far til fem born. Han er ein hardtarbeidande mann som er oppteken av å forsørgja seg sjølv og familien. Mo skammar seg over somaliske vener som utnyttar det norske velferdssystemet. Friske kvinner og menn som vert «forsørgde av Nav». Mo har også ei kone som nektar å arbeida. «Kvifor skal eg arbeida og slita meg ut når eg kan gå heime og få pengar», spør ho. Kona til Mo vil at dei skal skilja seg i det norske folkeregisteret slik at ho på papiret vert einsleg mor og kan få ekstra stønader frå Nav. Ei slik løysing er heilt uaktuell for Mo.

Eg vert glad når eg møter fedrar som Mo. Fedrar som arbeider for å forsørgja familien sin, som ikkje utnyttar Nav, og som er saman med borna sine – som leikar med dei og følgjer dei opp. Det er vondt å sjå at kona hans ikkje set pris på han og det han gjer. Menn som Mo vert latterleggjorde og mobba av andre menn. Dei får ofte høyra at dei vert kontrollerte av kvinner eller har vorte for norske. Fedrar som Mo vert fort stempla som lite maskuline, som svake og puslete. Mo har sagt til kona si at han ikkje ønskjer fleire born. Han meiner det held med fem, men kona hans nektar å bruka prevensjon. Ho seier at dei må ta imot dei borna Gud vil gje dei.

I æreskulturen er det vanleg at mannen og familien hans ønskjer og forventar så mange born som råd. Men det kan sjå ut som det skjer eit generasjonsskifte no. Dei som etablerer seg no, ønskjer ikkje så mange born som foreldregenerasjonen. Eg håper og trur at fleire menn snart vil ta ansvar for borna og familien sin.

Eg meiner det er ekte menn som oppsedar og leikar med borna sine. Friske og ressurssterke menn forsørgjer familien sin. Ekte menn stiller opp for familien, dei stikk ikkje av frå ekskone og born. Det er viktig å hugsa at æreskulturen også råkar menn. Det er menn som Mo vi må støtta, det er menn som han som er gode førebilete.

Amal Aden

Amal Aden er forfattar og føredragshaldar og fast skribent i Dag og Tid.

Mo har sagt til kona si at han ikkje ønskjer fleire born.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis