JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Globale nettroll

Ansvaret for å stoppe skadeleg innhald og oppførsel på nettet er for stort til at private verksemder kan ta det åleine, meiner Mark Zuckerberg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Til å byrje med vil Facebook-gründer Mark Zuckerberg at nettlovene skal gå over fire område: skadeleg innhald, valintegritet, personvern og datalagring.

Til å byrje med vil Facebook-gründer Mark Zuckerberg at nettlovene skal gå over fire område: skadeleg innhald, valintegritet, personvern og datalagring.

Foto: Mario José Sanchez / AP / NTB scanpix

Til å byrje med vil Facebook-gründer Mark Zuckerberg at nettlovene skal gå over fire område: skadeleg innhald, valintegritet, personvern og datalagring.

Til å byrje med vil Facebook-gründer Mark Zuckerberg at nettlovene skal gå over fire område: skadeleg innhald, valintegritet, personvern og datalagring.

Foto: Mario José Sanchez / AP / NTB scanpix

2967
20190405
2967
20190405

Eg spaserer rundt i leilegheita, nikkar på meg nakkesleng i takt med musikken og fektar med ein såpevåt mopp når Spotify plutseleg stoppar. Det går tre sekund og musikken startar att, men på ei speleliste eg aldri har sett før.

Eg stoppar opp, trekkjer bryna mot kvarandre. Eg slenger frå meg moppen med eit vått klask, stoppar den ukjende spelelista og set på att den gamle.

Men så skjer det ein gong til. Og i e-postfeltet på profilen min står det ei ukjend adresse. Eg har blitt hacka.

– Det einaste private dei finn ut om meg, er at eg av og til høyrer på Shakira, ropar eg oppgjeven til husveninna mi, medan eg chattar med kundesenteret til Spotify.

I førre veke skreiv Facebook-gründer Mark Zuckerberg i ein kronikk i The Washington Post at internett treng nye globale lover. Han meiner ansvaret for å stoppe skadeleg innhald og oppførsel på nett er for stort til at private verksemder kan ta det åleine. Zuckerberg føreslår at lovene skal byggje på personvernforordninga i EU og gå over fire område: skadeleg innhald, valintegritet, personvern og datalagring.

Kronikken til Zuckerberg kjem etter Christchurch-terroråtaka på New Zealand. Døgnet etter hendinga fjerna Facebook 1,5 millionar kopiar av eit filmklipp som viste skytinga. Terroråtaket vart nemleg sendt direkte på Facebook-sida til gjerningsmannen.

Medan eg motvillig let meg roe ned av eit menneske eg ikkje kan sjå i andre enden av Spotify-chatten, tenkjer eg at å kringkaste terroråtak definitivt toppar ei stolen speleliste. Men når eg nesten nyttar meir tid i døgnet på diverse internettdrivne tenester enn til å sove, og hackarar til og med vil ha musikkvanane mine, kan slike lover vere naudsynte av fleire årsaker.

– Det trengs klare reglar for kven som sit på ansvaret når informasjon vert flytta mellom nettenester, skriv Zuckerberg i kronikken.

For kven er det eigentleg som sit på ansvaret når spelelista mi plutseleg går frå tungrock til gladtekno utan at eg har bede om det, og eg ikkje lenger kontrollerer tenesta eg har betalt for? Er det eg, som har gløymt å kople frå den gamle og no ubrukte Hotmail-kontoen min frå Spotify? Er det Hotmail som har ansvaret? Eller er det musikktenesta?

Uansett er det eg som sit med skuldrene oppunder øyra og skiftar ut e-postadresser og passord på alt eg har av tenester som er kopla opp mot Spotify og Hotmail, skriv opp nye passord på gule lappar og sjekkar bankutskrifter. Og det stemmer, som eg skreik til husveninna mi: Hackarane får ikkje tilgang på betalingsinformasjonen min. Men det er flautt nok at nokon ser at eg har høyrt på Wrecking Ball av Miley Cyrus heile den siste veka.

Mone Celin Skrede er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg spaserer rundt i leilegheita, nikkar på meg nakkesleng i takt med musikken og fektar med ein såpevåt mopp når Spotify plutseleg stoppar. Det går tre sekund og musikken startar att, men på ei speleliste eg aldri har sett før.

Eg stoppar opp, trekkjer bryna mot kvarandre. Eg slenger frå meg moppen med eit vått klask, stoppar den ukjende spelelista og set på att den gamle.

Men så skjer det ein gong til. Og i e-postfeltet på profilen min står det ei ukjend adresse. Eg har blitt hacka.

– Det einaste private dei finn ut om meg, er at eg av og til høyrer på Shakira, ropar eg oppgjeven til husveninna mi, medan eg chattar med kundesenteret til Spotify.

I førre veke skreiv Facebook-gründer Mark Zuckerberg i ein kronikk i The Washington Post at internett treng nye globale lover. Han meiner ansvaret for å stoppe skadeleg innhald og oppførsel på nett er for stort til at private verksemder kan ta det åleine. Zuckerberg føreslår at lovene skal byggje på personvernforordninga i EU og gå over fire område: skadeleg innhald, valintegritet, personvern og datalagring.

Kronikken til Zuckerberg kjem etter Christchurch-terroråtaka på New Zealand. Døgnet etter hendinga fjerna Facebook 1,5 millionar kopiar av eit filmklipp som viste skytinga. Terroråtaket vart nemleg sendt direkte på Facebook-sida til gjerningsmannen.

Medan eg motvillig let meg roe ned av eit menneske eg ikkje kan sjå i andre enden av Spotify-chatten, tenkjer eg at å kringkaste terroråtak definitivt toppar ei stolen speleliste. Men når eg nesten nyttar meir tid i døgnet på diverse internettdrivne tenester enn til å sove, og hackarar til og med vil ha musikkvanane mine, kan slike lover vere naudsynte av fleire årsaker.

– Det trengs klare reglar for kven som sit på ansvaret når informasjon vert flytta mellom nettenester, skriv Zuckerberg i kronikken.

For kven er det eigentleg som sit på ansvaret når spelelista mi plutseleg går frå tungrock til gladtekno utan at eg har bede om det, og eg ikkje lenger kontrollerer tenesta eg har betalt for? Er det eg, som har gløymt å kople frå den gamle og no ubrukte Hotmail-kontoen min frå Spotify? Er det Hotmail som har ansvaret? Eller er det musikktenesta?

Uansett er det eg som sit med skuldrene oppunder øyra og skiftar ut e-postadresser og passord på alt eg har av tenester som er kopla opp mot Spotify og Hotmail, skriv opp nye passord på gule lappar og sjekkar bankutskrifter. Og det stemmer, som eg skreik til husveninna mi: Hackarane får ikkje tilgang på betalingsinformasjonen min. Men det er flautt nok at nokon ser at eg har høyrt på Wrecking Ball av Miley Cyrus heile den siste veka.

Mone Celin Skrede er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.

Kven sit eigentleg på ansvaret når spelelista mi plutseleg går frå tungrock til glad­tekno utan at eg har bede om det?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis