Menn som gode førebilete
Vi må støtta menn som vil vera saman med borna sine og forsørgja familien sin.
Illustrasjonsfoto: André Løyning
I integreringsdebatten høyrer vi ofte om kvinner som slit, kvinner som oppsedar born åleine, og fedrar som er fråverande. Eg har sjølv skrive og snakka med mange kvinner som har store utfordringar i kvardagen. Eg har møtt mange born og ungdommar som fortel om fedrar som aldri stiller opp.
I mange kulturar er det mødrene som har hovudansvaret for å oppseda borna. I dei tilfella der mor og far skil seg, vert borna buande hos mor, og mange fedrar sluttar heilt å ha kontakt med borna sine. Mange mødrer må klara seg heilt på eiga hand etter ei skilsmisse, utan hjelp frå barnefaren. Tilbake sit ei mor som aldri får avlasting, og som må klara seg heilt på eiga hand. Ofte gifter faren seg raskt med ei ny kvinne etter skilsmissa og får nye born med henne. Mange ungdommar fortel meg at dei har halvsysken dei aldri har møtt, sidan dei har mist all kontakt med faren.
Men biletet er ikkje heilt svartkvitt. Det er ikkje berre kvinner som er offer i æreskulturar. Det finst tallause gutar og menn som prøver å lausriva seg frå æreskulturen. Det finst fleire og fleire menn som er opptekne av likestilling og barneoppseding, men desse mennene slit med å koma til orde innanfor kulturen dei tilhøyrer. Slike menn blir raskt stempla som svake. Det finst menn som gjerne vil vera med på å oppseda borna, men som ikkje får lov av kona eller ekskona.
Eg har hatt fleire samtalar med somaliske Mo. Han er far til fem born. Han er ein hardtarbeidande mann som er oppteken av å forsørgja seg sjølv og familien. Mo skammar seg over somaliske vener som utnyttar det norske velferdssystemet. Friske kvinner og menn som vert «forsørgde av Nav». Mo har også ei kone som nektar å arbeida. «Kvifor skal eg arbeida og slita meg ut når eg kan gå heime og få pengar», spør ho. Kona til Mo vil at dei skal skilja seg i det norske folkeregisteret slik at ho på papiret vert einsleg mor og kan få ekstra stønader frå Nav. Ei slik løysing er heilt uaktuell for Mo.
Eg vert glad når eg møter fedrar som Mo. Fedrar som arbeider for å forsørgja familien sin, som ikkje utnyttar Nav, og som er saman med borna sine – som leikar med dei og følgjer dei opp. Det er vondt å sjå at kona hans ikkje set pris på han og det han gjer. Menn som Mo vert latterleggjorde og mobba av andre menn. Dei får ofte høyra at dei vert kontrollerte av kvinner eller har vorte for norske. Fedrar som Mo vert fort stempla som lite maskuline, som svake og puslete. Mo har sagt til kona si at han ikkje ønskjer fleire born. Han meiner det held med fem, men kona hans nektar å bruka prevensjon. Ho seier at dei må ta imot dei borna Gud vil gje dei.
I æreskulturen er det vanleg at mannen og familien hans ønskjer og forventar så mange born som råd. Men det kan sjå ut som det skjer eit generasjonsskifte no. Dei som etablerer seg no, ønskjer ikkje så mange born som foreldregenerasjonen. Eg håper og trur at fleire menn snart vil ta ansvar for borna og familien sin.
Eg meiner det er ekte menn som oppsedar og leikar med borna sine. Friske og ressurssterke menn forsørgjer familien sin. Ekte menn stiller opp for familien, dei stikk ikkje av frå ekskone og born. Det er viktig å hugsa at æreskulturen også råkar menn. Det er menn som Mo vi må støtta, det er menn som han som er gode førebilete.
Amal Aden
Amal Aden er forfattar og føredragshaldar og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I integreringsdebatten høyrer vi ofte om kvinner som slit, kvinner som oppsedar born åleine, og fedrar som er fråverande. Eg har sjølv skrive og snakka med mange kvinner som har store utfordringar i kvardagen. Eg har møtt mange born og ungdommar som fortel om fedrar som aldri stiller opp.
I mange kulturar er det mødrene som har hovudansvaret for å oppseda borna. I dei tilfella der mor og far skil seg, vert borna buande hos mor, og mange fedrar sluttar heilt å ha kontakt med borna sine. Mange mødrer må klara seg heilt på eiga hand etter ei skilsmisse, utan hjelp frå barnefaren. Tilbake sit ei mor som aldri får avlasting, og som må klara seg heilt på eiga hand. Ofte gifter faren seg raskt med ei ny kvinne etter skilsmissa og får nye born med henne. Mange ungdommar fortel meg at dei har halvsysken dei aldri har møtt, sidan dei har mist all kontakt med faren.
Men biletet er ikkje heilt svartkvitt. Det er ikkje berre kvinner som er offer i æreskulturar. Det finst tallause gutar og menn som prøver å lausriva seg frå æreskulturen. Det finst fleire og fleire menn som er opptekne av likestilling og barneoppseding, men desse mennene slit med å koma til orde innanfor kulturen dei tilhøyrer. Slike menn blir raskt stempla som svake. Det finst menn som gjerne vil vera med på å oppseda borna, men som ikkje får lov av kona eller ekskona.
Eg har hatt fleire samtalar med somaliske Mo. Han er far til fem born. Han er ein hardtarbeidande mann som er oppteken av å forsørgja seg sjølv og familien. Mo skammar seg over somaliske vener som utnyttar det norske velferdssystemet. Friske kvinner og menn som vert «forsørgde av Nav». Mo har også ei kone som nektar å arbeida. «Kvifor skal eg arbeida og slita meg ut når eg kan gå heime og få pengar», spør ho. Kona til Mo vil at dei skal skilja seg i det norske folkeregisteret slik at ho på papiret vert einsleg mor og kan få ekstra stønader frå Nav. Ei slik løysing er heilt uaktuell for Mo.
Eg vert glad når eg møter fedrar som Mo. Fedrar som arbeider for å forsørgja familien sin, som ikkje utnyttar Nav, og som er saman med borna sine – som leikar med dei og følgjer dei opp. Det er vondt å sjå at kona hans ikkje set pris på han og det han gjer. Menn som Mo vert latterleggjorde og mobba av andre menn. Dei får ofte høyra at dei vert kontrollerte av kvinner eller har vorte for norske. Fedrar som Mo vert fort stempla som lite maskuline, som svake og puslete. Mo har sagt til kona si at han ikkje ønskjer fleire born. Han meiner det held med fem, men kona hans nektar å bruka prevensjon. Ho seier at dei må ta imot dei borna Gud vil gje dei.
I æreskulturen er det vanleg at mannen og familien hans ønskjer og forventar så mange born som råd. Men det kan sjå ut som det skjer eit generasjonsskifte no. Dei som etablerer seg no, ønskjer ikkje så mange born som foreldregenerasjonen. Eg håper og trur at fleire menn snart vil ta ansvar for borna og familien sin.
Eg meiner det er ekte menn som oppsedar og leikar med borna sine. Friske og ressurssterke menn forsørgjer familien sin. Ekte menn stiller opp for familien, dei stikk ikkje av frå ekskone og born. Det er viktig å hugsa at æreskulturen også råkar menn. Det er menn som Mo vi må støtta, det er menn som han som er gode førebilete.
Amal Aden
Amal Aden er forfattar og føredragshaldar og fast skribent i Dag og Tid.
Mo har sagt til kona si at han ikkje ønskjer fleire born.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.