I skammekroken
Justisdepartementet har på ny plassert seg sjølv i skammekroken når det gjeld offentleg innsyn.
Per-Willy Amundsen er sjef for Justis- og beredskapsdepartementet, som ikkje følgjer lover og reglar.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kommentar
vidar@dagogtid.no
Sist veke la Riksrevisjonen fram ein granskingsrapport som peika ut Justis- og beredskapsdepartementet til ein versting mellom departementa for sviktande journalføring og ope innsyn. I januar i år kom Norsk Presseforbund med ein rapport med same konklusjon.
Dette vitnar om at departementet ingenting har lært, og at dei manglar vilje til å fylgje lover og retningsliner som dei er pålagde å fylgje. At det er Justisdepartementet, som sjølv har ansvaret for handhevinga av offentleglova, gjer det ekstra ille.
Det går ei line frå Sivilombodsmannens alvorlege granskingsrapport som vart send Stortinget i februar 1998, og fram til i dag.
I 1998 sendte Sivilombodsmannen særskild melding til Stortinget om forholda i Justisdepartementet etter å ha granska praktiseringa av offentleglova i departementet. I meldinga peika ombodsmannen på ei rekke lovbrot frå departementet si side. I eit svar til ombodsmannen medan granskinga pågjekk, opplyste departementet at ein «umiddelbart (vil) ta initiativ for å forbedre avdelingenes rutiner».
«Jeg forutsetter at dette er blitt gjort», skreiv ombodsmannen i meldinga som vart sendt til Stortinget. Så feil kan ein ta.
Hausten 2015 avslørte Dag og Tid at Justisdepartementet unnlét å journalføre ei rad dokument i saka om den famøse skrytevideoen som dåverande justisminister Anders Anundsen fekk laga før kommunevalet. Etter klager fekk departementet påtale frå både Sivilombodsmannen og Arkivverket. Justisministeren lova bot og betring. Heller ikkje det heldt stikk.
Dette betyr at begge kontrollinstansane til Stortinget – Sivilombodsmannen og Riksrevisjonen – har konstatert at Justisdepartementet trassar klare lovpålegg og føringar frå Stortinget.
At ein ikkje har evna og viljen til å forbetre seg, får vi berre notere oss. Dei risikerer ingenting så lenge det ikkje finst sanksjonsmiddel overfor den som bryt offentleglova og offentlegprinsippet. Når Arkivverket, som har tilsynsansvar for journalføring og arkivering, heller ikkje er betre, men tvert om i ein lang periode siste år var endå verre enn Justisdepartementet når det gjeld journalføring, slik Dag og Tid har påvist tidlegare i år, kan Justisdepartementet ta det med ro.
Alle justisministrane etter 1998 må dela ansvaret for denne ukulturen i departementet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kommentar
vidar@dagogtid.no
Sist veke la Riksrevisjonen fram ein granskingsrapport som peika ut Justis- og beredskapsdepartementet til ein versting mellom departementa for sviktande journalføring og ope innsyn. I januar i år kom Norsk Presseforbund med ein rapport med same konklusjon.
Dette vitnar om at departementet ingenting har lært, og at dei manglar vilje til å fylgje lover og retningsliner som dei er pålagde å fylgje. At det er Justisdepartementet, som sjølv har ansvaret for handhevinga av offentleglova, gjer det ekstra ille.
Det går ei line frå Sivilombodsmannens alvorlege granskingsrapport som vart send Stortinget i februar 1998, og fram til i dag.
I 1998 sendte Sivilombodsmannen særskild melding til Stortinget om forholda i Justisdepartementet etter å ha granska praktiseringa av offentleglova i departementet. I meldinga peika ombodsmannen på ei rekke lovbrot frå departementet si side. I eit svar til ombodsmannen medan granskinga pågjekk, opplyste departementet at ein «umiddelbart (vil) ta initiativ for å forbedre avdelingenes rutiner».
«Jeg forutsetter at dette er blitt gjort», skreiv ombodsmannen i meldinga som vart sendt til Stortinget. Så feil kan ein ta.
Hausten 2015 avslørte Dag og Tid at Justisdepartementet unnlét å journalføre ei rad dokument i saka om den famøse skrytevideoen som dåverande justisminister Anders Anundsen fekk laga før kommunevalet. Etter klager fekk departementet påtale frå både Sivilombodsmannen og Arkivverket. Justisministeren lova bot og betring. Heller ikkje det heldt stikk.
Dette betyr at begge kontrollinstansane til Stortinget – Sivilombodsmannen og Riksrevisjonen – har konstatert at Justisdepartementet trassar klare lovpålegg og føringar frå Stortinget.
At ein ikkje har evna og viljen til å forbetre seg, får vi berre notere oss. Dei risikerer ingenting så lenge det ikkje finst sanksjonsmiddel overfor den som bryt offentleglova og offentlegprinsippet. Når Arkivverket, som har tilsynsansvar for journalføring og arkivering, heller ikkje er betre, men tvert om i ein lang periode siste år var endå verre enn Justisdepartementet når det gjeld journalføring, slik Dag og Tid har påvist tidlegare i år, kan Justisdepartementet ta det med ro.
Alle justisministrane etter 1998 må dela ansvaret for denne ukulturen i departementet.
At det er Justisdepartementet, som sjølv har ansvaret for handhevinga av
offentleglova, gjer
dette ekstra ille.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.