Forskingsrådet vil ha konkurranse
I mai får vi eit svar på kor godt SFF-systemet har fungert. Da kjem det ei grundig evaluering av ordninga, fortel John-Arne Røttingen, direktør i Noregs forskingsråd.
– Men vi ser jo at SFF-ordninga har bidrege til å byggje opp fleire verdsleiande senter, og mange senter har skapt imponerande forskingsresultat.
–?Viser ikkje erfaringa at mange av sentera har problem med å sikre vidare liv for fagmiljøet når perioden er over?
– Av dei 21 sentera som har avslutta finansieringa etter ti år, har tre fått ei ny SFF-løyving etter ny søknad. Mange har vunne andre løyvingar, slik at mykje av forskinga ved senteret held fram, medan andre nok har blitt fragmenterte etter avslutninga av SFF.
– Når toppforskarar gong på gong har vist seg tilliten verdig, er det ikkje da ein idé å gjere SFF-statusen permanent?
– Med ein avgrensa finansieringspott er det en balansegang mellom å finansiere nye forskingsmiljø og å støtte dei beste sentera vidare. Etter snart 20 år med SFF-ordninga er det stadig fleire senter som kunne fortene vidare finansiering, og det ville etter kvart bli lite rom for nye initiativ. Tidlegare senter kan søkje igjen, men vertsinstitusjonen har ansvaret for å bevare dei beste forskingsmiljøa, seier John-Arne Røttingen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I mai får vi eit svar på kor godt SFF-systemet har fungert. Da kjem det ei grundig evaluering av ordninga, fortel John-Arne Røttingen, direktør i Noregs forskingsråd.
– Men vi ser jo at SFF-ordninga har bidrege til å byggje opp fleire verdsleiande senter, og mange senter har skapt imponerande forskingsresultat.
–?Viser ikkje erfaringa at mange av sentera har problem med å sikre vidare liv for fagmiljøet når perioden er over?
– Av dei 21 sentera som har avslutta finansieringa etter ti år, har tre fått ei ny SFF-løyving etter ny søknad. Mange har vunne andre løyvingar, slik at mykje av forskinga ved senteret held fram, medan andre nok har blitt fragmenterte etter avslutninga av SFF.
– Når toppforskarar gong på gong har vist seg tilliten verdig, er det ikkje da ein idé å gjere SFF-statusen permanent?
– Med ein avgrensa finansieringspott er det en balansegang mellom å finansiere nye forskingsmiljø og å støtte dei beste sentera vidare. Etter snart 20 år med SFF-ordninga er det stadig fleire senter som kunne fortene vidare finansiering, og det ville etter kvart bli lite rom for nye initiativ. Tidlegare senter kan søkje igjen, men vertsinstitusjonen har ansvaret for å bevare dei beste forskingsmiljøa, seier John-Arne Røttingen.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Oppbretta brok i bratta
«Å bretta er i grunnen ‘å gjera bratt’, og i norrønt hadde bretta just tydinga ‘reisa opp, reisa seg’.»
Ole Paus døydde før sjølvbiografien var ferdigskriven.
Foto: Nina Djæff
Eit sandkorn i maskineriet
Ole Paus skriv mest om slektsbakgrunn og mindre om artistkarrieren i sjølvbiografien sin, men det forklarar likevel mennesket Ole Paus.
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.
Foto: Frederik Ringnes / NTB
Husforsikring i hardt vêr
Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?
Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Vestre må avslutte konflikter og beklage
«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»
James Rebanks på Lillehammer sist veke.
Foto: Morten A. Strøksnes
Ein mann for alle årstider
LILLEHAMMER: Etter å ha skrive to svært populære bøker om landbruk og sauehald hamna James Rebanks i ei krise som førte han til eit dunvær på Helgeland.