JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

– Aldri for seint

Nye teknologiar gjer angrepsflata større, og det hastar å gjere tiltak, seier Stig Rune Sellevåg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram tek imot rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge» av direktør i NSM Sofie Nystrøm.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram tek imot rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge» av direktør i NSM Sofie Nystrøm.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram tek imot rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge» av direktør i NSM Sofie Nystrøm.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram tek imot rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge» av direktør i NSM Sofie Nystrøm.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

4462
20230512

Samtalen

Stig Rune Sellevåg

forskingsleiar ved avdeling for Totalforsvar ved FFI

Aktuell

Rapporten frå Nasjonalt tryggingsorgan

4462
20230512

Samtalen

Stig Rune Sellevåg

forskingsleiar ved avdeling for Totalforsvar ved FFI

Aktuell

Rapporten frå Nasjonalt tryggingsorgan

sofie@dagogtid.no

Tysdag 9. mai la Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fram rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge». Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har bidrege og sett på teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk som er særleg viktige for nasjonal tryggleik. Stig Rune Sellevåg er forskingsleiar ved avdeling for Totalforsvar ved FFI og ansvarleg for oppdraget. Han har også delteke i prosjektgruppa til NSM.

­– Noreg er eit av dei mest digitaliserte landa i verda. Kva er det med den teknologiske utviklinga som gjer oss sårbare?

– Først vil eg nemne at den teknologiske utviklinga er viktig for offentleg og privat verdiskaping og opnar mange nye dører. Men på same tid følger det med utfordringar. Utviklinga skjer raskt, og det er vanskeleg å seie noko om teknologiske trendar. Då blir det også vanskeleg å sjå føre seg kva risikoar og utfordringar ein kan vente seg.

– Men noko veit ein?

– Ja, det eine er knytt til fleirbruksperspektivet. At teknologien kan brukast til utvikling av militære våpensystem eller utnyttast av kriminelle og andre trugsmål. Det er difor viktig å ha kontroll på teknologiutviklinga og at teknologien ikkje blir spreidd til aktørar som kan skade dei nasjonale tryggingsinteressene våre. Det andre er at ny teknologi gjer angrepsflata større. Me må passe på at me ikkje blir avhengige av kritiske komponentar som blir laga i land me ikkje har sikre samarbeid med.

– No går me snart over til 5G-nettet som vil danne basis for dei fleste kommunikasjonstenestene. Kva nye utfordringar kan me møte når me tar dette i bruk?

– Klarer me å utvikle det på ein god måte, vil det gi oss fleire føremoner. Det vil også styrke tryggleiken vår. Men her legg me mange egg i éi korg, det er mange samfunnstenester som kjem til å bruke 5G, så me er nøydde til å ha eit forsvarleg tryggingsnivå, slik at tenesta kan oppretthaldast i fredstid og krig.

– Kva tiltak tilrår du blir gjorde for at me lettare kan stå imot trugsmål utanfrå?

– Då vil eg vise til NSMs tryggingsfaglege råd som legg fram tre overordna målsettingar som eg meiner står seg godt, og som er gode råd. Dei går på situasjonsforståinga og responsevna til styresmaktene, sikring og systematisk styring av tryggleik hos verksemdene, og at befolkninga er årvakne og har sterk motstandskraft. Meir konkret under dette finn me dei tolv strategiske tryggingsmåla som NSM gir.

– Når me ser på kor fort den digitale utviklinga går, og kor fort tryggingssituasjonen endrar seg i Europa, er det ikkje for seint å sette i gang med tiltak no?

– Det at me er seint ute, betyr berre at det hastar meir. Kanskje kan me tenke nytt og kreativt, slik at me kan ta igjen gapet på ein raskare og meir effektiv måte. Men det er aldri for seint å gjere tiltak.

– Kva er det viktigaste som er gjort for å styrke den norske beredskapen dei siste ti åra, meiner du?

– Det har vore eit kontinuerlig arbeid med å styrke samfunnstryggleiken og styrke digital tryggleik. Noreg har gjort mykje. Den utfordringa me står i no, er at den tryggingspolitiske situasjonen er så skjerpa at det me har gjort tidlegare, ikkje er nok. Slik både NSM og forsvarskommisjonen har peika på, krev det kraftfulle tiltak for å styrke den nasjonale tryggleiken og forsvaret av landet.

– Var du overraska over funna til forsvarskommisjonen og NSM?

– For oss som er i miljøet, så var det ikkje noka overrasking. Det kjem mange rapportar no framover som har den same bodskapen.

– FFI har peika på rombaserte tenester som ei viktig prioritering framover. Det er jo noko som kan vere fjernt for mange av oss.

– Både fjernt, uforståeleg og usynleg. Me forstår nok ikkje kor avhengige me faktisk er av desse tenestene. Berre tenk på at dette er tenester som bidrar til å bestemme posisjon, navigasjon og sette nøyaktig tid. Dette er særs viktige funksjonar i eit moderne samfunn. Rombaserte tenester blir viktigare for oss, og då blir naturleg nok også romtryggleik det.

– Kjem dei fleste trugsmåla mot Noreg innanfrå eller utanfrå?

– Det må Etterretningstenesta og PST svare på. Det eg vil seie, er at dei alvorlegaste trugsmåla me står overfor, ikkje tar omsyn til korkje landegrenser eller sektorgrenser, noko som gjer dei krevjande å ta tak i.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

sofie@dagogtid.no

Tysdag 9. mai la Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fram rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge». Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har bidrege og sett på teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk som er særleg viktige for nasjonal tryggleik. Stig Rune Sellevåg er forskingsleiar ved avdeling for Totalforsvar ved FFI og ansvarleg for oppdraget. Han har også delteke i prosjektgruppa til NSM.

­– Noreg er eit av dei mest digitaliserte landa i verda. Kva er det med den teknologiske utviklinga som gjer oss sårbare?

– Først vil eg nemne at den teknologiske utviklinga er viktig for offentleg og privat verdiskaping og opnar mange nye dører. Men på same tid følger det med utfordringar. Utviklinga skjer raskt, og det er vanskeleg å seie noko om teknologiske trendar. Då blir det også vanskeleg å sjå føre seg kva risikoar og utfordringar ein kan vente seg.

– Men noko veit ein?

– Ja, det eine er knytt til fleirbruksperspektivet. At teknologien kan brukast til utvikling av militære våpensystem eller utnyttast av kriminelle og andre trugsmål. Det er difor viktig å ha kontroll på teknologiutviklinga og at teknologien ikkje blir spreidd til aktørar som kan skade dei nasjonale tryggingsinteressene våre. Det andre er at ny teknologi gjer angrepsflata større. Me må passe på at me ikkje blir avhengige av kritiske komponentar som blir laga i land me ikkje har sikre samarbeid med.

– No går me snart over til 5G-nettet som vil danne basis for dei fleste kommunikasjonstenestene. Kva nye utfordringar kan me møte når me tar dette i bruk?

– Klarer me å utvikle det på ein god måte, vil det gi oss fleire føremoner. Det vil også styrke tryggleiken vår. Men her legg me mange egg i éi korg, det er mange samfunnstenester som kjem til å bruke 5G, så me er nøydde til å ha eit forsvarleg tryggingsnivå, slik at tenesta kan oppretthaldast i fredstid og krig.

– Kva tiltak tilrår du blir gjorde for at me lettare kan stå imot trugsmål utanfrå?

– Då vil eg vise til NSMs tryggingsfaglege råd som legg fram tre overordna målsettingar som eg meiner står seg godt, og som er gode råd. Dei går på situasjonsforståinga og responsevna til styresmaktene, sikring og systematisk styring av tryggleik hos verksemdene, og at befolkninga er årvakne og har sterk motstandskraft. Meir konkret under dette finn me dei tolv strategiske tryggingsmåla som NSM gir.

– Når me ser på kor fort den digitale utviklinga går, og kor fort tryggingssituasjonen endrar seg i Europa, er det ikkje for seint å sette i gang med tiltak no?

– Det at me er seint ute, betyr berre at det hastar meir. Kanskje kan me tenke nytt og kreativt, slik at me kan ta igjen gapet på ein raskare og meir effektiv måte. Men det er aldri for seint å gjere tiltak.

– Kva er det viktigaste som er gjort for å styrke den norske beredskapen dei siste ti åra, meiner du?

– Det har vore eit kontinuerlig arbeid med å styrke samfunnstryggleiken og styrke digital tryggleik. Noreg har gjort mykje. Den utfordringa me står i no, er at den tryggingspolitiske situasjonen er så skjerpa at det me har gjort tidlegare, ikkje er nok. Slik både NSM og forsvarskommisjonen har peika på, krev det kraftfulle tiltak for å styrke den nasjonale tryggleiken og forsvaret av landet.

– Var du overraska over funna til forsvarskommisjonen og NSM?

– For oss som er i miljøet, så var det ikkje noka overrasking. Det kjem mange rapportar no framover som har den same bodskapen.

– FFI har peika på rombaserte tenester som ei viktig prioritering framover. Det er jo noko som kan vere fjernt for mange av oss.

– Både fjernt, uforståeleg og usynleg. Me forstår nok ikkje kor avhengige me faktisk er av desse tenestene. Berre tenk på at dette er tenester som bidrar til å bestemme posisjon, navigasjon og sette nøyaktig tid. Dette er særs viktige funksjonar i eit moderne samfunn. Rombaserte tenester blir viktigare for oss, og då blir naturleg nok også romtryggleik det.

– Kjem dei fleste trugsmåla mot Noreg innanfrå eller utanfrå?

– Det må Etterretningstenesta og PST svare på. Det eg vil seie, er at dei alvorlegaste trugsmåla me står overfor, ikkje tar omsyn til korkje landegrenser eller sektorgrenser, noko som gjer dei krevjande å ta tak i.

Fleire artiklar

Ein tilhengar av Donald Trump med MAGA-ostehovudhatt.

Ein tilhengar av Donald Trump med MAGA-ostehovudhatt.

Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Ordskifte

Framleis ikkje overtydande

I eit historisk lys er det meir treffande å seie at Trump og MAGA-rørsla sitt særkjenne, ideologisk sett, er at dei står for grunnlova og dei verdiane som er nedfelte der.

ØivindØstberg
Ein tilhengar av Donald Trump med MAGA-ostehovudhatt.

Ein tilhengar av Donald Trump med MAGA-ostehovudhatt.

Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Ordskifte

Framleis ikkje overtydande

I eit historisk lys er det meir treffande å seie at Trump og MAGA-rørsla sitt særkjenne, ideologisk sett, er at dei står for grunnlova og dei verdiane som er nedfelte der.

ØivindØstberg
Cannabiskafé i Los Angeles.

Cannabiskafé i Los Angeles.

Foto: Richard Cogel / Reuters / NTB

Ordskifte
BjørnRøse

Hvor skal man sette grensene?

Gode forsetter og kunnskapsmangel er en farlig kombinasjon.

Frå innspelinga av Mor i Nidarosdomen.

Frå innspelinga av Mor i Nidarosdomen.

Foto: Morten Lindberg

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Vekselverknad

Nidaros Domkor skaper einskap mellom fortid og notid.

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Foto: Mohammed Salem / REUTERS

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Forsvarar universitetsboikott

Folkerettsprofessor Terje Einarsen meiner samarbeid med israelske universitet, er med på å legitimere ulovleg okkupasjon, folkemord og brotsverk mot menneske.

Ida Fjeldbraaten arbeider som tekstforfattar og driv miniforlaget Teori & praksis.

Ida Fjeldbraaten arbeider som tekstforfattar og driv miniforlaget Teori & praksis.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

For å seie det mildt

Allereie dei gamle grekarane visste om sambandet mellom framskritt og feilsteg.

Ingvild Bræin
Ida Fjeldbraaten arbeider som tekstforfattar og driv miniforlaget Teori & praksis.

Ida Fjeldbraaten arbeider som tekstforfattar og driv miniforlaget Teori & praksis.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

For å seie det mildt

Allereie dei gamle grekarane visste om sambandet mellom framskritt og feilsteg.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis