Digitalisering krev energi
Medan passe varmt vatn kan varme opp ein bustad, krev datamaskinar elektrisitet av beste merke. Kvar gong vi søkjer etter noko på internettet, brukar vi like mykje energi som ei lyspære treng for å lyse i 17 sekund, skal vi tru rapporten 10 teknotrender for Stortinget frå det statlege Teknologirådet. Digital teknologi står nemleg bak 4 prosent av dei globale klimagassutsleppa, meir enn sivil luftfart. Ifølgje rapporten kan datamaskinane i verste fall vil sluke over 20 prosent av elektrisiteten vår i 2030.
Kvifor? Jo, vi strøymer meir fjernsyn, vi driv med maskinlæring og stordata. Og vi myntar kryptovaluta. Eit energisluk utan sidestykke. Dette krev visstnok like mykje energi som Austerrike.
Men rapporten peiker også på at maskinlæring kan bidra til at vi sparar energi og gjer løysingane vi brukar, meir miljøvennlege. Til dømes har Google kutta energiforbruket i datasentera monaleg takk vere ein «grøn» algoritme. Kunstig intelligens kan også gjere at vi får meir energi frå vindkrafta.
Som forbrukarar bør vi kanskje utvise digital edruskap, meiner rapporten: Treng vi til dømes HD-video på mobilen?
Og alle dei norske kommunane som drøymer om å bli vert for eit datasenter, kan insistere på at energikjelda er fornybar og klimaavtrykket minimalt.
– Noreg kan med andre ord ha ein fordel, heiter det i rapporten.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Medan passe varmt vatn kan varme opp ein bustad, krev datamaskinar elektrisitet av beste merke. Kvar gong vi søkjer etter noko på internettet, brukar vi like mykje energi som ei lyspære treng for å lyse i 17 sekund, skal vi tru rapporten 10 teknotrender for Stortinget frå det statlege Teknologirådet. Digital teknologi står nemleg bak 4 prosent av dei globale klimagassutsleppa, meir enn sivil luftfart. Ifølgje rapporten kan datamaskinane i verste fall vil sluke over 20 prosent av elektrisiteten vår i 2030.
Kvifor? Jo, vi strøymer meir fjernsyn, vi driv med maskinlæring og stordata. Og vi myntar kryptovaluta. Eit energisluk utan sidestykke. Dette krev visstnok like mykje energi som Austerrike.
Men rapporten peiker også på at maskinlæring kan bidra til at vi sparar energi og gjer løysingane vi brukar, meir miljøvennlege. Til dømes har Google kutta energiforbruket i datasentera monaleg takk vere ein «grøn» algoritme. Kunstig intelligens kan også gjere at vi får meir energi frå vindkrafta.
Som forbrukarar bør vi kanskje utvise digital edruskap, meiner rapporten: Treng vi til dømes HD-video på mobilen?
Og alle dei norske kommunane som drøymer om å bli vert for eit datasenter, kan insistere på at energikjelda er fornybar og klimaavtrykket minimalt.
– Noreg kan med andre ord ha ein fordel, heiter det i rapporten.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?