Frå Kirkenes liknar sanksjonane hykleri
Sidan 24. februar 2022 har Noreg importert aluminiumsprodukt med opphav i Russland for 213 millionar dollar, eller over 2,3 milliardar norske kroner.
RUSSISK HAV: Kirkenes-samfunnet har bygd opp ein stor industri på russisk maritim aktivitet gjennom mange år.
Foto: Amund Trellevik
Sanksjonar
redaksjonen@dagogtid.no
– Europa vernar om sin industri, medan vi i Noreg driv med symbolpolitikk, seier industrileiar Greger Mannsverk i Kirkenes.
For Noreg gjeld dette særleg aluminiumsprodukt. Aluminium vert utvunne frå bauksitt, som blir rekna som eit kritisk og strategisk viktig mineral. Sidan 24. februar 2022 har Noreg importert aluminiumsprodukt med opphav i Russland for 213 millionar dollar, eller over 2,3 milliardar norske kroner.
Det meste av dette har gått gjennom dotterselskap av aluminiumsgiganten Rusal, RTI Limited og RS International.
Rusal er eigd av oligarken Oleg Deripaska, som har ein formue på 2,5 milliardar dollar, ifølgje Forbes. Deripaska har tette band til russiske styresmakter og er også under sanksjonar frå USA og EU.
Rusal nyttar selskap i skatteparadis for import til Europa (sjå hovudsak). RTI Limited på Jersey er importør av aluminiumsprodukt til Noreg for 147 millionar dollar, eller over 1,6 milliardar norske kroner. RS International, med base i Sveits, er importør av det same til ein verdi av 53 millionar dollar, eller rundt 585 millionar norske kroner.
Noreg følgjer EU sitt sanksjonsarbeid tett, seier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utanriksdepartementet.
Om nye sanksjonar mot Russland blir vedteke i EU, vil norske styresmakter raskt vurdere å slutte seg til.
– Det er ikkje hemmeleg at handtering av «smutthol» og risiko for omgåing er sentrale spørsmål for vidareutvikling av EU sine sanksjonsreglar, seier Petersson.
Les også: «Kjøper kritiske russiske råvarer trass i sanksjonar»
Presiserte reglar
Verftet Kimek i Kirkenes har dei siste åra omsett for rundt 100 millionar kroner årleg på vedlikehald av russiske fartøy. Med nokre få nasjonale tilpassingar støttar Noreg opp om alle EU-sanksjonar mot Russland. Det er ikkje forbod mot russiske nyhendekanalar som RT og Sputnik i Noreg, som i resten av EU, og russiske fiskefartøy har lov å leggje til i tre hamner: Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø.
Men vedlikehald av skipa er omfatta av sanksjonane, presiserte regjeringa i mai. For Kimek slo dette hardt ut. I august vart 20 tilsette sagde opp.
No jobbar Mannsverk med å omstille verksemda, som framleis har 60 tilsette.
– Sjølvsagt skal vi ta avstand frå den forferdelege krigen. Men det må innførast sanksjonar som fungerer, seier Mannsverk.
Han viser til den tyske næringsministeren Robert Habeck, som i sommar åtvara om at tysk industri kunne bli hardt ramma dersom tilførselen av russisk gass stansar neste år. Bakteppet er ein avtale om transitt av russisk gass gjennom Ukraina som går ut neste år. Om avtalen ikkje vert forlengd, kan konsekvensane bli store, meinte Habeck.
– Dei europeiske sanksjonane er eit spel for galleriet. EU har ikkje skrudd til sanksjonar som vil gjere vondt for europeisk industri. Dette er hyklersk, seier Mannsverk.
Kompliserte sanksjonar
Sanksjonar er diverre ikkje rettferdig fordelte, seier Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen. Historisk sett finst det berre eitt døme på meir eller mindre komplette sanksjonar, og det var mot apartheidregimet i Sør-Afrika.
– Så lenge vi ikkje har totale sanksjonar, er det nokon som vert ramma, og andre som slepp unna. Sanksjonar er jo komplisert, og mange omsyn må takast. I EU må ein ha konsensus. Men USA har også unnlate å sanksjonere olje og gass av frykt for høge prisar på verdsmarknaden, seier Lindeman.
EU er mindre avhengig av russisk gass i dag enn før invasjonen i Ukraina var eit faktum i februar 2022. Men framleis er EU den viktigaste einskildmarknaden for russisk gass, ifølgje den finske tankesmia Senter for forsking på energi og rein luft (CREA).
Verken gass i røyrleidningar eller LNG (flytande naturgass) er ulovleg å importere. Sidan desember i fjor har 50 prosent av russisk LNG-eksport og 41 prosent av rørleidningsgassen gått til EU.
Austhandelskammeret
Import til Europa av russisk kopar, nikkel og aluminium har gått ned dei siste to åra. Men i same periode har inntektene frå nikkel og aluminium halde seg stabile, viser handelsdata frå FN. Russland selde nikkel til EU for 1 milliard dollar i første halvår 2021 og for 1,1 milliardar dollar to år seinare.
Norsk-russisk handelskammer vart etablert i 2003. Då Russland invaderte Ukraina i februar i fjor, hadde det mellom 80 og 100 medlemmar.
Sidan har organisasjonen endra namn til Austhandelskammeret. No driv dei i all hovudsak med handel med Balkan, Baltikum og Tyrkia.
– Eg kjenner ikkje til at nokon av våre medlemmar har noko med Russland å gjere, sett bort frå fiskerisamarbeidet, som ikkje er under sanksjonar, seier Hans-Olav Rekdal, dagleg leiar i Austhandelskammeret.
