JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Ikkje studert i Noreg

Det er fleire grunnar til at dei svenske tiaminstudiane kan ha interesse for norske naturforskarar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1536
20181109
1536
20181109

Også i Noreg har mange sjøfuglbestandar gått sterkt attende dei siste åra, inkludert ein del lokale ærfuglbestandar. Og også mange stader langs norskekysten har blåskjela forsvunne dei siste åra. Mykje av kystvatnet på norsk side av Skagerrak har dessutan opphav i Austersjøen, der dei svenske funna er gjorde. Dette gjer det tenkjeleg at fenomenet òg kan oppstå langs norskekysten.

Men til no har ingen forska på mogleg tiaminmangel i naturen i Noreg. Det er det på tide å gjere noko med, meiner Arne Follestad. Han er forskar ved Norsk institutt for naturforsking og har arbeidd mykje med ærfugl, mellom anna på Vega i Nordland.

– Vi ser at mange sjøfuglartar slit også i Noreg, og vi forstår ikkje alltid årsakene til nedgangen fullt ut. Eg synest vi bør følgje opp dei svenske studiane og sjå om tiaminmangelen kan spele inn på sjøfuglane i Noreg òg, seier Follestad.

– Om desse funna berre var gjorde i Austersjøen, kunne ein ha tenkt at det var eit lokalt miljøproblem. Men når forskarane har funne det same fenomenet på Island òg, kan det liggje ei meir universell årsak bak.

Mange stader langs norskekysten har det òg kome rapportar om at blåskjela blir borte dei siste åra. Havforskingsinstituttet har inga sikker forklaring på blåskjeldøden, men meiner det kan liggje fleire ulike årsaker bak, som sjukdom, lokal ureining eller genetiske endringar. Tiaminhypotesen er ikkje testa ut på blåskjel i Noreg.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Også i Noreg har mange sjøfuglbestandar gått sterkt attende dei siste åra, inkludert ein del lokale ærfuglbestandar. Og også mange stader langs norskekysten har blåskjela forsvunne dei siste åra. Mykje av kystvatnet på norsk side av Skagerrak har dessutan opphav i Austersjøen, der dei svenske funna er gjorde. Dette gjer det tenkjeleg at fenomenet òg kan oppstå langs norskekysten.

Men til no har ingen forska på mogleg tiaminmangel i naturen i Noreg. Det er det på tide å gjere noko med, meiner Arne Follestad. Han er forskar ved Norsk institutt for naturforsking og har arbeidd mykje med ærfugl, mellom anna på Vega i Nordland.

– Vi ser at mange sjøfuglartar slit også i Noreg, og vi forstår ikkje alltid årsakene til nedgangen fullt ut. Eg synest vi bør følgje opp dei svenske studiane og sjå om tiaminmangelen kan spele inn på sjøfuglane i Noreg òg, seier Follestad.

– Om desse funna berre var gjorde i Austersjøen, kunne ein ha tenkt at det var eit lokalt miljøproblem. Men når forskarane har funne det same fenomenet på Island òg, kan det liggje ei meir universell årsak bak.

Mange stader langs norskekysten har det òg kome rapportar om at blåskjela blir borte dei siste åra. Havforskingsinstituttet har inga sikker forklaring på blåskjeldøden, men meiner det kan liggje fleire ulike årsaker bak, som sjukdom, lokal ureining eller genetiske endringar. Tiaminhypotesen er ikkje testa ut på blåskjel i Noreg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen
Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis