– Kunne ikkje forsvarast
Premissane Ap og Sp hadde for regjeringsforhandlingane, peika i feil retning, seier
Ingrid Fiskaa i SV. Ho meiner SV har betre sjanse for politisk gjennomslag på Stortinget.
SV-leiar Audun Lysbakken var klar til å forhandle førre veke, men etter fem dagar med regjeringssonderingar, reiste han frå Ap, Sp og dei komande regjeringsforhandlingane.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Samtalen
Ingrid Fiskaa
leiar i Rogaland SV og ny stortingsrepresentant
Aktuelt
SVs exit frå
regjeringssamtalane
Samtalen
Ingrid Fiskaa
leiar i Rogaland SV og ny stortingsrepresentant
Aktuelt
SVs exit frå
regjeringssamtalane
eva@dagogtid.no
«Vi er svært skuffa», sa Audun Lysbakken då Sosialistisk Venstreparti trekte seg frå regjeringssonderingane med Senterpartiet og Arbeidarpartiet etter fem dagar.
Vi har snakka med Ingrid Fiskaa, leiar i Rogaland SV og nyvald stortingsrepresentant.
– Kva synest du om at SV no ikkje vert med i regjeringsforhandlingane?
– Eg er skuffa over at Ap og Sp ikkje ønskte ein reell ny politisk kurs for Noreg. Det handlar om å ta veljarane våre på alvor, og dei har ønskt ein raudgrøn kurs med offensiv miljøpolitikk og kraftfull omfordelingspolitikk. Dette såg ikkje ut til å verte eit regjeringsgrunnlag i tråd med det.
– De var klare til å starte forhandlingar alt førre veke, då Sp insisterte på sonderingar fyrst. Men så etter ei veke snudde det. Kva skjedde?
– Det handlar om premissane dei andre partia ville leggje for forhandlingane. Vi meiner dei peika i feil retning, både på fordelingsfeltet og på miljøfeltet. Det var heilskapen i det som var inngangsbilletten til forhandlingar, som vi meiner ikkje er i tråd med ein ny politisk kurs.
– Som det minste partiet i ei regjering ville de vel fått forståing frå veljarane om de ikkje fekk gjennomslag for all primærpolitikken?
– Det handla ikkje om gjennomslag for primærpolitikk. Vi veit òg at vi må kompromisse i eit samarbeid, men når retninga ser ut til å vere feil eller ikkje god nok, er det ikkje grunnlag for eit raudgrønt regjeringssamarbeid.
– Kor mykje av dette handla om oljepolitikken?
– Det var fleire felt som var oppe. Olje var berre eitt av dei, og det var heilskapen i temaa som var oppe, som gjorde at dette ikkje kunne forsvarast.
– Er det brei semje i SV om avgjerda?
– Ja, eg oppfattar at det var både eit samla landsstyre og ei samla stortingsgruppe.
– Korleis kan de få gjennomslag for meir av politikken dykkar i Stortinget?
– Vi trur sjansen for gjennomslag er mykje betre i Stortinget. SV er partiet det er mest sannsynleg at regjeringa må vende seg til for å få fleirtal.
– Men når de ikkje har fått gjennomslag hjå Ap og Sp i regjeringssonderingar, kvifor skal de få det i Stortinget?
– Høva for gjennomslag for ei verkeleg politisk kursendring er større når debatten vert teken i opne rom enn bak lukka dører. I Stortinget kan vi dra nytte av den offentlege debatten og krafta til fagrørsla, miljørørsla og andre politiske organisasjonar vi samarbeider tett med og deler viktige mål med.
– Kan du gje døme på saker de trur de får større gjennomslag for i Stortinget?
– Standpunktet vårt om å avvikle den kommersielle bemanningsbransjen, til dømes. Det har brei støtte i fagrørsla, særleg på grunnplanet i Fellesforbundet og i andre større forbund i LO. Der trur vi det vil vere lettare å få gjennomslag når vi har dei på laget i staden for å prøve å spikre vasne kompromiss på bakrommet med eit Ap som ikkje er viljug til å gjere det som trengst for å rydde opp i arbeidslivet. Eit anna døme er landbrukspolitikken, der det er sterkt behov for ein reell snuoperasjon. Den erkjenninga finst overalt på grunnplanet i Bondelaget og i Bonde- og småbrukarlaget, men har ikkje heilt nådd toppen i Sp-leiinga. Sp kom seint på banen då vi gjekk inn for å tette inntektsgapet til bøndene i løpet av fire år.
– Opplevde de Ap eller Sp som hardast i sonderingane?
– Eg oppfatta det som at ingen av dei ønskte å kome oss i møte på områda som er viktige for veljarane våre.
– De er ikkje redde regjeringa no kan drive såkalla slalåmkøyring i Stortinget og skaffe fleirtal med høgresida i dei sakene de er usamde med dei i?
– Vil dei gjere det tydeleg for alle at dei ikkje ønskjer kursendring, men berre ein vassen sentrumspolitikk og å kunne samarbeide i alle retningar, er det opp til dei. Men det trur eg mange av veljarane deira kjem til å reagere sterkt på.
– Når de etter åtte år med høgrestyre vel å ikkje gå med i ei regjering med Sp og Ap, kva regjeringsalternativ kan SV då gå med i?
– Vi er villige til å forhandle med Ap og Sp på eit seinare tidspunkt, men føresetnaden er at ein då startar med blanke ark og ikkje legg dei premissane til grunn som dei ønskte no.
– De er ikkje redde veljarane vil straffe dykk for å ikkje nytte høvet til å kome i regjeringsposisjon?
– Vi har heile tida sagt at det er politikken som er avgjerande, ikkje posisjonane. Den bodskapen trur eg har vore veldig klar for dei som har røysta SV. Det er gjennomslag i miljøpolitikken og fordelingspolitikken som er avgjerande for oss, ikkje å køyre rundt i svarte bilar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
eva@dagogtid.no
«Vi er svært skuffa», sa Audun Lysbakken då Sosialistisk Venstreparti trekte seg frå regjeringssonderingane med Senterpartiet og Arbeidarpartiet etter fem dagar.
Vi har snakka med Ingrid Fiskaa, leiar i Rogaland SV og nyvald stortingsrepresentant.
– Kva synest du om at SV no ikkje vert med i regjeringsforhandlingane?
– Eg er skuffa over at Ap og Sp ikkje ønskte ein reell ny politisk kurs for Noreg. Det handlar om å ta veljarane våre på alvor, og dei har ønskt ein raudgrøn kurs med offensiv miljøpolitikk og kraftfull omfordelingspolitikk. Dette såg ikkje ut til å verte eit regjeringsgrunnlag i tråd med det.
– De var klare til å starte forhandlingar alt førre veke, då Sp insisterte på sonderingar fyrst. Men så etter ei veke snudde det. Kva skjedde?
– Det handlar om premissane dei andre partia ville leggje for forhandlingane. Vi meiner dei peika i feil retning, både på fordelingsfeltet og på miljøfeltet. Det var heilskapen i det som var inngangsbilletten til forhandlingar, som vi meiner ikkje er i tråd med ein ny politisk kurs.
– Som det minste partiet i ei regjering ville de vel fått forståing frå veljarane om de ikkje fekk gjennomslag for all primærpolitikken?
– Det handla ikkje om gjennomslag for primærpolitikk. Vi veit òg at vi må kompromisse i eit samarbeid, men når retninga ser ut til å vere feil eller ikkje god nok, er det ikkje grunnlag for eit raudgrønt regjeringssamarbeid.
– Kor mykje av dette handla om oljepolitikken?
– Det var fleire felt som var oppe. Olje var berre eitt av dei, og det var heilskapen i temaa som var oppe, som gjorde at dette ikkje kunne forsvarast.
– Er det brei semje i SV om avgjerda?
– Ja, eg oppfattar at det var både eit samla landsstyre og ei samla stortingsgruppe.
– Korleis kan de få gjennomslag for meir av politikken dykkar i Stortinget?
– Vi trur sjansen for gjennomslag er mykje betre i Stortinget. SV er partiet det er mest sannsynleg at regjeringa må vende seg til for å få fleirtal.
– Men når de ikkje har fått gjennomslag hjå Ap og Sp i regjeringssonderingar, kvifor skal de få det i Stortinget?
– Høva for gjennomslag for ei verkeleg politisk kursendring er større når debatten vert teken i opne rom enn bak lukka dører. I Stortinget kan vi dra nytte av den offentlege debatten og krafta til fagrørsla, miljørørsla og andre politiske organisasjonar vi samarbeider tett med og deler viktige mål med.
– Kan du gje døme på saker de trur de får større gjennomslag for i Stortinget?
– Standpunktet vårt om å avvikle den kommersielle bemanningsbransjen, til dømes. Det har brei støtte i fagrørsla, særleg på grunnplanet i Fellesforbundet og i andre større forbund i LO. Der trur vi det vil vere lettare å få gjennomslag når vi har dei på laget i staden for å prøve å spikre vasne kompromiss på bakrommet med eit Ap som ikkje er viljug til å gjere det som trengst for å rydde opp i arbeidslivet. Eit anna døme er landbrukspolitikken, der det er sterkt behov for ein reell snuoperasjon. Den erkjenninga finst overalt på grunnplanet i Bondelaget og i Bonde- og småbrukarlaget, men har ikkje heilt nådd toppen i Sp-leiinga. Sp kom seint på banen då vi gjekk inn for å tette inntektsgapet til bøndene i løpet av fire år.
– Opplevde de Ap eller Sp som hardast i sonderingane?
– Eg oppfatta det som at ingen av dei ønskte å kome oss i møte på områda som er viktige for veljarane våre.
– De er ikkje redde regjeringa no kan drive såkalla slalåmkøyring i Stortinget og skaffe fleirtal med høgresida i dei sakene de er usamde med dei i?
– Vil dei gjere det tydeleg for alle at dei ikkje ønskjer kursendring, men berre ein vassen sentrumspolitikk og å kunne samarbeide i alle retningar, er det opp til dei. Men det trur eg mange av veljarane deira kjem til å reagere sterkt på.
– Når de etter åtte år med høgrestyre vel å ikkje gå med i ei regjering med Sp og Ap, kva regjeringsalternativ kan SV då gå med i?
– Vi er villige til å forhandle med Ap og Sp på eit seinare tidspunkt, men føresetnaden er at ein då startar med blanke ark og ikkje legg dei premissane til grunn som dei ønskte no.
– De er ikkje redde veljarane vil straffe dykk for å ikkje nytte høvet til å kome i regjeringsposisjon?
– Vi har heile tida sagt at det er politikken som er avgjerande, ikkje posisjonane. Den bodskapen trur eg har vore veldig klar for dei som har røysta SV. Det er gjennomslag i miljøpolitikken og fordelingspolitikken som er avgjerande for oss, ikkje å køyre rundt i svarte bilar.
– I Stortinget kan vi dra nytte av den offent-
lege debatten.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.