JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Avskrekkande lovgiving

Britar har blitt meir liberale i haldningane til innvandrarar etter brexit. Den nye lova om ulovleg innvandring gjev inntrykk av det motsette.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Eit kystvaktskip har henta flyktningar i land i Dover.

Eit kystvaktskip har henta flyktningar i land i Dover.

Foto: Kirsty Wigglesworth / Ap / NTB

Eit kystvaktskip har henta flyktningar i land i Dover.

Eit kystvaktskip har henta flyktningar i land i Dover.

Foto: Kirsty Wigglesworth / Ap / NTB

5353
20230324
5353
20230324

Flytningpolitikk

magnus@dagogtid.no

Kvifor legg regjeringa i Storbritannia, leia av Det konservative partiet, fram ei kontroversiell lov ho sjølv innrømmer er i strid med internasjonale forpliktingar? Svaret er små båtar med menneske som kryssar den engelske kanalen. Ifølge estimat frå regjeringa kryssa meir enn 45.700 migrantar den engelske kanalen i slike båtar i 2022. Det er om lag 60 prosent meir enn dei rundt 28.500 som kom i 2021. I 2020 var talet 8500.

Innanriksminister Suella Braverman har kalla kryssingane over kanalen ein «invasjon av sørkysten». Retorikken ho brukar, har skapt sterke reaksjonar. Gary Lineker, ein av Englands mest populære fotballkommentatorar, skapte oppstyr då han på Twitter hevda at ordbruken om flyktningar ikkje er ulik den som vart brukt i Tyskland på 1930-talet.

Lova har blitt møtt med kritikk frå fleire organisasjonar både innan- og utanlands. Tusenvis har protestert i gatene i London, Glasgow og Cardiff. Utan støtte er derimot ikkje lova. Arbeidarpartiet vart nedstemt med god margin då dei prøvde å blokkere framlegget. Lova har likevel eit stykke å gå før ho kan verte vedteken og gjeven kongeleg godkjenning.

Ein ny trend

Auken i kryssingar skaut først fart etter 2018, då berre om lag 300 kom over kanalen. Kvar migrantane kjem frå, varierer. Nokre av dei mest representerte landa er Iran, Irak, Syria, Afghanistan, Albania, Sudan og Eritrea. Sidan 2018 har meir enn ein femtedel kome frå Iran. Albanarar gjekk frå å utgjere ein liten del i 2021 til å verte heile 28 prosent i 2022.

Dei aller fleste som kryssar kanalen, kjem for å søke asyl. Eit fleirtal av dei er flyktningar som anten har fått asyl eller ifølge det britiske Flyktningrådet truleg vil få det dersom søknadene deira vert vurdererte.

Britiske styresmakter slit med å handtere asylsøknadene, både frå dei som kjem med båtar, og dei som kjem på andre måtar. Meir enn 160.000 søknader ventar på svar. Regjeringa hevdar at asylsystemet vert overfløymt og misbrukt av personar som kjem frå trygge land, som Albania, eller gjennom trygge land, som Frankrike.

I året fram til september 2022 fekk Storbritannia færre asylsøkarar (85.902) enn Tyskland (296.555), Frankrike (179.705) og Spania (128.015). Per innbyggar fekk Storbritannia også færre søkarar enn dei fleste andre land i Europa.

Radikal lov

Lova har som mål å gjere Storbritannia til eit lite attraktivt reisemål for irregulær migrasjon. Dersom ein person oppfyller alle dei følgande fire vilkåra, vil dei verte deporterte: Dei bryt med immigrasjonslover, dei kjem etter 6. mars, dei har kome gjennom eit trygt tredjeland, og dei manglar opphaldsløyve. Ein immigrant som oppfyller desse vilkåra, vil ikkje få asylsøknaden sin vurdert, og eventuelle krav baserte på menneskerettar vil ikkje verte vurderte.

Dei vil enten bli sende til opphavslandet eller til eit trygt tredjeland, til dømes Rwanda. Det er mogleg å utfordre avgjerda om deporterting dersom dei meiner dei står i fare for «alvorleg og irreversibel skade» der dei skal sendast. Andre vern mot å blir deportert, basert på menneskerettar, vil berre bli vurderte i britiske domstolar etter at dei har blitt deporterte.

FNs høgkommissær for flyktningar har kritisert lovforslaget og uttalt at lova vil bryte med flyktningkonvensjonen og utgjere eit asylforbod som ikkje tek omsyn til individuelle tilhøve. Regjeringa har erkjent at lova vil kunne stri med den europeiske menneskerettskonvensjonen ettersom ho ikkje gjev unntak og støtte til personar som er offer for moderne slaveri. Dersom lova vert vedteken utan endringar, vil ho truleg verte prøvd for domstolane.

Kontroll og val

Meiningsmålingar syner at britiske haldningar til innvandrarar har mjukna sidan brexit. Færre britar enn tidlegare ser på immigrasjon som eit viktig politisk problem, og færre støttar å redusere talet på innvandrarar. Nesten halvparten meiner immigrasjon har hatt positiv innverknad på landet, medan berre 29 prosent meiner effekten har vore negativ. I 2015 var det omvendt.

Ei forklaring på dette er at rolla til innvandrarar og folk med innvandrarbakgrunn i helsetenesta og andre viktige sektorar har fått meir merksemd. Samstundes har talet på immigrantar auka etter brexit, spesielt i 2022. Det kjem delvis av krigen i Ukraina og visumprogram for afghanarar og personar frå Hongkong.

Kvifor kjem så denne strenge lova dersom britar no er mindre skeptiske til immigrasjon? Ei forklaring er at det ikkje er talet på immigrantar som er det viktige, men korleis dei kjem. Immigrasjon er greitt så lenge det skjer på lovleg vis, men ikkje når folk har inntrykk av at det skjer utanfor lov og kontroll.

Ei anna forklaring vektlegg veljarskaren til Det konservative partiet. Sjølv om britar stort sett er meir positive til immigrasjon enn før, er dei som stemmer konservativt, framleis skeptiske. Ifølge meiningsmålingar som ser på enkeltsaker, har Arbeidarpartiet i Storbritannia meir støtte og tillit enn dei konservative på nesten alle område. Immigrasjon er eit av unntaka. Dersom Det konservative partiet ikkje maktar å gjere eigne veljarar tilfredse når det gjeld migrasjon, vil dei ha svært få bein å stå på fram mot neste parlamentsval.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Flytningpolitikk

magnus@dagogtid.no

Kvifor legg regjeringa i Storbritannia, leia av Det konservative partiet, fram ei kontroversiell lov ho sjølv innrømmer er i strid med internasjonale forpliktingar? Svaret er små båtar med menneske som kryssar den engelske kanalen. Ifølge estimat frå regjeringa kryssa meir enn 45.700 migrantar den engelske kanalen i slike båtar i 2022. Det er om lag 60 prosent meir enn dei rundt 28.500 som kom i 2021. I 2020 var talet 8500.

Innanriksminister Suella Braverman har kalla kryssingane over kanalen ein «invasjon av sørkysten». Retorikken ho brukar, har skapt sterke reaksjonar. Gary Lineker, ein av Englands mest populære fotballkommentatorar, skapte oppstyr då han på Twitter hevda at ordbruken om flyktningar ikkje er ulik den som vart brukt i Tyskland på 1930-talet.

Lova har blitt møtt med kritikk frå fleire organisasjonar både innan- og utanlands. Tusenvis har protestert i gatene i London, Glasgow og Cardiff. Utan støtte er derimot ikkje lova. Arbeidarpartiet vart nedstemt med god margin då dei prøvde å blokkere framlegget. Lova har likevel eit stykke å gå før ho kan verte vedteken og gjeven kongeleg godkjenning.

Ein ny trend

Auken i kryssingar skaut først fart etter 2018, då berre om lag 300 kom over kanalen. Kvar migrantane kjem frå, varierer. Nokre av dei mest representerte landa er Iran, Irak, Syria, Afghanistan, Albania, Sudan og Eritrea. Sidan 2018 har meir enn ein femtedel kome frå Iran. Albanarar gjekk frå å utgjere ein liten del i 2021 til å verte heile 28 prosent i 2022.

Dei aller fleste som kryssar kanalen, kjem for å søke asyl. Eit fleirtal av dei er flyktningar som anten har fått asyl eller ifølge det britiske Flyktningrådet truleg vil få det dersom søknadene deira vert vurdererte.

Britiske styresmakter slit med å handtere asylsøknadene, både frå dei som kjem med båtar, og dei som kjem på andre måtar. Meir enn 160.000 søknader ventar på svar. Regjeringa hevdar at asylsystemet vert overfløymt og misbrukt av personar som kjem frå trygge land, som Albania, eller gjennom trygge land, som Frankrike.

I året fram til september 2022 fekk Storbritannia færre asylsøkarar (85.902) enn Tyskland (296.555), Frankrike (179.705) og Spania (128.015). Per innbyggar fekk Storbritannia også færre søkarar enn dei fleste andre land i Europa.

Radikal lov

Lova har som mål å gjere Storbritannia til eit lite attraktivt reisemål for irregulær migrasjon. Dersom ein person oppfyller alle dei følgande fire vilkåra, vil dei verte deporterte: Dei bryt med immigrasjonslover, dei kjem etter 6. mars, dei har kome gjennom eit trygt tredjeland, og dei manglar opphaldsløyve. Ein immigrant som oppfyller desse vilkåra, vil ikkje få asylsøknaden sin vurdert, og eventuelle krav baserte på menneskerettar vil ikkje verte vurderte.

Dei vil enten bli sende til opphavslandet eller til eit trygt tredjeland, til dømes Rwanda. Det er mogleg å utfordre avgjerda om deporterting dersom dei meiner dei står i fare for «alvorleg og irreversibel skade» der dei skal sendast. Andre vern mot å blir deportert, basert på menneskerettar, vil berre bli vurderte i britiske domstolar etter at dei har blitt deporterte.

FNs høgkommissær for flyktningar har kritisert lovforslaget og uttalt at lova vil bryte med flyktningkonvensjonen og utgjere eit asylforbod som ikkje tek omsyn til individuelle tilhøve. Regjeringa har erkjent at lova vil kunne stri med den europeiske menneskerettskonvensjonen ettersom ho ikkje gjev unntak og støtte til personar som er offer for moderne slaveri. Dersom lova vert vedteken utan endringar, vil ho truleg verte prøvd for domstolane.

Kontroll og val

Meiningsmålingar syner at britiske haldningar til innvandrarar har mjukna sidan brexit. Færre britar enn tidlegare ser på immigrasjon som eit viktig politisk problem, og færre støttar å redusere talet på innvandrarar. Nesten halvparten meiner immigrasjon har hatt positiv innverknad på landet, medan berre 29 prosent meiner effekten har vore negativ. I 2015 var det omvendt.

Ei forklaring på dette er at rolla til innvandrarar og folk med innvandrarbakgrunn i helsetenesta og andre viktige sektorar har fått meir merksemd. Samstundes har talet på immigrantar auka etter brexit, spesielt i 2022. Det kjem delvis av krigen i Ukraina og visumprogram for afghanarar og personar frå Hongkong.

Kvifor kjem så denne strenge lova dersom britar no er mindre skeptiske til immigrasjon? Ei forklaring er at det ikkje er talet på immigrantar som er det viktige, men korleis dei kjem. Immigrasjon er greitt så lenge det skjer på lovleg vis, men ikkje når folk har inntrykk av at det skjer utanfor lov og kontroll.

Ei anna forklaring vektlegg veljarskaren til Det konservative partiet. Sjølv om britar stort sett er meir positive til immigrasjon enn før, er dei som stemmer konservativt, framleis skeptiske. Ifølge meiningsmålingar som ser på enkeltsaker, har Arbeidarpartiet i Storbritannia meir støtte og tillit enn dei konservative på nesten alle område. Immigrasjon er eit av unntaka. Dersom Det konservative partiet ikkje maktar å gjere eigne veljarar tilfredse når det gjeld migrasjon, vil dei ha svært få bein å stå på fram mot neste parlamentsval.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis