Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

– Mange likar toget av prinsipp

Idar Mo har rett i mykje, meiner Jørgen Aarhaug, forskingsleiar ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2007
20250110
2007
20250110

peranders@dagogtid.no

– Om suksesskriteriet for kollektivtransporten er å flytte folk på ein kostnadseffektiv måte, har Idar Mo rett. Ser du på kostnadene, er ikkje tog ei særleg fornuftig transportform i Noreg, seier Aarhaug.

– Buss går litt seinare enn tog, men er mykje billegare. Det er ikkje minst fordi vegen som bussen køyrer på, ville vore der uansett, medan toget treng dedikert infrastruktur. Om du ser på ressursbruk, har Mo absolutt rett.

Samstundes kan jernbanen ha nokre ringverknader som bussen ikkje har, påpeikar Aarhaug.

– Ein jernbanestasjon gjev eit signal om at det er verdt å investere pengar på ein stad. Det er styrande for byutvikling på andre måtar enn bussen, og dette er vanskeleg å talfeste. Men om du berre ser på kostnadene, er det ikkje grunn til å satse mykje på jernbane i Noreg. Dette er noko vi diskuterer i lunsjen på TØI: Kvifor i all verda brukar vi så mykje pengar på tog, seier Aarhaug.

– I snitt kostar det mykje mindre å køyre buss enn å køyre tog.

– Jernbanen står for nokre få prosent av reisene, og det blir mykje pengar per personkilometer. Særleg intercitytoga er dyre. Vi har ikkje sikre tal som gjer det mogleg å samanlikne kostnadene, men i snitt kostar det mykje mindre å køyre buss enn å køyre tog.

– Er det noko irrasjonelt i prioriteringane, rett og slett fordi folk er glade i toget?

– Ja. Mange likar toget av prinsipp. Vi har eit togtilbod som ikkje har med økonomi eller transportbehov å gjere, og som handlar meir om identitet. Men vi har valt politikarar som prioriterer slik.

– Kva er grunnen til at argumenta til Mo ikkje har fått meir gjennomslag?

– Det er noko på grunn av ein stor fascinasjon for jernbane, og toget blir oppfatta som ei grøn transportform. Og prioriteringane har ikkje vore retta inn mot å dekke transportbehova, det har vore mange andre omsyn bak, seier Aarhaug.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

peranders@dagogtid.no

– Om suksesskriteriet for kollektivtransporten er å flytte folk på ein kostnadseffektiv måte, har Idar Mo rett. Ser du på kostnadene, er ikkje tog ei særleg fornuftig transportform i Noreg, seier Aarhaug.

– Buss går litt seinare enn tog, men er mykje billegare. Det er ikkje minst fordi vegen som bussen køyrer på, ville vore der uansett, medan toget treng dedikert infrastruktur. Om du ser på ressursbruk, har Mo absolutt rett.

Samstundes kan jernbanen ha nokre ringverknader som bussen ikkje har, påpeikar Aarhaug.

– Ein jernbanestasjon gjev eit signal om at det er verdt å investere pengar på ein stad. Det er styrande for byutvikling på andre måtar enn bussen, og dette er vanskeleg å talfeste. Men om du berre ser på kostnadene, er det ikkje grunn til å satse mykje på jernbane i Noreg. Dette er noko vi diskuterer i lunsjen på TØI: Kvifor i all verda brukar vi så mykje pengar på tog, seier Aarhaug.

– I snitt kostar det mykje mindre å køyre buss enn å køyre tog.

– Jernbanen står for nokre få prosent av reisene, og det blir mykje pengar per personkilometer. Særleg intercitytoga er dyre. Vi har ikkje sikre tal som gjer det mogleg å samanlikne kostnadene, men i snitt kostar det mykje mindre å køyre buss enn å køyre tog.

– Er det noko irrasjonelt i prioriteringane, rett og slett fordi folk er glade i toget?

– Ja. Mange likar toget av prinsipp. Vi har eit togtilbod som ikkje har med økonomi eller transportbehov å gjere, og som handlar meir om identitet. Men vi har valt politikarar som prioriterer slik.

– Kva er grunnen til at argumenta til Mo ikkje har fått meir gjennomslag?

– Det er noko på grunn av ein stor fascinasjon for jernbane, og toget blir oppfatta som ei grøn transportform. Og prioriteringane har ikkje vore retta inn mot å dekke transportbehova, det har vore mange andre omsyn bak, seier Aarhaug.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Farleg begjær

Nicole Kidman er perfekt i utforskinga av makt og seksualitet i Babygirl.

Håkon Tveit
Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Farleg begjær

Nicole Kidman er perfekt i utforskinga av makt og seksualitet i Babygirl.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis