Helse

Erik Martiniussen

redaksonen@dagogtid.no

Noreg og Sverige er av dei få landa i verda der antibiotikaresistens er nokolunde under kontroll. Ei av årsakene er at ein har avgrensa bruken av nye og såkalla breispektra typar antibiotikum.

– Slik har me klart å behalda ein god situasjon med relativt lite problem, liding og død i samband med antibiotikaresistens, seier Sigurd Høye, som er leiar for Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo.

Høye meiner det er viktig å utvikla nye antibiotikum, men like viktig å ta vare på dei gamle.

– Me er i eit kontinuerleg rustingskappløp mot bakteriane. For å kunna hjelpa menneske som er ramma av dei mest resistente bakteriane, må me halda fram kappløpet. Men før eller sidan vil bakteriane også utvikla resistens mot dei nye typane antibiotika, forklarer han.

– Derfor er det så viktig at me i primærhelsetenestene verda over jobbar med å avgrensa bruken av nye breispektra antibiotika, og i størst mogleg grad bruker dei gamle smalspektra, slik at ikkje resistensproblema blir større.

Høye fortel at me i Noreg framleis bruker fenoksymetylpenicillin, som er Alexander Flemings gamle penicillin i tablettform.

– Det kan me framleis bruka som førsteval ved svært mange infeksjonar.

I ein del aust- og søreuropeiske land er det nesten umogleg å få tak i slik penicillin, seier han.

– Det kan handla om ein kultur der legane gjerne ønskjer å bruka det som verkar nytt og best.

Ved å redusera bruken av breispektra antibiotika trur Høye det er mogleg å reversera utviklinga der bakteriane blir stadig meir resistente.

– Det finst døme på det, frå fleire land, at ein med suksess har fått ned bruken av breispektra antibiotika, seier Høye.