Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Gripen av Gaza

Etter det første besøket vart folket på kyststripa verande i hjartet til journalist Kjetil Lillesæter.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

Foto: privat

I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

I 2019 hadde Kjetil Lillesæter skrivestove på takterrassen til ei sju etasjar høg blokk i Gaza by.

Foto: privat

2535
20231110
2535
20231110

Utanriks

peranders@dagogtid.no

Bileta frå krigen i Gaza no er smertefulle å sjå for alle, men for Kjetil Lillesæter har smerta ein ekstra dimensjon: Han har mange vener og kjende på den vesle kyststripa der bombene haglar og tusenvis av menneske er drepne dei siste vekene. Ålesundaren Lillesæter er mest kjend som livssynsjournalist for NRK Radio og har besøkt Gaza ei rekkje gonger gjennom ti år.

– Eg hadde vore i Israel fleire gonger før, medan Gaza hadde vore ein ukjend og litt skremmande stad for meg. Det var så få som reiste dit, og eg fann ut at eg ville skaffe meg førstehandskunnskap. Så vart eg kjend med folk der, og det var noko med dette området som greip meg. Etter første besøket kjende eg at eg måtte lære meir og fortelje meir om folket i Gaza, seier Lillesæter.

Han drog for første gong inn i Gaza i april 2009. Da var området framleis sterkt prega av den tre veker lange krigen mellom Hamas og Israel vinteren før, ein krig som kosta kring 1400 palestinarar og 13 israelarar livet.

– Eg skulle lage ein reportasje om hjelpearbeidet som Kirkens Nødhjelp dreiv i Gaza, og besøkte flyktningleiren Jabalya nord i Gaza. Det var ein leir i ordets rette forstand. Folk budde i telt fordi husa deira var øydelagde, seier Lillesæter.

I Jabalya møtte han ein gut på ti år som fortalde om opplevingane sine i krigen.

– Heimen hans var skadd av ein rakett, og familien hadde søkt tilflukt hos naboane. Der byrja guten å gråte. «Kvifor græt du», spurde faren. Guten fortalde kvifor: Han hadde gløymt å opne buret til undulaten så fuglen kunne flyge sin veg. Det var framleis kampar i området, men faren drog attende til huset og sleppte ut undulaten så sonen skulle slutte å gråte.

– Noko med den historia gjorde eit stort inntrykk på meg. Eg gjekk ut av teltet og visste at eg måtte kome attende. Frå 2009 til 2019 drog eg til Gaza åtte gonger, og på det meste var eg der i 4–5 veker av gongen. Eg skreiv òg ei masteravhandling om dei palestinske kristne i Gaza, seier Lillesæter.

No følgjer han dagleg med på dei dystre nyhenda frå krigen, og prøver å halde kontakt med vener og kjende i Gaza – i den grad det er mogleg. På desse tre sidene fortel Lillesæter om nokre av inntrykka sine frå det landet og folket han vart kjend med gjennom ti år, eit Gaza som no smuldrar opp i regnet av bomber og rakettar. Historiene hans er fortalde munnleg til Dag og Tid-journalist Per Anders Todal.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Utanriks

peranders@dagogtid.no

Bileta frå krigen i Gaza no er smertefulle å sjå for alle, men for Kjetil Lillesæter har smerta ein ekstra dimensjon: Han har mange vener og kjende på den vesle kyststripa der bombene haglar og tusenvis av menneske er drepne dei siste vekene. Ålesundaren Lillesæter er mest kjend som livssynsjournalist for NRK Radio og har besøkt Gaza ei rekkje gonger gjennom ti år.

– Eg hadde vore i Israel fleire gonger før, medan Gaza hadde vore ein ukjend og litt skremmande stad for meg. Det var så få som reiste dit, og eg fann ut at eg ville skaffe meg førstehandskunnskap. Så vart eg kjend med folk der, og det var noko med dette området som greip meg. Etter første besøket kjende eg at eg måtte lære meir og fortelje meir om folket i Gaza, seier Lillesæter.

Han drog for første gong inn i Gaza i april 2009. Da var området framleis sterkt prega av den tre veker lange krigen mellom Hamas og Israel vinteren før, ein krig som kosta kring 1400 palestinarar og 13 israelarar livet.

– Eg skulle lage ein reportasje om hjelpearbeidet som Kirkens Nødhjelp dreiv i Gaza, og besøkte flyktningleiren Jabalya nord i Gaza. Det var ein leir i ordets rette forstand. Folk budde i telt fordi husa deira var øydelagde, seier Lillesæter.

I Jabalya møtte han ein gut på ti år som fortalde om opplevingane sine i krigen.

– Heimen hans var skadd av ein rakett, og familien hadde søkt tilflukt hos naboane. Der byrja guten å gråte. «Kvifor græt du», spurde faren. Guten fortalde kvifor: Han hadde gløymt å opne buret til undulaten så fuglen kunne flyge sin veg. Det var framleis kampar i området, men faren drog attende til huset og sleppte ut undulaten så sonen skulle slutte å gråte.

– Noko med den historia gjorde eit stort inntrykk på meg. Eg gjekk ut av teltet og visste at eg måtte kome attende. Frå 2009 til 2019 drog eg til Gaza åtte gonger, og på det meste var eg der i 4–5 veker av gongen. Eg skreiv òg ei masteravhandling om dei palestinske kristne i Gaza, seier Lillesæter.

No følgjer han dagleg med på dei dystre nyhenda frå krigen, og prøver å halde kontakt med vener og kjende i Gaza – i den grad det er mogleg. På desse tre sidene fortel Lillesæter om nokre av inntrykka sine frå det landet og folket han vart kjend med gjennom ti år, eit Gaza som no smuldrar opp i regnet av bomber og rakettar. Historiene hans er fortalde munnleg til Dag og Tid-journalist Per Anders Todal.

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis