JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Historisk naturavtale

Innan 2030 skal 30 prosent av verda vernast.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2463
20221223
2463
20221223

Verda har fått ein naturavtale etter at dei 196 partane i FNs biomangfaldskonvensjon (CBD) måndag klarte å einast om ein felles tekst. Det overordna målet i avtalen er å stogge og reversere tapet av natur innan 2030. Avtalen har 23 handlingsmål. Det mest ambisiøse er 30*30-målet, som inneber at 30 prosent av hav- og landareala i verda skal vernast innan 2030.

Alle måla skal nåast innan 2030. Dei viktigaste måla er:

l Beskytte og verne 30 prosent av hav- og landareala i verda

l Underleggje 30 prosent av øydelagde naturområde restaureringstiltak

l Skaffe minst 200 milliardar dollar årleg til finansiering av naturmangfaldstiltak (dobbelt så mykje som under klimaavtalen). 30 av desse milliardane skal komme frå industrilanda

l Innan 2025 skal partane ha kartlagt subsidiar som medfører naturskade. Desse skal kuttast med 500 milliardar dollar årleg innan 2030

l Redusere overforbruket kraftig

l Halvere overgjødsling og skadeverknad av insektmiddel

l Melde inn framdrift undervegs, på same vis som i Parisavtalen for klima. Evaluering skal skje på COP17 (i 2026) og COP19 (i 2030)

l Opprette «Naturens genbank», eit informasjonssystem med fri tilgang, og etablere eit avgiftssystem for bruk av data frå genbanken. Midlane skal gå til bevaring og restaurering av natur i fattige land.

Avtalen erkjenner rolla til urfolk og lokalsamfunn som vaktarar av natur. Avtalen må gjennomførast i tråd med urfolkskonvensjonen og menneskerettslovgivinga.

Lenge var det usikkert om det var mogleg å bli samde om ein avtale. Diskusjon om detaljar i teksten hadde teke altfor lang tid. Den nest siste dagen tok det kinesiske formannskapet affære og presenterte kompromissforslag på seks vanskelege tema: avtaleteksten, måle- og indikatorsystemet, finansieringa, genbanken, kunnskapsbygginga og gjennomføringsmekanismen.

Løysinga innebar noko lågare ambisjonar, men alle partar fekk litt av det dei hadde kjempa for undervegs. Somme punkt vart fjerna, og lengda i avtaleteksten vart redusert frå 14 til 11 sider. Den namibiske representanten sa på avslutninga av møtet: «Avtaleutkastet er godt balansert og gjer alle ulukkelege. Det er løyndommen bak semje i FN-systemet.»

Avtalen vart banka gjennom seint søndag natt, sjølv om Kongo prøvde å setje ned foten.

Toppmøtet vart flytta frå Kunming til Montreal på grunn av koronasituasjonen i Kina. Derfor er det lange namnet på avtalen Kunming–Montreal-avtalen.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Verda har fått ein naturavtale etter at dei 196 partane i FNs biomangfaldskonvensjon (CBD) måndag klarte å einast om ein felles tekst. Det overordna målet i avtalen er å stogge og reversere tapet av natur innan 2030. Avtalen har 23 handlingsmål. Det mest ambisiøse er 30*30-målet, som inneber at 30 prosent av hav- og landareala i verda skal vernast innan 2030.

Alle måla skal nåast innan 2030. Dei viktigaste måla er:

l Beskytte og verne 30 prosent av hav- og landareala i verda

l Underleggje 30 prosent av øydelagde naturområde restaureringstiltak

l Skaffe minst 200 milliardar dollar årleg til finansiering av naturmangfaldstiltak (dobbelt så mykje som under klimaavtalen). 30 av desse milliardane skal komme frå industrilanda

l Innan 2025 skal partane ha kartlagt subsidiar som medfører naturskade. Desse skal kuttast med 500 milliardar dollar årleg innan 2030

l Redusere overforbruket kraftig

l Halvere overgjødsling og skadeverknad av insektmiddel

l Melde inn framdrift undervegs, på same vis som i Parisavtalen for klima. Evaluering skal skje på COP17 (i 2026) og COP19 (i 2030)

l Opprette «Naturens genbank», eit informasjonssystem med fri tilgang, og etablere eit avgiftssystem for bruk av data frå genbanken. Midlane skal gå til bevaring og restaurering av natur i fattige land.

Avtalen erkjenner rolla til urfolk og lokalsamfunn som vaktarar av natur. Avtalen må gjennomførast i tråd med urfolkskonvensjonen og menneskerettslovgivinga.

Lenge var det usikkert om det var mogleg å bli samde om ein avtale. Diskusjon om detaljar i teksten hadde teke altfor lang tid. Den nest siste dagen tok det kinesiske formannskapet affære og presenterte kompromissforslag på seks vanskelege tema: avtaleteksten, måle- og indikatorsystemet, finansieringa, genbanken, kunnskapsbygginga og gjennomføringsmekanismen.

Løysinga innebar noko lågare ambisjonar, men alle partar fekk litt av det dei hadde kjempa for undervegs. Somme punkt vart fjerna, og lengda i avtaleteksten vart redusert frå 14 til 11 sider. Den namibiske representanten sa på avslutninga av møtet: «Avtaleutkastet er godt balansert og gjer alle ulukkelege. Det er løyndommen bak semje i FN-systemet.»

Avtalen vart banka gjennom seint søndag natt, sjølv om Kongo prøvde å setje ned foten.

Toppmøtet vart flytta frå Kunming til Montreal på grunn av koronasituasjonen i Kina. Derfor er det lange namnet på avtalen Kunming–Montreal-avtalen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis