Heimefronten

Marte Michelet

Min bok Hva visste hjemmefronten ? har skapt heftig debatt. Ettersom mange av emnene er like ømta°lige som de er viktige, var jeg forberedt pa° sterke reaksjoner. Det jeg ikke hadde forventet, var den uredelige debattstilen enkelte historikere na° oppviser. At Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet raskt gikk ut og avfeide hele boken som «absurd» allerede før han hadde rukket a° lese den, var kanskje ikke direkte sjokkerende. Jeg er mer overrasket over at historiker Bjarte Bruland, som jeg i utgangspunktet har stor respekt for, i sin «anmeldelse» av boken i Dag og Tid kom med en rekke usaklige og feilaktige pa°stander om hva jeg har skrevet. I realiteten var Brulands tekst et partsinnlegg, og det er flere ting i innlegget som ma° besvares.

For det første fremstiller Bruland det som om det forekommer sitatfusk i boken. Det er en alvorlig anklage som man ikke kan slenge ut uten a° dobbeltsjekke at man har rett.

I det første tilfellet hevder han at jeg har utelatt en viktig setning fra et brev skrevet av Helmuth von Moltke, den tyske juristen som i 1942 varslet sine norske motstandskontakter om den endelige løsningen og om en kommende aksjon mot de norske jødene. I tra°d med den etablerte norske historieskrivingen pa° omra°det vil Bruland gjerne ha det til at von Moltke ikke kjente til hva den endelige løsningen «egentlig» gikk ut pa° før i oktober 1942. Bruland viser til et brev von Moltke sendte til sin kone i oktober 1942. I brevet fortalte han henne at han akkurat hadde fa°tt kjennskap til en ny type forbrenningsovn som SS hadde utviklet, med kapasitet til a° brenne 6000 lik om dagen.

Bruland pa°sta°r at jeg har utelatt en viktig setning, men ser ikke at setningen kun er oversatt ørlite gran ulikt hos meg og i kilden Bruland har sett pa°. I den kilden Bruland har sett pa°, er setningen formulert slik: «Før na° har jeg ikke trodd pa° det.» I min bok er oversettelsen slik: «Hittil hadde jeg ikke trodd pa° det.»

Brulands pa°stand om utelatelse er altsa° direkte usann. Ikke bare siterer jeg originalbrevet i sin helhet, jeg drøfter deretter hva setningen Bruland pa°sta°r jeg har utelatt, betyr for va°r forsta°else av von Moltkes kunnskap om den endelige løsningen. Hvordan kunne Bruland overse dette?

Jeg skriver blant annet: «Von Moltke hadde a°penbart hørt rykter om utvidelsene og de spesielle, nye ovnene tidligere og tenkt at det var overdrivelser. Det første av de nye krematoriene sto ikke ferdig før i mars 1943. Disse byggene har i ettertid kommet til a° representere jødeutryddelsen, men høsten 1942 var de bare pa° planleggingsstadiet. I virkeligheten viser dermed brevet til Freya i oktober 1942 hvor uhyre velinformert von Moltke var om drapsanleggene.»

Av hensyn til diskusjonsklimaet velger jeg a° tolke Brulands feil som slurvete lesing og ikke et bevisst forsøk pa° a° undergrave min troverdighet.

Bruland hevder ogsa° at jeg har fiklet med et sitat fra Arvid Brodersen. Litt kontekst er nødvendig: Brodersen var den norske motstandsmannen som hadde tettest kontakt med von Moltkes krets. I boka skildrer jeg innga°ende hvordan Brodersen pa° 20- og 30-tallet var dypt inne i det rasehygieniske miljøet og en periode var forført av Hitler og nazismen. Likevel ble han, som flere andre med høyreradikal bakgrunn, motstander av den tyske okkupasjonen. Etter krigen sminket Brodersen bort sin bakgrunn sa° godt han kunne. Samtidig ble han den sentrale kilden til fortellingen om forha°ndsvarslene fra von Moltke og gjorde sitt beste for a° bagatellisere dem. Brodersen skøyv nøyaktig det samme sitatet fra von Moltkes brev foran seg som det Bruland na° repeterer. At Bruland ikke har funnet sitatet i Brodersens mange beretninger, men i et essay fra Brodersens venn Johan Vogt, viser hvor lite orientert Bruland i realiteten er i denne materien.

Sa° til «sitatfusket»: I et kort avsnitt langt ut i boken pa°peker jeg at Brodersen selv pa° sine gamle dager var preget av rasetenkningen. Bruland hevder at det partiet jeg henviser til i Brodersens memoarer, ikke gir grunnlag for a° si at Brodersen i 1982 sa° pa° «negrene» som mindre intelligente enn hvite. Men Bruland har misforsta°tt det han har lest. Han har ba°de misforsta°tt en grafisk feil i min bok (se presiseringen fra Gyldendal under), og han har feiltolket originalkilden han har sjekket opp. I et langt parti om den økende svarte befolkningen i USA, «’the Blacks’, som negrene nu foretrekker a° kalle seg», skriver Brodersen at de svarte i den amerikanske hæren «riktignok» har høyere intelligens enn de hvite i hæren, men at det skyldes den høye arbeidsledigheten blant svarte. Utvalget i hæren er altsa° skeivt. Her mener jeg ordet «riktignok» er nøkkelen til a° forsta° Brodersens resonnement. Han finner det nødvendig a° presisere at utvalget svarte amerikanere i hæren ikke er representativt. Brodersen pa°sta°r ikke at svarte generelt har høyere IQ enn hvite, poenget hans er det motsatte. Partiet er ba°de langt og detaljert, og jeg forsta°r at det ved første øyekast kan være vanskelig a° fa° tak i hva Brodersen egentlig sier. Men at Bruland, som har jobbet med Holocaust i 25 a°r, ikke kjenner igjen den rasetenkningen som ligger til grunn for Brodersens betraktninger, er besynderlig.

Det er unektelig selsomt a° bli belært om kildekritikk og faglighet av en som er sa° rask pa° avtrekkeren som det Bruland her har vært. I tiden som følger, ha°per jeg vi kan diskutere det som faktisk er vesentlig i boken, og ikke tra°le oss videre inn i blindspor av denne typen.

Marte Michelet er forfattar. GYLDENDAL PRESISERER

I boka Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet har det skjedd en teknisk feil i ombrekkingen pa ° side 327–328. I et sitat fra Arvid Brodersens memoarer har en setning fra Michelets egen tekst blitt vedhengt slutten av Brodersens sitat, og ikke atskilt grafisk slik det skulle ha sta°tt. Riktig versjon er denne: «(...) I forsvaret er flertallet av mannskapsstyrken sort.» (note)

Problemet med alt dette var negrenes lave intelligens, fastslo Brodersen. Den unge Brodersen (...). Gyldendal beklager det inntrufne og vil rette opp feilen i kommende opplag.