JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Ein kostbar siger for Senja

Senja kommune strekte seg langt for å få SalMar-anlegget der dei tilsette no skal permitterast.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Senja vann konkurransen om å få det nye lakseslakteriet og filetproduksjonen til SalMar. Kommunen brukte 270 millionar på industriområdet Klubben.

Senja vann konkurransen om å få det nye lakseslakteriet og filetproduksjonen til SalMar. Kommunen brukte 270 millionar på industriområdet Klubben.

Foto: SalMar

Senja vann konkurransen om å få det nye lakseslakteriet og filetproduksjonen til SalMar. Kommunen brukte 270 millionar på industriområdet Klubben.

Senja vann konkurransen om å få det nye lakseslakteriet og filetproduksjonen til SalMar. Kommunen brukte 270 millionar på industriområdet Klubben.

Foto: SalMar

1166
20221118
1166
20221118

I mai 2017 gjekk det ut bod frå SalMar-konsernet: Selskapet ville byggje eit nytt lakseslakteri med filetanlegg i Nord-Noreg, og kystkommunane vart inviterte til å kome med tilbod om lokalitetar som kunne oppfylle ønskelista til SalMar. Invitasjonen bad kommunane om å fortelje «hvilken infrastruktur de kunne tilby for en av de største industrisatsingene i regionens historie».

13 kommunar heiv seg inn i konkurransen, og til slutt vart Senja kåra til vinnar. Men sigeren var ikkje billeg: Senja kommune brukte heile 270 millionar kroner på å utvikle industriområdet «Klubben» for å møte spesifikasjonane til SalMar. Tomta vart utvida med sprenging og ei landfylling og fekk ny og kostbar ferskvassforsyning på tvers av ein fjord.

Da rådmannen presenterte saka for politikarane, vart det førespegla at anlegget kunne gje 350 til 400 arbeidsplassar. Så langt er det tilsett 265 arbeidarar ved det som fekk namnet Innovanor, ifølgje SalMar. Det er 103 av desse tilsette som no har fått varsel om permittering frå nyttår og fram til sommaren.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I mai 2017 gjekk det ut bod frå SalMar-konsernet: Selskapet ville byggje eit nytt lakseslakteri med filetanlegg i Nord-Noreg, og kystkommunane vart inviterte til å kome med tilbod om lokalitetar som kunne oppfylle ønskelista til SalMar. Invitasjonen bad kommunane om å fortelje «hvilken infrastruktur de kunne tilby for en av de største industrisatsingene i regionens historie».

13 kommunar heiv seg inn i konkurransen, og til slutt vart Senja kåra til vinnar. Men sigeren var ikkje billeg: Senja kommune brukte heile 270 millionar kroner på å utvikle industriområdet «Klubben» for å møte spesifikasjonane til SalMar. Tomta vart utvida med sprenging og ei landfylling og fekk ny og kostbar ferskvassforsyning på tvers av ein fjord.

Da rådmannen presenterte saka for politikarane, vart det førespegla at anlegget kunne gje 350 til 400 arbeidsplassar. Så langt er det tilsett 265 arbeidarar ved det som fekk namnet Innovanor, ifølgje SalMar. Det er 103 av desse tilsette som no har fått varsel om permittering frå nyttår og fram til sommaren.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis