HANDKE-DEBATTEN
Kaj Skagen skriver i Dag og Tid 17. oktober: «Men når menneske som ikkje sjølve kallar seg fascistar, som tydeleg kunngjer at dei er liberale demokratar, (...) vert offentleg uthengde som fascistar på grunnlag av andre folks skjønsvurderingar av kva dei eigenleg og djupast sett er, då slår immunforsvaret mitt for idéar full alarm.»
Det er lett å forstå – og sympatisere med – en slik reaksjon. Men den bygger på noen uklare forutsetninger. For det første er det kun demonstrantene utafor Nationaltheatret som har kalt Peter Handke fascist, og flere av disse har offentlig beklaget dette. For det andre, og det er dette striden står om: Hva er det Peter Handke har erklært seg som, offentlig? Hva har han sagt, og hva har han gjort? Hvordan tolkes dette i konkrete sammenhenger, og bør det i så fall diskvalifisere ham fra Ibsenprisen?
Skagens viktigste bidrag er kanskje å påpeke hvordan Handke sannsynligvis lot seg radikalisere i løpet av debatten om Vinterreise / Rettferdighet for Serbia. Forfatterens standpunkt var ennå ikke statisk. Likevel er Handke selv, i mine øyne, hovedansvarlig for polariseringa av debatten. Vi må heller ikke glemme at teksten ble publisert mens tsjetnikene – de serbiske fascistene – fremdeles okkuperte Grbavica, midt inne i Sarajevo.
Et nøkkelavsnitt i boka er dette, som Skagen gjengir slik: «Lat oss halda fast på dei vonde fakta, det er rett. Men skal det verta fred, trengst det like mykje som fakta (...) ei tilskunding til felles minne, dette som er det einaste som kan skape forsoning, det som berre kan skje i og med den andre og felles barndomen.»
Skagen hevder helt korrekt at jeg påstår det motsatte av ordlyden, nemlig at Handke ser bort fra de «onde fakta». I likhet med store deler av den tyske kritikken leser jeg dette avsnittet som uttrykk for den paraleptiske tendensen i Handkes skrivemåte: Jeg legger større vekt på hva forfatteren gjør enn på hva han sier. Hvis det er noe Peter Handke har demonstrert gjennom et langt liv som forfatter, må det være at det å holde fast ved noe, det betyr å skrive det ned. I dette tilfellet gjør han ikke det. Han gjør det motsatte. Selvmotsigelsen ligger i teksten, ikke i min lesning av den.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
