Bjarte Brulands misforståelser
Min bok Hva visste hjemmefronten ? har skapt heftig debatt. Ettersom mange av emnene er like ømta°lige som de er viktige, var jeg forberedt pa° sterke reaksjoner. Det jeg ikke hadde forventet, var den uredelige debattstilen enkelte historikere na° oppviser. At Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet raskt gikk ut og avfeide hele boken som «absurd» allerede før han hadde rukket a° lese den, var kanskje ikke direkte sjokkerende. Jeg er mer overrasket over at historiker Bjarte Bruland, som jeg i utgangspunktet har stor respekt for, i sin «anmeldelse» av boken i Dag og Tid kom med en rekke usaklige og feilaktige pa°stander om hva jeg har skrevet. I realiteten var Brulands tekst et partsinnlegg, og det er flere ting i innlegget som ma° besvares.
For det første fremstiller Bruland det som om det forekommer sitatfusk i boken. Det er en alvorlig anklage som man ikke kan slenge ut uten a° dobbeltsjekke at man har rett.
I det første tilfellet hevder han at jeg har utelatt en viktig setning fra et brev skrevet av Helmuth von Moltke, den tyske juristen som i 1942 varslet sine norske motstandskontakter om den endelige løsningen og om en kommende aksjon mot de norske jødene. I tra°d med den etablerte norske historieskrivingen pa° omra°det vil Bruland gjerne ha det til at von Moltke ikke kjente til hva den endelige løsningen «egentlig» gikk ut pa° før i oktober 1942. Bruland viser til et brev von Moltke sendte til sin kone i oktober 1942. I brevet fortalte han henne at han akkurat hadde fa°tt kjennskap til en ny type forbrenningsovn som SS hadde utviklet, med kapasitet til a° brenne 6000 lik om dagen.
Bruland pa°sta°r at jeg har utelatt en viktig setning, men ser ikke at setningen kun er oversatt ørlite gran ulikt hos meg og i kilden Bruland har sett pa°. I den kilden Bruland har sett pa°, er setningen formulert slik: «Før na° har jeg ikke trodd pa° det.» I min bok er oversettelsen slik: «Hittil hadde jeg ikke trodd pa° det.»
Brulands pa°stand om utelatelse er altsa° direkte usann. Ikke bare siterer jeg originalbrevet i sin helhet, jeg drøfter deretter hva setningen Bruland pa°sta°r jeg har utelatt, betyr for va°r forsta°else av von Moltkes kunnskap om den endelige løsningen. Hvordan kunne Bruland overse dette?
Jeg skriver blant annet: «Von Moltke hadde a°penbart hørt rykter om utvidelsene og de spesielle, nye ovnene tidligere og tenkt at det var overdrivelser. Det første av de nye krematoriene sto ikke ferdig før i mars 1943. Disse byggene har i ettertid kommet til a° representere jødeutryddelsen, men høsten 1942 var de bare pa° planleggingsstadiet. I virkeligheten viser dermed brevet til Freya i oktober 1942 hvor uhyre velinformert von Moltke var om drapsanleggene.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
