Ingen alarm frå forskingsfronten
Er auken i barneautisme reell eller ikkje? Forskinga har førebels ikkje noko svar.
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Man er født autist
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Les også
Den merkelege samanhengen mellom migrasjon og autisme
Les også
Datateknologi som nettbrett blir ofte framheva som eit nyttig hjelpemiddel for barn med autisme. Men kan skjermbruk i dei første leveåra òg medverke til at barn kan utvikle autisme?
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismeforsking utan svar
Les også
Illlustrasjon: / NTB
Viktigare å spreie kunnskap om autisme enn å leite etter årsaker
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismebølgja som ingen forstår
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Man er født autist
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Les også
Den merkelege samanhengen mellom migrasjon og autisme
Les også
Datateknologi som nettbrett blir ofte framheva som eit nyttig hjelpemiddel for barn med autisme. Men kan skjermbruk i dei første leveåra òg medverke til at barn kan utvikle autisme?
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismeforsking utan svar
Les også
Illlustrasjon: / NTB
Viktigare å spreie kunnskap om autisme enn å leite etter årsaker
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismebølgja som ingen forstår
peranders@dagogtid.no
Denne saka er i hovudsak bygd på observasjonane til folk som jobbar klinisk med barneautisme. Men det klart viktigaste forskingsmiljøet på autisme i Noreg er knytt til Autismestudien, eit samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Nic Waals Institutt. Arbeidet har pågått i 20 år, og forskarane har mellom anna nytta data frå Mor og barn-undersøkinga til å leite etter årsaker til autisme. Fram til 2018 var Columbia University partnar i det som da heitte ABC-studien, og National Institutes of Health i USA satsa 13 millionar dollar på arbeidet. Dette er av dei største forskingsprosjekta på autisme i verda og har resultert i ei lang rekkje vitskaplege artiklar.
Ein kunne tenkt seg at mangedoblinga i talet på barn med autismediagnose i Noreg dei siste åra burde vere eit viktig tema for Autismestudien og gje grunn til rope varsko om utviklinga. Det ser ikkje ut til å vere tilfelle. På nettsida til studien heiter det kort og greitt: «Vi har anslått at ca. 1,5 % av norske barn får en autismediagnose før de når voksen alder.»
«Økt bevissthet»
I haust har Dag og Tid hatt ei e-postutveksling med Alexandra Havdahl, leiar for Autismestudien og forskar ved FHI, om moglege forklaringar på auken i talet på barn med autismediagnose i Noreg. Svara vi fekk, var på line med dei gjengs forklaringane som alt er nemnde: Det handlar om merksemd og diagnostikk, ikkje reell auke. 18. september skreiv Havdahl mellom anna: «De viktigste forklaringene på økningen i forekomst ser ut til å være økt oppmerksomhet og gjenkjenning av tegn på autisme og forbedrede metoder for tidlig identifisering, i tillegg til utvidelsen av diagnosekriteriene.»
14. oktober skreiv ho: «Det behøves forskning på hva som kan forklare økningen. Blant faktorer som kan ha bidratt: Økt bevissthet om tidlige tegn på autisme i samfunnet og blant foreldre, barnehageansatte og helsestasjonsansatte kan ha bidratt til flere og tidligere henvisninger. Økt kjennskap til autisme i spesialisthelsetjenesten der autisme utredes kan ha bidratt til økt identifisering og diagnostisering av autisme.»
Denne veka bad Dag og Tid om å få intervjue Havdahl om observasjonane til fagfolka ved OUS, Ahus og St. Olavs hospital. Vi viste til kjeldene som er siterte i denne artikkelen: ei rekkje erfarne klinikarar som meiner dei fleste barna som får autismediagnosen no, ville fått same diagnose for ti eller tjue år sidan, fordi åtferda er så sterkt avvikande. «Dette er i strid med den gjengs framstillinga av auken i førekomst av barneautisme, og det er vanskeleg å sameine med den forståinga av autisme som FHI har som utgangspunkt. Det er dette eg gjerne vil spørje deg om», skreiv Dag og Tid på e-post til Havdahl.
Ikkje så usamd
Alexandra Havdahl hadde ikkje tid til noko telefonintervju denne veka, men skreiv på e-post onsdag kveld: «Jeg tror det er mer enighet enn du har fått inntrykk av. Vi observerer en stor økning i autismediagnoser, spesielt i årene etter pandemien. Det er usikkert hva økningen skyldes. Det er sannsynligvis flere faktorer som spiller inn. Tidligere henvisning og bedre identifisering kan antas å være del av forklaringen, men altså bare en del», skriv Havdahl. Ho viser mellom anna til ein FHI-studie som syner at barn av foreldre med innvandrarbakgrunn er overrepresenterte blant barn med autismediagnosar.
