JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Endra synet på basepolitikken

Fremskrittspartiet har vedteke at Noreg bør opne for å etablere allierte militærbasar på norsk jord også i fredstid.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Frp-leiar Sylvi Listhaug talte til partiets landsmøte førre helg.

Frp-leiar Sylvi Listhaug talte til partiets landsmøte førre helg.

Foto: Javad Parsa / NTB

Frp-leiar Sylvi Listhaug talte til partiets landsmøte førre helg.

Frp-leiar Sylvi Listhaug talte til partiets landsmøte førre helg.

Foto: Javad Parsa / NTB

2720
20220506

Bakgrunn

Basepolitikken vart innført av Gerhardsen-regjeringa i 1949.

Politikken inneber at Noreg ikkje tillèt militære basar for allierte, med mindre Noreg er under åtak eller truga med åtak.

Erklæringa vart kommunisert til Sovjetunionen i eit brev som eit svar på eit konkret spørsmål frå Sovjet-regjeringa.

Politikken er ein sjølvpålagd restriksjon, ikkje ein bindande avtale.

2720
20220506

Bakgrunn

Basepolitikken vart innført av Gerhardsen-regjeringa i 1949.

Politikken inneber at Noreg ikkje tillèt militære basar for allierte, med mindre Noreg er under åtak eller truga med åtak.

Erklæringa vart kommunisert til Sovjetunionen i eit brev som eit svar på eit konkret spørsmål frå Sovjet-regjeringa.

Politikken er ein sjølvpålagd restriksjon, ikkje ein bindande avtale.

Forsvar

christiane@dagogtid.no

Fremskrittspartiet bryt med dermed ein langvarig politisk konsensus i utanrikspolitikken som inneber at Noreg ikkje tillèt militære basar for allierte med mindre Noreg er under åtak eller truga med åtak.

Partiet meiner Russlands brutale framferd i Ukraina må få konsekvensar for forholdet Noreg har til allierte.

«Dersom Norge skal kunne forsvares ved et angrep, er vi helt avhengige av å ha et troverdig forsvar og samtidig få støtte gjennom rask respons fra våre allierte i NATO», skriv partiet i vedtaket.

Avspenning

Den norske basepolitikken går attende til 1949, då Noreg gjekk inn i Nato, og har vore ein sentral del av avspenningspolitikken overfor Russland. Vil han også overleve invasjonen i Ukraina? Den russiske krigføringa har ført til at fleire land no kastar gamle utanrikspolitiske prinsipp på skraphaugen.

Eit døme på det er den norske våpeneksporten til Ukraina, som strir med den restriktive praksisen som er hovudregelen her i landet med omsyn til å eksportere våpen til land i krig.

Eit anna døme er at både Sverige og Finland, som lenge har vore alliansefrie, no vurderer innmelding i Nato. Dei to landa kan få innpass alt under Nato-toppmøtet i Madrid i juni. Spørsmålet om allierte basar på eige territorium vil verte aktuelt også for dei.

Forsvarsavtale

Allierte basar på norsk jord er sette på dagsordenen også i samband med ein tilleggsavtale Noreg og USA har signert om forsvarspolitikk. Avtalen ligg no til handsaming på Stortinget.

Avtalen inneber at USA får fri og uhindra tilgang til såkalla «omforente område» på flystasjonane på Rygge, Sola og Evenes, i tillegg til eit område på Ramsund orlogsstasjon. Her vil amerikanske lover gjelde, slik det er vanleg på militærbasar USA har i andre land.

SV og Raudt meiner avtalen bryt med norsk basepolitikk, medan både Solberg-regjeringa og Støre-regjeringa meiner at basepolitikken står fast.

Ingen andre stortingsparti har så langt støtta Fremskrittspartiets snuoperasjon i basepolitikken. Men saka vil verte debattert på Stortinget, både i samband med forsvarsavtalen og i samband med eit forslag som vil verte fremja av Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Forsvar

christiane@dagogtid.no

Fremskrittspartiet bryt med dermed ein langvarig politisk konsensus i utanrikspolitikken som inneber at Noreg ikkje tillèt militære basar for allierte med mindre Noreg er under åtak eller truga med åtak.

Partiet meiner Russlands brutale framferd i Ukraina må få konsekvensar for forholdet Noreg har til allierte.

«Dersom Norge skal kunne forsvares ved et angrep, er vi helt avhengige av å ha et troverdig forsvar og samtidig få støtte gjennom rask respons fra våre allierte i NATO», skriv partiet i vedtaket.

Avspenning

Den norske basepolitikken går attende til 1949, då Noreg gjekk inn i Nato, og har vore ein sentral del av avspenningspolitikken overfor Russland. Vil han også overleve invasjonen i Ukraina? Den russiske krigføringa har ført til at fleire land no kastar gamle utanrikspolitiske prinsipp på skraphaugen.

Eit døme på det er den norske våpeneksporten til Ukraina, som strir med den restriktive praksisen som er hovudregelen her i landet med omsyn til å eksportere våpen til land i krig.

Eit anna døme er at både Sverige og Finland, som lenge har vore alliansefrie, no vurderer innmelding i Nato. Dei to landa kan få innpass alt under Nato-toppmøtet i Madrid i juni. Spørsmålet om allierte basar på eige territorium vil verte aktuelt også for dei.

Forsvarsavtale

Allierte basar på norsk jord er sette på dagsordenen også i samband med ein tilleggsavtale Noreg og USA har signert om forsvarspolitikk. Avtalen ligg no til handsaming på Stortinget.

Avtalen inneber at USA får fri og uhindra tilgang til såkalla «omforente område» på flystasjonane på Rygge, Sola og Evenes, i tillegg til eit område på Ramsund orlogsstasjon. Her vil amerikanske lover gjelde, slik det er vanleg på militærbasar USA har i andre land.

SV og Raudt meiner avtalen bryt med norsk basepolitikk, medan både Solberg-regjeringa og Støre-regjeringa meiner at basepolitikken står fast.

Ingen andre stortingsparti har så langt støtta Fremskrittspartiets snuoperasjon i basepolitikken. Men saka vil verte debattert på Stortinget, både i samband med forsvarsavtalen og i samband med eit forslag som vil verte fremja av Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis