– Ikkje så dyrt som somme vil ha det til
Det er mangel på politisk vilje som har halde att fusjonsteknologien, meiner fysikkprofessor Odd Erik Garcia.
peranders@dagogtid.no
– Den største utfordringa med fusjonsenergi er å handtere varmen. Når det er over 100 millionar gradar inne i reaktoren, kan det få veggene til å smuldre eller smelte, seier Odd Erik Garcia.
Han er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø, og ein av dei få som arbeider med fusjonsenergi i Noreg.
– Til no har det berre vore snakk om å halde fusjonen gåande i nokre sekund. Å varme opp gassen inni er ikkje noko problem. Men om framtidas reaktorar skal gå døgnet rundt, er det ei utfordring å halde varmen vekk frå veggene.
Det er fleire ting som gjer at interessa for fusjonsenergi har auka dei siste åra, meiner Garcia.
– Ein ting er klimaendringane, der har alvoret gått opp for dei fleste. Så er det store anlegget til ITER i Frankrike undervegs, men det har vore kjent lenge. Og det har kome ny teknologi som gjer det mogleg å lage sterkare magnetfelt enn før, og det gjer at ein kan klare seg med mindre reaktorar og byggje dei mykje raskare og billegare. Det står att å vise at dette fungerer i praksis, men det er ei rekkje selskap og forskingsinstitutt som arbeider med dette rundt i verda. Eg har tru på at ein kan få fusjonsreaktorar som leverer straum kring midten av dette hundreåret.
– Fusjonskraftverka har vore 30 år unna veldig lenge. Slik sett er alt som før?
– Ja, det er ein litt sliten spøk, det der. Men fysikarane har hatt designet klart lenge. Det er mangelen på politisk vilje som har halde att utviklinga. Og når ein har eit så stort prosjekt som ITER-reaktoren, med så mange deltakarar, går ting sakte. Men eigentleg er det ikkje så dyrt som somme vil ha det til. Kostnadene med ITER er berre ein brøkdel av budsjettet til Nasa. Eg synest det er litt merkeleg at det ikkje har blitt lagt meir pengar på bordet til forsking på fusjon, seier Garcia.
Han synest det er synd at Noreg ikkje er med på ITER-prosjektet, og har ikkje noko godt svar på kvifor.
– Noreg har halde seg utanfor Euratom, som er atomenergifellesskapen til EU og koordinerer europeisk atomforsking. Eg går ut frå at det var fordi Euratom både arbeider med fisjons- og fusjonskraft. Men når Noreg har blitt så rikt gjennom sal av fossilt brensel, ville det vere naturleg at vi bidrog meir til å utvikle utsleppsfri teknologi.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
– Den største utfordringa med fusjonsenergi er å handtere varmen. Når det er over 100 millionar gradar inne i reaktoren, kan det få veggene til å smuldre eller smelte, seier Odd Erik Garcia.
Han er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø, og ein av dei få som arbeider med fusjonsenergi i Noreg.
– Til no har det berre vore snakk om å halde fusjonen gåande i nokre sekund. Å varme opp gassen inni er ikkje noko problem. Men om framtidas reaktorar skal gå døgnet rundt, er det ei utfordring å halde varmen vekk frå veggene.
Det er fleire ting som gjer at interessa for fusjonsenergi har auka dei siste åra, meiner Garcia.
– Ein ting er klimaendringane, der har alvoret gått opp for dei fleste. Så er det store anlegget til ITER i Frankrike undervegs, men det har vore kjent lenge. Og det har kome ny teknologi som gjer det mogleg å lage sterkare magnetfelt enn før, og det gjer at ein kan klare seg med mindre reaktorar og byggje dei mykje raskare og billegare. Det står att å vise at dette fungerer i praksis, men det er ei rekkje selskap og forskingsinstitutt som arbeider med dette rundt i verda. Eg har tru på at ein kan få fusjonsreaktorar som leverer straum kring midten av dette hundreåret.
– Fusjonskraftverka har vore 30 år unna veldig lenge. Slik sett er alt som før?
– Ja, det er ein litt sliten spøk, det der. Men fysikarane har hatt designet klart lenge. Det er mangelen på politisk vilje som har halde att utviklinga. Og når ein har eit så stort prosjekt som ITER-reaktoren, med så mange deltakarar, går ting sakte. Men eigentleg er det ikkje så dyrt som somme vil ha det til. Kostnadene med ITER er berre ein brøkdel av budsjettet til Nasa. Eg synest det er litt merkeleg at det ikkje har blitt lagt meir pengar på bordet til forsking på fusjon, seier Garcia.
Han synest det er synd at Noreg ikkje er med på ITER-prosjektet, og har ikkje noko godt svar på kvifor.
– Noreg har halde seg utanfor Euratom, som er atomenergifellesskapen til EU og koordinerer europeisk atomforsking. Eg går ut frå at det var fordi Euratom både arbeider med fisjons- og fusjonskraft. Men når Noreg har blitt så rikt gjennom sal av fossilt brensel, ville det vere naturleg at vi bidrog meir til å utvikle utsleppsfri teknologi.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?