«Vi holder på med å undersøke hvor mye av økningen i autismediagnoser som ikke kan forklares av bedre identifisering, og vi undersøker hvilke andre faktorer som bidrar til å forklare økningen. Det er et stort arbeid så det vil ta noe tid før vi har resultater klare. Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med flere kliniske fagmiljøer i Norge og representanter fra brukerinvolveringsprosjektet», skriv Havdahl.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
Denne saka er i hovudsak bygd på observasjonane til folk som jobbar klinisk med barneautisme. Men det klart viktigaste forskingsmiljøet på autisme i Noreg er knytt til Autismestudien, eit samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Nic Waals Institutt. Arbeidet har pågått i 20 år, og forskarane har mellom anna nytta data frå Mor og barn-undersøkinga til å leite etter årsaker til autisme. Fram til 2018 var Columbia University partnar i det som da heitte ABC-studien, og National Institutes of Health i USA satsa 13 millionar dollar på arbeidet. Dette er av dei største forskingsprosjekta på autisme i verda og har resultert i ei lang rekkje vitskaplege artiklar.
Ein kunne tenkt seg at mangedoblinga i talet på barn med autismediagnose i Noreg dei siste åra burde vere eit viktig tema for Autismestudien og gje grunn til rope varsko om utviklinga. Det ser ikkje ut til å vere tilfelle. På nettsida til studien heiter det kort og greitt: «Vi har anslått at ca. 1,5 % av norske barn får en autismediagnose før de når voksen alder.»
«Økt bevissthet»
I haust har Dag og Tid hatt ei e-postutveksling med Alexandra Havdahl, leiar for Autismestudien og forskar ved FHI, om moglege forklaringar på auken i talet på barn med autismediagnose i Noreg. Svara vi fekk, var på line med dei gjengs forklaringane som alt er nemnde: Det handlar om merksemd og diagnostikk, ikkje reell auke. 18. september skreiv Havdahl mellom anna: «De viktigste forklaringene på økningen i forekomst ser ut til å være økt oppmerksomhet og gjenkjenning av tegn på autisme og forbedrede metoder for tidlig identifisering, i tillegg til utvidelsen av diagnosekriteriene.»
14. oktober skreiv ho: «Det behøves forskning på hva som kan forklare økningen. Blant faktorer som kan ha bidratt: Økt bevissthet om tidlige tegn på autisme i samfunnet og blant foreldre, barnehageansatte og helsestasjonsansatte kan ha bidratt til flere og tidligere henvisninger. Økt kjennskap til autisme i spesialisthelsetjenesten der autisme utredes kan ha bidratt til økt identifisering og diagnostisering av autisme.»
Denne veka bad Dag og Tid om å få intervjue Havdahl om observasjonane til fagfolka ved OUS, Ahus og St. Olavs hospital. Vi viste til kjeldene som er siterte i denne artikkelen: ei rekkje erfarne klinikarar som meiner dei fleste barna som får autismediagnosen no, ville fått same diagnose for ti eller tjue år sidan, fordi åtferda er så sterkt avvikande. «Dette er i strid med den gjengs framstillinga av auken i førekomst av barneautisme, og det er vanskeleg å sameine med den forståinga av autisme som FHI har som utgangspunkt. Det er dette eg gjerne vil spørje deg om», skreiv Dag og Tid på e-post til Havdahl.
Ikkje så usamd
Alexandra Havdahl hadde ikkje tid til noko telefonintervju denne veka, men skreiv på e-post onsdag kveld: «Jeg tror det er mer enighet enn du har fått inntrykk av. Vi observerer en stor økning i autismediagnoser, spesielt i årene etter pandemien. Det er usikkert hva økningen skyldes. Det er sannsynligvis flere faktorer som spiller inn. Tidligere henvisning og bedre identifisering kan antas å være del av forklaringen, men altså bare en del», skriv Havdahl. Ho viser mellom anna til ein FHI-studie som syner at barn av foreldre med innvandrarbakgrunn er overrepresenterte blant barn med autismediagnosar.
«Vi holder på med å undersøke hvor mye av økningen i autismediagnoser som ikke kan forklares av bedre identifisering, og vi undersøker hvilke andre faktorer som bidrar til å forklare økningen. Det er et stort arbeid så det vil ta noe tid før vi har resultater klare. Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med flere kliniske fagmiljøer i Norge og representanter fra brukerinvolveringsprosjektet», skriv Havdahl.
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Man er født autist
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Fleire artiklar
Mange vil nok finne ein feil på dette biletet. Men la meg forklare.
Foto: Dagfinn Nordbø
«Mange vil miste munn og mæle når eg slår frampå om kvitlauk i fårikålen.»
Kate Winslet spelar tittelrolla i ei sann historie om den banebrytande fotografen Lee Miller, som forlét eit glamorøst liv som modell for å dokumentera andre verdskrigen.
Foto: Filmweb.no
Det andre blikket
Den formeltru filmen om fotografen Lee Miller gjev eit velkome blikk på krig og kjønn.
Tormod Haugland, frå Radøy i Hordaland, forfattardebuterte som 32-åring og har sidan gitt ut ei lang rekke romanar, noveller, dikt og dramatikk.
Foto: Helge Skodvin
Livets dropar
Hauglands fabel pendlar mellom draum og røynd.
«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hvor original er «Moren» foran Munchmuseet?
Anna Fesun, «Guds moder», gjev «magisk hjelp» til hjelpelause og medvitslause ukrainarar – mot eit verdsleg vederlag.
Krig og psyke
Det er vanskeleg å vite om den nye «sigersplanen» som president Zelenskyj nyleg varsla, er ein verkeleg sigersplan eller berre ein ny freistnad på å kurere tungsinn i det ukrainske samfunnet.