Kommentar

Fagre nye koronaverd

For å verkeleggjere draumen vår om aldri å verte sjuke og døy tok staten fridomen frå oss, og vi bukka og takka.

Statsrådar pg helsetopper på den daglige pressekonferansen med oppdatering om koronavirus-situasjonen.
Statsrådar pg helsetopper på den daglige pressekonferansen med oppdatering om koronavirus-situasjonen.
Publisert Sist oppdatert

Når koronaepidemien vonleg søkk ned til ein sesonginfluensa om eit eller to år, vil vi ikkje vere dei same som før. Vi kjem til å ha meir angst i oss, den sosiale omgangen vil skje i meir lukka sirklar, samfunnslivet vil vere sterkare digitalisert, og vi vil vere betre tilpassa eit liv med mindre fridom og meir overvaking.

Angsten, isolatet og digitaliseringa vil ikkje berre bremse epidemien, men også svekkje den demokratiske ålmenta og dei frie samkomene. Det vil bli mindre spontan og open samtale til vern mot allslags diktat, og fridomen til forsamling og organisering vil verte mindre nytta. Meir vil skje på skjermane og mindre i røynda.

Når arena etter arena for samkome, kultur og samtale no vert stengde eller innskrenka, lir den frie ålmenta som ligg til grunn for ikkje berre folkestyret, men for den intellektuelle og kunstnarlege utviklinga og samhandlinga òg. I staden for å vekse med utfordringane i tida vert vi øvde i å leve som om vi budde i eit langt mindre fritt samfunn enn vi gjer.

Unnatakstilstanden

Heile byar har vore sette i karantene før. Men den friviljuge nedlåsinga av heile samfunn og verdsdelar som vi kastar oss inn i no, er noko uhøyrd. Den totalitære kinesiske staten fekk kontroll med virusutbrotet gjennom knallharde tiltak som vi trudde liberale statar korkje kunne eller ville tvinge på frie borgarar. Store byområde med millionar av menneske vart hermetisk lukka frå omverda, slik dette vart gjort i eldre tider, til dømes då København og Helsingør vart avsperra under den store pesten i 1710 og soldatar hadde ordre om å skyte dei som freista å rømme. Slikt kan ikkje vi gjere i vestlege, liberale samfunn, trudde vi.

Berre veker seinare gjekk vi i friviljug husarrest over heile den såkalla frie verda. Over natta gav vi frå oss grunnleggjande rettar som rørslefridom og forsamlingsfridom og lét staten avgjere kvar vi skulle reise, og kven vi skulle ha omgang med. Vi skilde besteforeldre frå barnebarn og lét foreldra våre døy i einsemd. Forsamlingar på meir enn fem menneske vart forbodne. Over store delar av Europa vart heile folket sett i husarrest. I Noreg nekta styresmaktene oss å bu på våre eigne fritidsbustader. Skular og universitet vart stengde. Kyrkjene stod lukka gjennom påskehøgtida for fyrste gong i historia. I dei elles så travle byane var gatene tommare enn rett føre eit varsla bombeåtak.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement