Klima

Eva Aalberg Undheim

eva@dagogtid.no

FNs miljøprogram (UNEP) varslar i ein ny rapport at CO2-utsleppa må kuttast med 7,6 prosent kvart år fram mot 2030 dersom vi skal nå målet om å halde den globale oppvarminga på under 1,5 grader. Som oppfølging legg organisasjonen fram forslag til tiltak for fleire av G20-medlemmene. EU vert mellom anna beden om å innføre ein lov som hindrar medlemslanda å investere i fossil infrastruktur, inkludert nye gassrøyrleidningar, og å definere eit sluttpunkt for EUs klimakvotesystem.

Redaktør for nettsida Europeiskpolitikk.no, Paal Frisvold, er busett i Brussel og har følgt europeisk energi- og klimapolitikk i 20 år – både for Bellona og for Norsk Industri. Han ser det som ganske truleg at forslaget vert realitet.

– Forslaget byggjer på det som alt er i kjømda i EU. Den europeiske investeringsbanken har vedteke å ikkje finansiere fossil energiproduksjon og infrastruktur etter 2021. EU-kommisjonen har trekt i naudbremsa og vil ikkje lenger vere med på å delfinansiere 31 infrastrukturprosjekt for fossil energi. I tillegg har den store gassinfrastrukturlovpakken EU-kommisjonen har jobba med veldig lenge, og som er venta i løpet av 2020, no plutseleg skifta namn til avkarboniseringspakken. Kva det inneber konkret, står att å sjå, men truleg kjem det til å vere ein lovpakke som skal bidra til å erstatte gass om energikjelde.

– Kva har dette å seie for Noreg?

– Norsk gass vert jo i hovudsak seld til EU. Det er to måtar å sjå dette på. Den eine er å innsjå at vi har éin kunde, og at den kunden har ein plan om å redusere importen. Men så er spørsmålet korleis planen vert gjennomført. Her er det to nivå. Når det på EU-nivå vert gått inn for å både styrkje fornybarsatsinga og auke energieffektiviseringa, er det klart det vil ha konsekvensar for importen av gass. Det andre er kva som skjer land for land. Men til og med Storbritannia, som er den viktigaste kunden for norsk gass, har no eigne program for å erstatte fossil oppvarming med fornybar. Omstillinga kjem til å ta tid, dette er ikkje gjort over natta, men det er soleklart at kundane til norsk gass i Europa har konkrete målsetjingar om å slutte med gass.

– Tidlegare i år forsikra EUs klimakommissær norske bransjeaktørar om at gass kjem til å halde fram med å vere ei viktig energikjelde for EU i tiår framover. Skal vi ikkje tru han på det?

– Jau, men det var noko han sa då han var på diplomatisk vitjing hjå den norske bransjen. Han kan jo ikkje kome dit å seie at no er det over, for EU er framleis avhengig av norsk gass i mange, mange år, og det er vanskeleg å seie kor raskt omstillinga kjem til å gå. Men EUs masterplan er like fullt å redusere importen, og det kjem til å skje gradvis.

– Samstundes sa sjefen for Det internasjonale energibyrået, IEA, på vitjing hjå Equinor tidlegare denne veka at oljeforbruket i verda ligg an til å stige framover mot 2040. Er det då grunn til å tru at norsk olje og gass kjem til å miste marknaden?

– Ja, IEA har ei heilt anna vinkling, det har dei alltid hatt. Men vi bør merke oss kva han sa i starten av innlegget sitt: at IEA driv ikkje med prognosar. Det dei gjer, er å framskrive utviklinga basert på eksisterande politikk. Og i eksisterande politikk er det business as usual. Poenget er at EU har sett i gang politikkmaskineriet for å endre på det.

– Målet til den nye EU-kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen om å lovfeste karbonnøytralitet innan 2050, har møtt motstand før. Kor truleg er det at ho får med seg heile EU no?

– Visegrad-landa har gått imot, og det gjer dei fordi dei ønskjer å forhandle seg til meir pengar til omstilling. Det von der Leyen har lagt vekt på, er at målet må gjerast just and inclusive, rettferdig og inkluderande. Det betyr pengar til omstilling og auka subsidiar. Difor er det så tåpeleg når Equinor seier dei skal hjelpe EU med å erstatte kol med gass. Det er eit godt argument når det gjeld utslepp av klimagassar, men det er eit svært dårleg argument når det gjeld det som er den store saka for EU-kommisjonen, ein rettferdig og sosial rettferdig overgang. Eg trur det er stort sannsyn for at målet får fleirtal. Det har alt stort fleirtal i EU-parlamentet.

– Kor lenge kjem norsk gassproduksjon til å vere sikra ein marknad i EU?

– Etterspurnaden kjem kanskje ikkje til å gå ned dei neste 10–15 åra, opp til 2030–2035. Men tiltaka som vert sette i verk, kjem til å påverke investeringsklimaet for industrien. Deretter kan omlegginga kome til å gå raskt.