Helse

Leif Rune Skymoen

Dag og Tid løfter et viktig tema når de den 17. februar skriver om utfordringer knyttet til antibiotika.

Både mangelsituasjoner og resistente bakterier er viktige samfunnsutfordringer som må tas på alvor.

I Norge bruker vi i hovedsak eldre og billigere, såkalte smalspektrede antibiotika. Fordelen er at de i mindre grad gir antibiotikaresistens, og at vi dermed får færre dødsfall forårsaket av resistente bakterier.

Utfordringen er at disse legemidlene, som ellers er lite brukt utenfor Norden, har gått ut på patent, har svært lave priser og derfor har få produsenter og leverandører. I mangel på smalspektrede antibiotika må man ty til bredspektrede, og dermed øker resistensutviklingen.

Et av hovedproblemene er at det ikke er økonomisk bærekraftig å produsere og utvikle antibiotika når de både skal brukes minst mulig og koste minst mulig.

Det er bred enighet om behovet for å løse problemene som skisseres i Dag og Tid-artikkelen. Ett av tiltakene er å samarbeide tettere mellom de nordiske landene. Da får leverandører et større marked å levere produkter til, kostnadene blir lavere og regelverkene mer harmonisert.

Et annet punkt er å betale mer for viktige og sårbare antibiotika. Prisen på de tradisjonelle antibiotikaene er drevet så lavt at tilgangen blir usikker. Det taper vi som pasienter på.

På et møte som LMI arrangerte om dette temaet, sammen med blant annet FHI, Statens Legemiddelverk og Sykehusinnkjøp, var alle parter enige om at prisen på disse vitale produktene må økes.

Det vil bidra til mer forutsigbar tilgang til foretrukne antibiotika i norske og nordiske sykehus, hvilket igjen vil ha stor betydning for folkehelsen.

Helsedirektoratets studie om muligheter for norsk antibiotikaproduksjon viste til at det er mulig for Norge å etablere produksjon av antibiotika – for å sikre egen forsyningssikkerhet og for eksport.

Det er ingen anlegg i Norge i dag for produksjon av antibiotika, så det må enten bygges nye anlegg, eller eksisterende produksjonsanlegg må bygges om.

Antibiotikaproduksjon er avansert og krever mye av både fasiliteter og kompetanse. Det er fullt mulig å produsere i Norge, men det må gjøres i samarbeid med myndighetene for å sikre at det blir økonomisk bærekraftig for produsentene.

For å tilrettelegge for dette trenger industrien forutsigbare avtaler med staten og at risikoavlastningsordninger etableres.

LMI støtter en trinnvis etablering, som skissert av Helsedirektoratet, hvor man i første trinn etablerer ferdigvareproduksjon, for så eventuelt å etablere produksjon av virkestoffer og deretter skalere for eksport.

Ferdigvareproduksjon er realistisk fordi vi allerede har legemiddelprodusenter i Norge som kan bidra.

Alle disse tiltakene er svært viktig for å bedre forsyningssikkerhet, samtidig som de kan gi bedre rammevilkår for norske legemiddelprodusenter.

Leif Rune Skymoen er påtroppende administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI).