Gausskurva har kollapsa

Under SV gjekk eksamensresultata i matematikk frå vondt til verre. Dei vert neppe betre under ei borgarleg regjering. I fjor fekk 0 prosent karakteren 6 i studie-førebuande matematikk på vidaregåande.

Publisert Sist oppdatert

Du har sikkert høyrt det før, men i haust, som under alle valkampar elles, lova dei ymse partia å gjera norsk skule betre, og særleg tydeleg var Venstre og Høgre på at dei skulle gjera norske elevar betre i rekning. Det høyrest ut som valflesk, men det finst faktisk gode grunnar for å koma med slike lovnader; det står nemleg ikkje særleg bra til med reknekunna mellom norsk skuleungdom.

Tak berre dei ferske eksamensresultata for ungdomsskulen. Dei har mest kollapsa medan Kristin Halvorsen har vore utdaningsminister. Ho ber neppe skulda åleine, men i skuleåret 2008–09 fekk 5,1 prosent av tiandeklas-singane karakteren 1 ved avgangseksamen. Året etter fekk 5,9 det same. I skuleåret 2012–13, derimot, enda 11,7 prosent opp med karakteren 1. Ei liknande utvikling ser vi for karakteren 2.

Så kunne ein alltids vona at dette var eit symptom på at skulen no prioriterer dei flinke, men nei: Om vi ser på karakteren 5, fekk 17,9 prosent denne i 2008–09, i 2012–13 var den same gruppa på 13,3 prosent. Når det kjem til karakteren 6, var det 3,9 prosent som fekk den i 2008–09, i 2012–13 oppnådde 2,0 prosent det same.

Gauss-kurva er borte

Der er vi altså. Gauss-kurva har slutta å gjelda i norsk ungdomsskule; seks gonger så mange får karakteren 1 som karakteren 6. Så kunne ein alltids vona at dette var tilfelleleg, men trenden er svært klår, resultata vert suksessivt dårlegare år for år, og særleg tydeleg er auken i strykkarakteren 1.

Ein skulle kanskje tru at det er mogeleg å bøta på resultata i den vidaregåande skulen på ålmennfag der lærarane i utgangspunktet skal vera universitetsutdana, men nei. Utviklinga i den studie-førebuande matematikken, 1P, må berre kallast kata-strofal. Utdanningsdirektoratet gjev ikkje opp tala for 2008–09 og 2012–13, men i 2009–10 fekk 8,5 prosent karakteren 1; året etter fekk 24,8 det same, og i fjor vart 34,6 prosent gjevne karakteren 1. For tre år sidan fekk 23,5 prosent karakteren 2, i fjor var det 32,5.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement