Arbeid
Fritt Ords pris for 2024
«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.» Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.
«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.
Foto via Fritt Ord.
«Tusen takk, Fritt Ord, for denne æren og for anerkjennelsen av mitt arbeid. Jeg er veldig stolt, men også ydmyk. Dette er en svært viktig bekreftelse på fotografiets dokumentariske kraft og en heder ikke bare til meg, men til alle fotografer som arbeider i verdens mer urolige områder.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med å tilbringe så mye tid i konflikt- og katastrofeområder. Jeg hadde nær sagt tvert imot. Jeg husker fra min egen barndom hvor redd jeg var for at det skulle bli krig i mitt eget land. Jeg hadde sågar med en setning i min faste aftenbønn om at det aldri måtte bli krig i Norge. Det var en farlig tid, med den kalde krigen og ikke minst Vietnamkrigen.
Vietnamkrigen var spesiell. For første gang fikk fotografer nærmest fri tilgang til slagmarken. Det gjorde at krigens gru kunne dokumenteres på en annen og sannere måte enn tidligere. Det brakte krigens meningsløse brutalitet inn i hjemmene til folk over hele verden.
De av oss som har levd en stund, husker fortsatt bildet tatt av AP-fotografen Nick Ut, av Kim Phuc, den ni år gamle jenten som naken og med store brannskader flykter fra Napalm-helvete. Eller bildet til Eddie Adams som viser den vietnamesiske politigeneralen Nguyen Loan, idet han henretter en mistenkt Viet Cong-soldat i sentrum av Saigon. Disse bildene var med på å snu den amerikanske opinionen mot krigen, og derved forkorte den og de lidelsene den medførte.
Amerikanske generaler klandret senere pressen for at USA tapte krigen. Det viser stillbildets enorme påvirkningskraft. Det er noe vi aldri må ta lett på, og vi må alltid være bevisst i forhold til hvordan vi bruker fotografiet i dagens virkelighet.
For i det hele tatt å få dokumentert konfliktene frem til slutten av forrige årtusen, var det helt nødvendig å ha egne fotografer til stede. Den gangen hadde vi en spesialkompetanse: Vi var de eneste som kunne ta et bilde, fremkalle filmen og få sendt resultatet hjem over en analog telefonlinje, slik at det kunne komme på trykk dagen etter. Slik er det ikke lenger.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.