Bazarovs barnevakt?

Publisert Sist oppdatert

HANDKE-DEBATTEN

I forbindelse med Ibsenprisen har jeg hele tida argumentert for at Peter Handke er en mentalt tilregnelig, profesjonell forfatter som også, fra midten av 90-tallet, er politisk aktiv. Det gir lite mening å hevde at Handke er idiot, eller at han ikke forstår konsekvensen av sine skriverier og handlinger. I den grad tekstene hans åpner for tolkninger som tyder på at forfatteren ønsker å fortie, undertrykke, bagatellisere eller regelrett fornekte massakrer og andre krigsforbrytelser, så vil jeg tro at en forfatter av Handkes kaliber er i stand til utvetydig å presisere hvorfor disse tolkningene ikke stemmer.

Peter Handke har aldri kommet med noen slike presise­ringer. Han har ikke så mye som unnskyldt at han sådde tvil ved Visegrad-massakrene i 1996. Men han har bortforklart mange andre ting, og siden 1996 har det rent mye tvil, fortielse og fornektelse fra hans penn og munn. Alt dette har en klar politisk tendens, og Peter Handke gjentar stadig den fascistoide offermyten om det serbiske folk. Han påstår videre at Izetbegovic og ikke Karadzic/Milosevic var hovedansvarlig for Bosnia-krigens forbrytelser, at domstolen i Haag er antiserbisk osv.

–?påstander som mangler belegg, som gjør ofre til gjerningsmenn og som applauderes av politisk ytterliggående krefter.

Peter Handke er blitt hedret av disse kreftene. Han har aldri tatt avstand fra denne hederen, tvertimot har han hengitt seg til den. Jeg har ved flere anledninger påpekt at flere av hans retoriske knep også sammenfaller med de ekstreme nasjonalistenes. Et av disse knepene er det jeg har kalt hans paraleptiske skrivemåte, det vil si at han skriver én ting, men i praksis gjør det omvendte.

Kritikken av Handkes «subtile metoder (...) som kun tjener retoriske hensikter» (Andreas Breitenstein i NZZ, 20. februar 1996) har vært et gjennomgangstema i diskusjonen om Balkanbøkene hans, og det paraleptiske draget påpekes første gang av Andreas Isenschmid i det sveitsiske Weltwoche, 18. januar 1996. Dette er altså ikke noe jeg har funnet på for å forsvare mine synspunkter, slik Kaj Skagen synes å mene i Dag og tid 31. oktober. Tvertimot er en analyse av Handkes retorikk nødvendig for å forklare hans mange politiske og polemisk-poetiske utspill.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement