I mai får vi eit svar på kor godt SFF-systemet har fungert. Da kjem det ei grundig evaluering av ordninga, fortel John-Arne Røttingen, direktør i Noregs forskingsråd.

– Men vi ser jo at SFF-ordninga har bidrege til å byggje opp fleire verdsleiande senter, og mange senter har skapt imponerande forskingsresultat.

–?Viser ikkje erfaringa at mange av sentera har problem med å sikre vidare liv for fagmiljøet når perioden er over?

– Av dei 21 sentera som har avslutta finansieringa etter ti år, har tre fått ei ny SFF-løyving etter ny søknad. Mange har vunne andre løyvingar, slik at mykje av forskinga ved senteret held fram, medan andre nok har blitt fragmenterte etter avslutninga av SFF.

– Når toppforskarar gong på gong har vist seg tilliten verdig, er det ikkje da ein idé å gjere SFF-statusen permanent?

– Med ein avgrensa finansieringspott er det en balansegang mellom å finansiere nye forskingsmiljø og å støtte dei beste sentera vidare. Etter snart 20 år med SFF-ordninga er det stadig fleire senter som kunne fortene vidare finansiering, og det ville etter kvart bli lite rom for nye initiativ. Tidlegare senter kan søkje igjen, men vertsinstitusjonen har ansvaret for å bevare dei beste forskingsmiljøa, seier John-Arne Røttingen.