Eliteidrett utan feste i motbakkane

Profesjonell, kommersiell og pengedriven toppidrett er ei verd for seg. Han leverer medaljar, rus og rekordar, produserer TV-underhaldning og bygger posisjon og status for utøvarar, klubbar og sportsfirma.

Globalt er fotballen størst og rikast, men me er nøgde med å visa verda vintervegen. Sjølv om forholda er unormale, og den kalde, fine tida lar venta på seg, er vinteridretten i gang som kongeleg norsk hoffleverandør av stjerner. Warholm og Ingebrigtsen, Zuccarello, Haaland og Hovland skin sterkare internasjonalt, men våre nasjonalheltar bør ha ski på beina og gjerne børse på ryggen.

HANDBALL-EM er flytta til det hardt ramma Danmark fordi det ikkje var koronatrygt i det nye hallmonsteret i Trondheim. Handballjentene sprudlar som før i adventstida, også utan sauebjøller og med tause pappfigurar på tribunen. Kristine Lunde er tilbake og har stengt målet, med ei rørande personleg historie på kjøpet.

TV3 og Viaplay har kjøpt turneringa. Det ser ut til gje god utteljing, for reklamepausane et opp ekspertkommentarar og reprise av flygarar og andre sportslege høgdepunkt. Dersom ikkje for mange spelarar og lag går i koronafella og hamnar i karantene, kan me fryda oss fram til finalen 20. desember.

MANGE ER KALLA, men få er utvalde i toppidretten. Det er noko paradoksalt og vakkert over at aldrande funksjonærar, nokre av dei kan ha vore fortidas lokale heltar, stiller opp som frivillige på barneskirenn i vestar med teksten «morgendagens helter», sponsa av Equinor.

Dei fleste som satsar hardt, når aldri heilt opp. For som langrennskometen Helene Marie Fossesholm, som har sett medisinstudiet på vent, så viseleg seier det: «Det nytter ikke å hvile på rognebæra.»

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare