JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Per Thorvaldsen

Per Thorvaldsen er fast skribent i DAG OG TID og fyrsteamanuensis i kommunikasjonssystem ved Høgskulen på Vestlandet. I DAG OG TID skriv han teknologispalta annakvar veke. I spalta skriv Thorvaldsen om all slags teknologi. Har du tips eller framlegg til gode tema, send dei gjerne til pth@hvl.no.

Thorvaldsen har utgitt tre lærebøker for høgare utdanning. Har du draget? En innføring i klassisk mekanikk, Grunnleggende digitalteknikk og Grunnleggende elektroteknikk. Thorvaldsen har arbeidd i tretti år med telekommunikasjon, og har saman med ein kollega utgitt boka Planning of line-of-sight radio relay systems.

Per.Eilif.Thorvaldsen@hvl.no

Artiklar

« 1 2 3 4 5 6 7 ... 13 »
Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Kjelde: US Navy

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Kjelde: US Navy

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Kjelde: US Navy

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Foto: Per Thorvaldsen

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Foto: Per Thorvaldsen

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Foto: Per Thorvaldsen

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.

Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.

Foto: Per Thorvaldsen

Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.

Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.

Foto: Per Thorvaldsen

Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.

Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.

Foto: Per Thorvaldsen

Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.

Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.

Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.

Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.

Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.

Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.

« 1 2 3 4 5 6 7 ... 13 »