Det kan ta lang tid før Russland igjen blir eit land å handle med, trur han.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sanksjonar
redaksjonen@dagogtid.no
– Europa vernar om sin industri, medan vi i Noreg driv med symbolpolitikk, seier industrileiar Greger Mannsverk i Kirkenes.
For Noreg gjeld dette særleg aluminiumsprodukt. Aluminium vert utvunne frå bauksitt, som blir rekna som eit kritisk og strategisk viktig mineral. Sidan 24. februar 2022 har Noreg importert aluminiumsprodukt med opphav i Russland for 213 millionar dollar, eller over 2,3 milliardar norske kroner.
Det meste av dette har gått gjennom dotterselskap av aluminiumsgiganten Rusal, RTI Limited og RS International.
Rusal er eigd av oligarken Oleg Deripaska, som har ein formue på 2,5 milliardar dollar, ifølgje Forbes. Deripaska har tette band til russiske styresmakter og er også under sanksjonar frå USA og EU.
Rusal nyttar selskap i skatteparadis for import til Europa (sjå hovudsak). RTI Limited på Jersey er importør av aluminiumsprodukt til Noreg for 147 millionar dollar, eller over 1,6 milliardar norske kroner. RS International, med base i Sveits, er importør av det same til ein verdi av 53 millionar dollar, eller rundt 585 millionar norske kroner.
Noreg følgjer EU sitt sanksjonsarbeid tett, seier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utanriksdepartementet.
Om nye sanksjonar mot Russland blir vedteke i EU, vil norske styresmakter raskt vurdere å slutte seg til.
– Det er ikkje hemmeleg at handtering av «smutthol» og risiko for omgåing er sentrale spørsmål for vidareutvikling av EU sine sanksjonsreglar, seier Petersson.
Les også: «Kjøper kritiske russiske råvarer trass i sanksjonar»
Presiserte reglar
Verftet Kimek i Kirkenes har dei siste åra omsett for rundt 100 millionar kroner årleg på vedlikehald av russiske fartøy. Med nokre få nasjonale tilpassingar støttar Noreg opp om alle EU-sanksjonar mot Russland. Det er ikkje forbod mot russiske nyhendekanalar som RT og Sputnik i Noreg, som i resten av EU, og russiske fiskefartøy har lov å leggje til i tre hamner: Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø.
Men vedlikehald av skipa er omfatta av sanksjonane, presiserte regjeringa i mai. For Kimek slo dette hardt ut. I august vart 20 tilsette sagde opp.
No jobbar Mannsverk med å omstille verksemda, som framleis har 60 tilsette.
– Sjølvsagt skal vi ta avstand frå den forferdelege krigen. Men det må innførast sanksjonar som fungerer, seier Mannsverk.
Han viser til den tyske næringsministeren Robert Habeck, som i sommar åtvara om at tysk industri kunne bli hardt ramma dersom tilførselen av russisk gass stansar neste år. Bakteppet er ein avtale om transitt av russisk gass gjennom Ukraina som går ut neste år. Om avtalen ikkje vert forlengd, kan konsekvensane bli store, meinte Habeck.
– Dei europeiske sanksjonane er eit spel for galleriet. EU har ikkje skrudd til sanksjonar som vil gjere vondt for europeisk industri. Dette er hyklersk, seier Mannsverk.
Kompliserte sanksjonar
Sanksjonar er diverre ikkje rettferdig fordelte, seier Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen. Historisk sett finst det berre eitt døme på meir eller mindre komplette sanksjonar, og det var mot apartheidregimet i Sør-Afrika.
– Så lenge vi ikkje har totale sanksjonar, er det nokon som vert ramma, og andre som slepp unna. Sanksjonar er jo komplisert, og mange omsyn må takast. I EU må ein ha konsensus. Men USA har også unnlate å sanksjonere olje og gass av frykt for høge prisar på verdsmarknaden, seier Lindeman.
EU er mindre avhengig av russisk gass i dag enn før invasjonen i Ukraina var eit faktum i februar 2022. Men framleis er EU den viktigaste einskildmarknaden for russisk gass, ifølgje den finske tankesmia Senter for forsking på energi og rein luft (CREA).
Verken gass i røyrleidningar eller LNG (flytande naturgass) er ulovleg å importere. Sidan desember i fjor har 50 prosent av russisk LNG-eksport og 41 prosent av rørleidningsgassen gått til EU.
Austhandelskammeret
Import til Europa av russisk kopar, nikkel og aluminium har gått ned dei siste to åra. Men i same periode har inntektene frå nikkel og aluminium halde seg stabile, viser handelsdata frå FN. Russland selde nikkel til EU for 1 milliard dollar i første halvår 2021 og for 1,1 milliardar dollar to år seinare.
Norsk-russisk handelskammer vart etablert i 2003. Då Russland invaderte Ukraina i februar i fjor, hadde det mellom 80 og 100 medlemmar.
Sidan har organisasjonen endra namn til Austhandelskammeret. No driv dei i all hovudsak med handel med Balkan, Baltikum og Tyrkia.
– Eg kjenner ikkje til at nokon av våre medlemmar har noko med Russland å gjere, sett bort frå fiskerisamarbeidet, som ikkje er under sanksjonar, seier Hans-Olav Rekdal, dagleg leiar i Austhandelskammeret.
Det kan ta lang tid før Russland igjen blir eit land å handle med, trur han.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.