«Journalistikk og dokumentarfilm er blant de viktigste områdene Fritt Ord støtter som ytringsfrihetsorganisasjon, og Deeyah Khan forener disse to tilnærmingene på eminent vis. Grunnleggende for Fritt Ord er å verne om og styrke «den uredde bruken av ordet». Deeyah Khans filmer vitner ikke bare om uredd bruk av språk og kamera, men også om uredd bruk av menneskelighet.

Ytringsfrihet og ytrings­kultur har blitt brennbare temaer i offentligheten. Men polariseringen har utviklet seg over tid. Jihadisme og høyreekstremisme har vokst fram de siste par tiårene, som vitnesbyrd om vår tids mest dyptgripende og innbitte konflikter, der diskusjon og samtale på tvers av frontene hører til sjeldenhetene.

Det er i dette – ofte uforsonlige – klimaet Deeyah Khans filmer bidrar med noe helt uvanlig, nemlig en åpen, oppsøkende og spørrende tilnærming overfor mennesketyper og organisasjoner hun sier hun frykter mest, besatte islamister, hvite aggressive høyreekstremister og kristenfanatiske abortmotstandere. Khan sier hun vil finne ut hvor hatet kommer fra, hva som skjuler seg i mennesker som tilhører ekstremistiske bevegelser. Hun vil bakenfor innkapslingen: den polariserende retorikken, ekkokamrene og den selvopptatte identitetspolitikken.

Deeyah Khan anser seg selv først og fremst som menneskerettighetsaktivist. Kvinners rettigheter, ytringsfrihet og antirasisme er sakene som motiverer alt hun produserer, og alle motsetningene disse temaene bringer opp i dagen. Deeyah sier i et intervju: «Man unngår å snakke om æresdrap og kvinneundertrykkelse for ikke å bli kalt rasist. Det er rasisme å være så nobel og full av kulturell respekt at man ikke griper inn mot undertrykking og lemlesting av kvinner som ser ut som meg.»

Det enkle, men uvanlige grepet Deeyah bruker, er å starte med vennlighet og interesse – med vilje til kommunikasjon gjennom rolig konfronterende samtale og tilstedeværelse. Metoden er grunnleggende empatisk. Gjennom å lytte og stille spørsmål om barndommen deres, familien deres, hva de har opplevd, åpner hun nye rom for kontakt.

Slik får hun tilgang til tanker og følelser, og gir de intervjuede anledning til å tenke gjennom sitt eget ideologiske ståsted. Deeyah graver fram og utfordrer selve grunnlaget for meningene og holdningene deres. Harde og kyniske høyreradikalere på overflaten, men bak ideologien og de visuelle effektene finner man mennesker som leter etter fellesskap og tilhørighet, som føler seg usynliggjorte og sinte, og som er på leting etter noe som kan rettferdiggjøre dette sinnet.

Deeyah entrer de andres ekkokammer og gjør seg gjeldende. Tilnærmingen er urokkelig, sensitiv og trygg. Målsettingen er refortolkning og overskridelse. Hun går inn i deres verden med et annet blikk enn det konvensjonelt politiske og får fram vanlig følende mennesker.

Det er sikkert dem som mener at dette er noe man ikke skal gjøre, det vil si humanisere mennesker som står for en dehumaniserende politikk. Men Fritt Ords styre ønsker å framheve nettopp dette: det helt uvanlige i framgangsmåten – og de helt uvanlige resultatene.

Slik debattklimaet har blitt, kan man ofte spørre seg hva som kvalifiserer til å kalles modig i dag. De som har sett Deeyah Khans filmer, vil neppe være i tvil. Deeyah oppviser utvilsomt fysisk mot – ved å gå dypt inn i miljøer som har vist vilje til voldsbruk overfor mennesker med andre meninger og annen hudfarge og religion enn dem selv. Men Deeyah Khan har også vist mot på en annen måte, som kanskje er viktigere og som utvilsomt er original og nytenkende i dagens skisma. Hun har gått inn i de mest konfliktfylte rommene med menneskelig åpenhet, med rolig opposisjon og saklig konfrontasjon.

Kjære Deeyah Khan, for dette kunstneriske og journalistiske arbeidet tildeles du i kveld Fritt Ords pris for 2020.»

Grete Brochmann (styreleiar i Fritt Ord) i Operaen i Oslo 23.11.21 (talen er nedkorta)