JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Gripen av Gaza

Etter det første besøket vart folket på kyststripa verande i hjartet til journalist Kjetil Lillesæter.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

Foto: privat

I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

Foto: privat

2535
20231110
2535
20231110

Utanriks

peranders@dagogtid.no

Bileta frå krigen i Gaza no er smertefulle å sjå for alle, men for Kjetil Lillesæter har smerta ein ekstra dimensjon: Han har mange vener og kjende på den vesle kyststripa der bombene haglar og tusenvis av menneske er drepne dei siste vekene. Ålesundaren Lillesæter er mest kjend som livssynsjournalist for NRK Radio og har besøkt Gaza ei rekkje gonger gjennom ti år.

– Eg hadde vore i Israel fleire gonger før, medan Gaza hadde vore ein ukjend og litt skremmande stad for meg. Det var så få som reiste dit, og eg fann ut at eg ville skaffe meg førstehandskunnskap. Så vart eg kjend med folk der, og det var noko med dette området som greip meg. Etter første besøket kjende eg at eg måtte lære meir og fortelje meir om folket i Gaza, seier Lillesæter.

Han drog for første gong inn i Gaza i april 2009. Da var området framleis sterkt prega av den tre veker lange krigen mellom Hamas og Israel vinteren før, ein krig som kosta kring 1400 palestinarar og 13 israelarar livet.

– Eg skulle lage ein reportasje om hjelpearbeidet som Kirkens Nødhjelp dreiv i Gaza, og besøkte flyktningleiren Jabalya nord i Gaza. Det var ein leir i ordets rette forstand. Folk budde i telt fordi husa deira var øydelagde, seier Lillesæter.

I Jabalya møtte han ein gut på ti år som fortalde om opplevingane sine i krigen.

– Heimen hans var skadd av ein rakett, og familien hadde søkt tilflukt hos naboane. Der byrja guten å gråte. «Kvifor græt du», spurde faren. Guten fortalde kvifor: Han hadde gløymt å opne buret til undulaten så fuglen kunne flyge sin veg. Det var framleis kampar i området, men faren drog attende til huset og sleppte ut undulaten så sonen skulle slutte å gråte.

– Noko med den historia gjorde eit stort inntrykk på meg. Eg gjekk ut av teltet og visste at eg måtte kome attende. Frå 2009 til 2019 drog eg til Gaza åtte gonger, og på det meste var eg der i 4–5 veker av gongen. Eg skreiv òg ei masteravhandling om dei palestinske kristne i Gaza, seier Lillesæter.

No følgjer han dagleg med på dei dystre nyhenda frå krigen, og prøver å halde kontakt med vener og kjende i Gaza – i den grad det er mogleg. På desse tre sidene fortel Lillesæter om nokre av inntrykka sine frå det landet og folket han vart kjend med gjennom ti år, eit Gaza som no smuldrar opp i regnet av bomber og rakettar. Historiene hans er fortalde munnleg til Dag og Tid-journalist Per Anders Todal.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Utanriks

peranders@dagogtid.no

Bileta frå krigen i Gaza no er smertefulle å sjå for alle, men for Kjetil Lillesæter har smerta ein ekstra dimensjon: Han har mange vener og kjende på den vesle kyststripa der bombene haglar og tusenvis av menneske er drepne dei siste vekene. Ålesundaren Lillesæter er mest kjend som livssynsjournalist for NRK Radio og har besøkt Gaza ei rekkje gonger gjennom ti år.

– Eg hadde vore i Israel fleire gonger før, medan Gaza hadde vore ein ukjend og litt skremmande stad for meg. Det var så få som reiste dit, og eg fann ut at eg ville skaffe meg førstehandskunnskap. Så vart eg kjend med folk der, og det var noko med dette området som greip meg. Etter første besøket kjende eg at eg måtte lære meir og fortelje meir om folket i Gaza, seier Lillesæter.

Han drog for første gong inn i Gaza i april 2009. Da var området framleis sterkt prega av den tre veker lange krigen mellom Hamas og Israel vinteren før, ein krig som kosta kring 1400 palestinarar og 13 israelarar livet.

– Eg skulle lage ein reportasje om hjelpearbeidet som Kirkens Nødhjelp dreiv i Gaza, og besøkte flyktningleiren Jabalya nord i Gaza. Det var ein leir i ordets rette forstand. Folk budde i telt fordi husa deira var øydelagde, seier Lillesæter.

I Jabalya møtte han ein gut på ti år som fortalde om opplevingane sine i krigen.

– Heimen hans var skadd av ein rakett, og familien hadde søkt tilflukt hos naboane. Der byrja guten å gråte. «Kvifor græt du», spurde faren. Guten fortalde kvifor: Han hadde gløymt å opne buret til undulaten så fuglen kunne flyge sin veg. Det var framleis kampar i området, men faren drog attende til huset og sleppte ut undulaten så sonen skulle slutte å gråte.

– Noko med den historia gjorde eit stort inntrykk på meg. Eg gjekk ut av teltet og visste at eg måtte kome attende. Frå 2009 til 2019 drog eg til Gaza åtte gonger, og på det meste var eg der i 4–5 veker av gongen. Eg skreiv òg ei masteravhandling om dei palestinske kristne i Gaza, seier Lillesæter.

No følgjer han dagleg med på dei dystre nyhenda frå krigen, og prøver å halde kontakt med vener og kjende i Gaza – i den grad det er mogleg. På desse tre sidene fortel Lillesæter om nokre av inntrykka sine frå det landet og folket han vart kjend med gjennom ti år, eit Gaza som no smuldrar opp i regnet av bomber og rakettar. Historiene hans er fortalde munnleg til Dag og Tid-journalist Per Anders Todal.

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis