Draugen på do
Saka om «jentetrenden» med å late springvatnet renne på offentlege toalett har utløyst ein nasjonal debatt om dovanar.
Eg har forstått at draugen ikkje finst på det djupe, ville havet lenger.
Illustrasjon: Theodor Kittelsen
Utanfor fellestoalettet på den gamle barneskulen min har det danna seg ein ørliten kø.
Så går nøkkelen rundt i døra, det raude feltet i låsen vert kvitt og ei klasseveninne av meg kjem gåande ut.
– Vart du teken av dodraugen, eller?
Klasseveninna slår blikket ned i linoleumen og vert raud i kinna. Medeleven som har slengt ut kommentaren, ler, og to andre smiler nervøst. Den neste jenta i køen slår på vatnet i vasken først. Ho stengjer av springen når ho går.
Men det gjer ein ikkje i 2018. I Kvinnherad har eit kjøpesenter fått vasskadar. Senterleiaren meiner det er fordi unge jenter laét kranene renne når dei vitjar toalettet. Dei vil døyve lydane frå både seg sjølv og andre. Sjølv om vasskadane på kjøpesenteret truleg er slagmarka etter ein vasskrig, og ikkje tissetrengde jenter, har fleire stadfesta at «dotrenden» stemmer. Ei 17 år gammal jente seier at dette er noko «alle» jenter gjer. Dei er livredde for å verte høyrde og opnar kranene automatisk. Til slutt fløymer det over. Førre fredag stod underetasjen på senteret i to centimeter med vatn, seier senterleiaren til NRK. Sjølv om lufttørkaren stod på i fleire dagar, stod ikkje golvet til å redde.
– Gutar er òg redde for å gå på do, skriv rikskringkastaren seinare den same veka.
Og i den siste saka frå NRK har senterleiaren bestemt seg for å installere høgtalarar med musikk for å hindre flaum og potensielle millionskadar i framtida.
Så: Har jaget etter perfeksjon gått så langt at alle naturlege og udelikate lydar og lukter eit menneske lagar, må sensurerast bort? Held det ikkje at klinikkar no tilbyr studentrabatt på leppeinjeksjonar og plastisk kirurgi til misnøgde unge kvinner; skal vi attåt late som vi ikkje har kroppslege funksjonar? Og når teknologien tek over og naturnært og fysisk arbeid vert fjernare og fjernare, er frykta for det naturlege ein konsekvens?
– Eg trur ikkje dette er noko berre unge jenter gjer. (...) Til samanlikning vert det rekna som uhøfleg å rape ved matbordet, og pinleg viss magen rumlar midt i eit møte, seier dokter Wasim Zahid, som òg set på springen på do, til NRK.
Men «pinleg» har plutseleg fått vekse seg til «livredd» og har gjeve kjøpesenterleiaren i Kvinnherad ei rekning på tusenvis av kroner i vasskadar.
Etter å ha vakse opp med dodraugkommentaren jamleg, skjønar eg at draugen ikkje finst på det djupe, ville havet lenger. Han står utanfor båsen på velhaldne offentlege toalett og høyrer på deg. Han er litt som Sulten; den lubne, lilla svensken i Tine-reklamen. I staden for at han gjer deg irritert når du er svolten, gjer han deg skamfull og redd når du er tissetrengd. Og han er så skremmande at ein anten reint gløymer å stengje av vatnet, eller lèt det stå og renne av omsyn til dei som framleis sit innelåste på båsen ved sida av.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Utanfor fellestoalettet på den gamle barneskulen min har det danna seg ein ørliten kø.
Så går nøkkelen rundt i døra, det raude feltet i låsen vert kvitt og ei klasseveninne av meg kjem gåande ut.
– Vart du teken av dodraugen, eller?
Klasseveninna slår blikket ned i linoleumen og vert raud i kinna. Medeleven som har slengt ut kommentaren, ler, og to andre smiler nervøst. Den neste jenta i køen slår på vatnet i vasken først. Ho stengjer av springen når ho går.
Men det gjer ein ikkje i 2018. I Kvinnherad har eit kjøpesenter fått vasskadar. Senterleiaren meiner det er fordi unge jenter laét kranene renne når dei vitjar toalettet. Dei vil døyve lydane frå både seg sjølv og andre. Sjølv om vasskadane på kjøpesenteret truleg er slagmarka etter ein vasskrig, og ikkje tissetrengde jenter, har fleire stadfesta at «dotrenden» stemmer. Ei 17 år gammal jente seier at dette er noko «alle» jenter gjer. Dei er livredde for å verte høyrde og opnar kranene automatisk. Til slutt fløymer det over. Førre fredag stod underetasjen på senteret i to centimeter med vatn, seier senterleiaren til NRK. Sjølv om lufttørkaren stod på i fleire dagar, stod ikkje golvet til å redde.
– Gutar er òg redde for å gå på do, skriv rikskringkastaren seinare den same veka.
Og i den siste saka frå NRK har senterleiaren bestemt seg for å installere høgtalarar med musikk for å hindre flaum og potensielle millionskadar i framtida.
Så: Har jaget etter perfeksjon gått så langt at alle naturlege og udelikate lydar og lukter eit menneske lagar, må sensurerast bort? Held det ikkje at klinikkar no tilbyr studentrabatt på leppeinjeksjonar og plastisk kirurgi til misnøgde unge kvinner; skal vi attåt late som vi ikkje har kroppslege funksjonar? Og når teknologien tek over og naturnært og fysisk arbeid vert fjernare og fjernare, er frykta for det naturlege ein konsekvens?
– Eg trur ikkje dette er noko berre unge jenter gjer. (...) Til samanlikning vert det rekna som uhøfleg å rape ved matbordet, og pinleg viss magen rumlar midt i eit møte, seier dokter Wasim Zahid, som òg set på springen på do, til NRK.
Men «pinleg» har plutseleg fått vekse seg til «livredd» og har gjeve kjøpesenterleiaren i Kvinnherad ei rekning på tusenvis av kroner i vasskadar.
Etter å ha vakse opp med dodraugkommentaren jamleg, skjønar eg at draugen ikkje finst på det djupe, ville havet lenger. Han står utanfor båsen på velhaldne offentlege toalett og høyrer på deg. Han er litt som Sulten; den lubne, lilla svensken i Tine-reklamen. I staden for at han gjer deg irritert når du er svolten, gjer han deg skamfull og redd når du er tissetrengd. Og han er så skremmande at ein anten reint gløymer å stengje av vatnet, eller lèt det stå og renne av omsyn til dei som framleis sit innelåste på båsen ved sida av.
«Pinleg» har plutseleg fått vekse seg til
«livredd».
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.