Ein kostbar siger for Senja
Senja kommune strekte seg langt for å få SalMar-anlegget der dei tilsette no skal permitterast.
Senja vann konkurransen om å få det nye lakseslakteriet og filetproduksjonen til SalMar. Kommunen brukte 270 millionar på industriområdet Klubben.
Foto: SalMar
Les også
Produksjonshallen ved SalMar-anlegget på Frøya, 2010. Det er landanlegga til oppdrettsnæringa som no er råka av permitteringar.
Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB
Hanskane er av i laksekampen
Les også
Gratis å permittere tilsette
Les også
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under presentasjonen av ny grunnrenteskatt på Blaafarveværket 28. september i år.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Grunnrentelandet
Les også
Produksjonshallen ved SalMar-anlegget på Frøya, 2010. Det er landanlegga til oppdrettsnæringa som no er råka av permitteringar.
Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB
Hanskane er av i laksekampen
Les også
Gratis å permittere tilsette
Les også
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under presentasjonen av ny grunnrenteskatt på Blaafarveværket 28. september i år.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Grunnrentelandet
I mai 2017 gjekk det ut bod frå SalMar-konsernet: Selskapet ville byggje eit nytt lakseslakteri med filetanlegg i Nord-Noreg, og kystkommunane vart inviterte til å kome med tilbod om lokalitetar som kunne oppfylle ønskelista til SalMar. Invitasjonen bad kommunane om å fortelje «hvilken infrastruktur de kunne tilby for en av de største industrisatsingene i regionens historie».
13 kommunar heiv seg inn i konkurransen, og til slutt vart Senja kåra til vinnar. Men sigeren var ikkje billeg: Senja kommune brukte heile 270 millionar kroner på å utvikle industriområdet «Klubben» for å møte spesifikasjonane til SalMar. Tomta vart utvida med sprenging og ei landfylling og fekk ny og kostbar ferskvassforsyning på tvers av ein fjord.
Da rådmannen presenterte saka for politikarane, vart det førespegla at anlegget kunne gje 350 til 400 arbeidsplassar. Så langt er det tilsett 265 arbeidarar ved det som fekk namnet Innovanor, ifølgje SalMar. Det er 103 av desse tilsette som no har fått varsel om permittering frå nyttår og fram til sommaren.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I mai 2017 gjekk det ut bod frå SalMar-konsernet: Selskapet ville byggje eit nytt lakseslakteri med filetanlegg i Nord-Noreg, og kystkommunane vart inviterte til å kome med tilbod om lokalitetar som kunne oppfylle ønskelista til SalMar. Invitasjonen bad kommunane om å fortelje «hvilken infrastruktur de kunne tilby for en av de største industrisatsingene i regionens historie».
13 kommunar heiv seg inn i konkurransen, og til slutt vart Senja kåra til vinnar. Men sigeren var ikkje billeg: Senja kommune brukte heile 270 millionar kroner på å utvikle industriområdet «Klubben» for å møte spesifikasjonane til SalMar. Tomta vart utvida med sprenging og ei landfylling og fekk ny og kostbar ferskvassforsyning på tvers av ein fjord.
Da rådmannen presenterte saka for politikarane, vart det førespegla at anlegget kunne gje 350 til 400 arbeidsplassar. Så langt er det tilsett 265 arbeidarar ved det som fekk namnet Innovanor, ifølgje SalMar. Det er 103 av desse tilsette som no har fått varsel om permittering frå nyttår og fram til sommaren.
Les også
Produksjonshallen ved SalMar-anlegget på Frøya, 2010. Det er landanlegga til oppdrettsnæringa som no er råka av permitteringar.
Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB
Hanskane er av i laksekampen
Les også
Gratis å permittere tilsette
Les også
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under presentasjonen av ny grunnrenteskatt på Blaafarveværket 28. september i år.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Grunnrentelandet
Fleire artiklar
Same tema
Nordsamar i Sápmi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Om det norske og det samiske
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Fleire artiklar
Same tema
Nordsamar i Sápmi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Om det norske og det samiske
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix