Historisk naturavtale
Innan 2030 skal 30 prosent av verda vernast.
Les også
I 2019 publiserte ei gruppe forskarar ein rapport om dei økonomiske verdiane knytte til økosystemtenester frå Oslofjorden og tilstøytande strandsoner.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Kva er naturen verd?
Les også
Lågendeltaet naturreservat, her ved Lillehammer bru.
Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons
Business og biomangfald
Les også
Prins William plantar tre med elevar ved den britiske skulen Al-Khubairat i Al-Jubail Mangrove Park i Abu Dhabi i Dei arabiske emirata.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Natur som avleiingsmanøver?
Les også
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Ein fredsavtale med naturen
Les også
I 2019 publiserte ei gruppe forskarar ein rapport om dei økonomiske verdiane knytte til økosystemtenester frå Oslofjorden og tilstøytande strandsoner.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Kva er naturen verd?
Les også
Lågendeltaet naturreservat, her ved Lillehammer bru.
Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons
Business og biomangfald
Les også
Prins William plantar tre med elevar ved den britiske skulen Al-Khubairat i Al-Jubail Mangrove Park i Abu Dhabi i Dei arabiske emirata.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Natur som avleiingsmanøver?
Les også
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Ein fredsavtale med naturen
Verda har fått ein naturavtale etter at dei 196 partane i FNs biomangfaldskonvensjon (CBD) måndag klarte å einast om ein felles tekst. Det overordna målet i avtalen er å stogge og reversere tapet av natur innan 2030. Avtalen har 23 handlingsmål. Det mest ambisiøse er 30*30-målet, som inneber at 30 prosent av hav- og landareala i verda skal vernast innan 2030.
Alle måla skal nåast innan 2030. Dei viktigaste måla er:
l Beskytte og verne 30 prosent av hav- og landareala i verda
l Underleggje 30 prosent av øydelagde naturområde restaureringstiltak
l Skaffe minst 200 milliardar dollar årleg til finansiering av naturmangfaldstiltak (dobbelt så mykje som under klimaavtalen). 30 av desse milliardane skal komme frå industrilanda
l Innan 2025 skal partane ha kartlagt subsidiar som medfører naturskade. Desse skal kuttast med 500 milliardar dollar årleg innan 2030
l Redusere overforbruket kraftig
l Halvere overgjødsling og skadeverknad av insektmiddel
l Melde inn framdrift undervegs, på same vis som i Parisavtalen for klima. Evaluering skal skje på COP17 (i 2026) og COP19 (i 2030)
l Opprette «Naturens genbank», eit informasjonssystem med fri tilgang, og etablere eit avgiftssystem for bruk av data frå genbanken. Midlane skal gå til bevaring og restaurering av natur i fattige land.
Avtalen erkjenner rolla til urfolk og lokalsamfunn som vaktarar av natur. Avtalen må gjennomførast i tråd med urfolkskonvensjonen og menneskerettslovgivinga.
Lenge var det usikkert om det var mogleg å bli samde om ein avtale. Diskusjon om detaljar i teksten hadde teke altfor lang tid. Den nest siste dagen tok det kinesiske formannskapet affære og presenterte kompromissforslag på seks vanskelege tema: avtaleteksten, måle- og indikatorsystemet, finansieringa, genbanken, kunnskapsbygginga og gjennomføringsmekanismen.
Løysinga innebar noko lågare ambisjonar, men alle partar fekk litt av det dei hadde kjempa for undervegs. Somme punkt vart fjerna, og lengda i avtaleteksten vart redusert frå 14 til 11 sider. Den namibiske representanten sa på avslutninga av møtet: «Avtaleutkastet er godt balansert og gjer alle ulukkelege. Det er løyndommen bak semje i FN-systemet.»
Avtalen vart banka gjennom seint søndag natt, sjølv om Kongo prøvde å setje ned foten.
Toppmøtet vart flytta frå Kunming til Montreal på grunn av koronasituasjonen i Kina. Derfor er det lange namnet på avtalen Kunming–Montreal-avtalen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Verda har fått ein naturavtale etter at dei 196 partane i FNs biomangfaldskonvensjon (CBD) måndag klarte å einast om ein felles tekst. Det overordna målet i avtalen er å stogge og reversere tapet av natur innan 2030. Avtalen har 23 handlingsmål. Det mest ambisiøse er 30*30-målet, som inneber at 30 prosent av hav- og landareala i verda skal vernast innan 2030.
Alle måla skal nåast innan 2030. Dei viktigaste måla er:
l Beskytte og verne 30 prosent av hav- og landareala i verda
l Underleggje 30 prosent av øydelagde naturområde restaureringstiltak
l Skaffe minst 200 milliardar dollar årleg til finansiering av naturmangfaldstiltak (dobbelt så mykje som under klimaavtalen). 30 av desse milliardane skal komme frå industrilanda
l Innan 2025 skal partane ha kartlagt subsidiar som medfører naturskade. Desse skal kuttast med 500 milliardar dollar årleg innan 2030
l Redusere overforbruket kraftig
l Halvere overgjødsling og skadeverknad av insektmiddel
l Melde inn framdrift undervegs, på same vis som i Parisavtalen for klima. Evaluering skal skje på COP17 (i 2026) og COP19 (i 2030)
l Opprette «Naturens genbank», eit informasjonssystem med fri tilgang, og etablere eit avgiftssystem for bruk av data frå genbanken. Midlane skal gå til bevaring og restaurering av natur i fattige land.
Avtalen erkjenner rolla til urfolk og lokalsamfunn som vaktarar av natur. Avtalen må gjennomførast i tråd med urfolkskonvensjonen og menneskerettslovgivinga.
Lenge var det usikkert om det var mogleg å bli samde om ein avtale. Diskusjon om detaljar i teksten hadde teke altfor lang tid. Den nest siste dagen tok det kinesiske formannskapet affære og presenterte kompromissforslag på seks vanskelege tema: avtaleteksten, måle- og indikatorsystemet, finansieringa, genbanken, kunnskapsbygginga og gjennomføringsmekanismen.
Løysinga innebar noko lågare ambisjonar, men alle partar fekk litt av det dei hadde kjempa for undervegs. Somme punkt vart fjerna, og lengda i avtaleteksten vart redusert frå 14 til 11 sider. Den namibiske representanten sa på avslutninga av møtet: «Avtaleutkastet er godt balansert og gjer alle ulukkelege. Det er løyndommen bak semje i FN-systemet.»
Avtalen vart banka gjennom seint søndag natt, sjølv om Kongo prøvde å setje ned foten.
Toppmøtet vart flytta frå Kunming til Montreal på grunn av koronasituasjonen i Kina. Derfor er det lange namnet på avtalen Kunming–Montreal-avtalen.
Les også
I 2019 publiserte ei gruppe forskarar ein rapport om dei økonomiske verdiane knytte til økosystemtenester frå Oslofjorden og tilstøytande strandsoner.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Kva er naturen verd?
Les også
Lågendeltaet naturreservat, her ved Lillehammer bru.
Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons
Business og biomangfald
Les også
Prins William plantar tre med elevar ved den britiske skulen Al-Khubairat i Al-Jubail Mangrove Park i Abu Dhabi i Dei arabiske emirata.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Natur som avleiingsmanøver?
Les også
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Ein fredsavtale med naturen
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.