Ein skepsis frå kommunisttida
Mange austeuropearar er skeptiske til både fagrørsle og politikk, meiner litauiske Daina Bogdaniene, rådgjevar i Arbeidstilsynet.
peranders@dagogtid.no
– Dei fleste av arbeidsinnvandrarane frå Aust-Europa, i alle fall dei som pendlar til Noreg, er lite interesserte i norsk politikk. Det viktige for dei er å tene pengar. Interessa for å bidra til samfunnet her kjem først etter nokre år, seier Daina Bogdaniene.
Ho kom til Noreg frå Litauen alt i 1991, og arbeider i dag i Arbeidstilsynet. Gjennom jobben sin har ho sett svært mange døme på at litauarar og andre arbeidsinnvandrarar blir utnytta fordi dei ikkje har nok kunnskap om arbeidslivet og lovverket i Noreg.
– Særleg no i koronatida er det ille. Folk som er permitterte, går glipp av dagpengar fordi dei ikkje veit kva rettar dei har. Fordi dei ikkje kjenner systemet her, blir dei heilt avhengige av arbeidsgjevarane sine. Mange skriv under på papir dei ikkje har forstått, og det er svært vanskeleg for dei å kjempe for rettane sine.
Tene pengar
I 2001 starta Bogdaniene ei foreining for litauarar i Noreg, og ho leidde foreininga i tolv år.
– Men det har vore vanskeleg å drive organisasjonsarbeid blant litauarane i Noreg. Dei som er her, ønskjer først og fremst å tene pengar, få seg betre hus og trygge framtida for ungane sine, og er lite interesserte i frivillig arbeid.
I tillegg er mange austeuropearar svært skeptiske til fagforeiningar, meiner Bogdaniene.
– Mange ser det som ei skam å vere med i ei fagforeining, det er noko som sit i frå kommunisttida. Først etter nokre år her i landet kjem forståinga av at ein faktisk treng fagforeininga. Og det finst nokre døme på at litauarar i Noreg verkeleg engasjerer seg i fagforeiningsarbeid, men dei er unnatak.
– Det er mange arbeidsinnvandrarar i Noreg som står utanfor alt politisk liv. Kva kan ein gjere med det?
– Eg trur nok at fagrørsla kan gjere meir for å forklare folk at dei kan ha nytte av å vere med i fagforeiningane. Når det gjeld politikken elles, veit eg ikkje. Om ein skal engasjere seg politisk, må ein jo ha grunnleggande kunnskap om Noreg. Mange har ikkje det. Og dei arbeidarane som pendlar til Noreg, trur eg ikkje er så interesserte i politikk i det heile, verken i heimlandet eller i Noreg.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
– Dei fleste av arbeidsinnvandrarane frå Aust-Europa, i alle fall dei som pendlar til Noreg, er lite interesserte i norsk politikk. Det viktige for dei er å tene pengar. Interessa for å bidra til samfunnet her kjem først etter nokre år, seier Daina Bogdaniene.
Ho kom til Noreg frå Litauen alt i 1991, og arbeider i dag i Arbeidstilsynet. Gjennom jobben sin har ho sett svært mange døme på at litauarar og andre arbeidsinnvandrarar blir utnytta fordi dei ikkje har nok kunnskap om arbeidslivet og lovverket i Noreg.
– Særleg no i koronatida er det ille. Folk som er permitterte, går glipp av dagpengar fordi dei ikkje veit kva rettar dei har. Fordi dei ikkje kjenner systemet her, blir dei heilt avhengige av arbeidsgjevarane sine. Mange skriv under på papir dei ikkje har forstått, og det er svært vanskeleg for dei å kjempe for rettane sine.
Tene pengar
I 2001 starta Bogdaniene ei foreining for litauarar i Noreg, og ho leidde foreininga i tolv år.
– Men det har vore vanskeleg å drive organisasjonsarbeid blant litauarane i Noreg. Dei som er her, ønskjer først og fremst å tene pengar, få seg betre hus og trygge framtida for ungane sine, og er lite interesserte i frivillig arbeid.
I tillegg er mange austeuropearar svært skeptiske til fagforeiningar, meiner Bogdaniene.
– Mange ser det som ei skam å vere med i ei fagforeining, det er noko som sit i frå kommunisttida. Først etter nokre år her i landet kjem forståinga av at ein faktisk treng fagforeininga. Og det finst nokre døme på at litauarar i Noreg verkeleg engasjerer seg i fagforeiningsarbeid, men dei er unnatak.
– Det er mange arbeidsinnvandrarar i Noreg som står utanfor alt politisk liv. Kva kan ein gjere med det?
– Eg trur nok at fagrørsla kan gjere meir for å forklare folk at dei kan ha nytte av å vere med i fagforeiningane. Når det gjeld politikken elles, veit eg ikkje. Om ein skal engasjere seg politisk, må ein jo ha grunnleggande kunnskap om Noreg. Mange har ikkje det. Og dei arbeidarane som pendlar til Noreg, trur eg ikkje er så interesserte i politikk i det heile, verken i heimlandet eller i Noreg.
– Mange ser det som ei skam å vere med i ei fagforeining.
Daina Bogdaniene
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?