Vi skal gjøre mye med Nav
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Forvalting
I forrige ukes avis spør du «Kva skal me gjere med Nav?», Thomas Rosseland Wiborg-Thune. Takk for innspill! Vi trenger debatt om Nav for å kunne utvikle oss, og løse bedre det jeg også gjerne kaller problemer og svakheter i Nav i dag. Du kommer med krass kritikk av Nav, men ikke alt du skriver stemmer.
At Navs bevilgninger øker, er riktig. Det skyldes i første rekke at vi blir stadig flere eldre her i landet, og dermed øker utgiftene til alderspensjon. Det stemmer også at driftsbudsjettet vårt var på godt over 13 milliarder kroner i fjor. Reelt sett har bevilgningen til Nav ligget flatt siden 2017, samtidig som en større del av budsjettet må benyttes til å håndtere kostnadene til å utvikle og forvalte digitale løsninger.
Du skriver at det mange steder i Nav er en usikkerhet for at penger som ikke blir brukt opp på driftsbudsjettet, blir brukt som argument for kutt i påfølgende års budsjettfordeling. Du mener det er «insentiv for øydsel». I likhet med andre offentlige virksomheter er vi underlagt årlige budsjetter. For å motvirke uheldige virkninger slik du beskriver, er det – som du skriver – mulig å overføre noe av ubrukte budsjettmidler fra ett år til et annet. Vi har dessuten tiltro til at våre medarbeidere bruker skattebetalernes penger hensiktsmessig. Det jeg ser når jeg reiser rundt i Nav, er mange engasjerte medarbeidere som gjerne skulle hatt flere ressurser for å hjelpe flere.
Du skriver også at antall ansatte øker hvert år. Fra 2017–2019 lå antall statlige ansatte jevnt på omkring 13.500, og så kom korona. For å få unna alle søknadene om dagpenger og for å kunne betjene folk i en situasjon der landet i lange perioder var stengt ned, måtte vi ha flere folk.
Antall ansatte er på vei nedover, men vi er fortsatt nesten 1000 flere medarbeidere enn før pandemien. Årsaken er viktig digital utvikling, i tillegg til etterslep på saksbehandling på grunn av prioriteringer vi måtte gjøre i koronaperioden.
De store digitaliseringssatsingene våre er også grunnen til at vi har en høy bruk av konsulenttjenester nå, men fram mot 2026 venter vi effektiviseringsgevinster. De siste årene har for øvrig andelen interne IT-ansatte økt betydelig.
Da foreldrepengesøknadene ble digitalisert, ble behovet for saksbehandlere redusert med ca. 60 prosent. Du skriver også at ingen mistet jobben sin, selv om det ikke var et «varig, skrikende behov» for saksbehandlere andre steder i Nav. Det er riktig at ingen mistet jobben sin, men de som ikke søkte seg ut av Nav eller ble pensjonister, fikk andre oppgaver.
Det er ikke slik som du skriver, at de som jobber på Nav-kontorer for det meste tar imot søknader og gir generell veiledning. Den største delen av de statlige Nav-veilederne, som jeg er sjef for, jobber med arbeidsrettet oppfølging av mennesker med nedsatt arbeidsevne. Det gjelder også mange av de kommunalt ansatt på Nav-kontorene.
Mot slutten av innlegget ditt konkluderer du med at politikerne må kaste Nav på historiens skraphaug og lage noe nytt fra bunnen av. Det er jeg uenig i. Jeg har mer tro på å bygge videre på den organisasjonen vi har utviklet de siste 15–20 årene.
Brukerundersøkelsene våre viser at de fleste blir møtt med tillit og respekt, men Nav har helt klart et forbedringspotensial. Det handler blant annet om kompliserte regler, et språk som kan være vanskelig å forstå, og uforutsigbare prosesser. Vi må også ha et bedre tilbud til de som ikke kan nyttiggjøre seg våre digitale løsninger.
Dette er noen av smertepunktene vi avdekket før vi gikk i gang med arbeidet med en ny virksomhetsstrategi, som ble ferdig i høst og har tre hovedambisjoner: «Vi mobiliserer arbeidskraft i et arbeidsliv i omstilling», «Alle får pengene de har krav på – enkelt og forutsigbart», og «Sammen finner vi løsninger med dem som trenger det mest».
Nav har i store trekk hatt samme organisering de siste ti årene, og for å gjøre jobben vår bedre, må vi spørre oss: Er vi skrudd sammen på best mulig vis, eller kan vi bruke kreftene våre på en klokere måte? Den prosessen er vi i gang med nå, med bred involvering av ansatte. Men å reorganisere en stor virksomhet som Nav, er ikke noe man gjør uten å være ganske sikker på at det fører til forbedringer.
Vi skal bruke resten av dette året på å komme fram til hvilke endringer vi mener er riktige i Nav nå.
Hans Christian Holte er arbeids- og velferdsdirektør for Nav.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Forvalting
I forrige ukes avis spør du «Kva skal me gjere med Nav?», Thomas Rosseland Wiborg-Thune. Takk for innspill! Vi trenger debatt om Nav for å kunne utvikle oss, og løse bedre det jeg også gjerne kaller problemer og svakheter i Nav i dag. Du kommer med krass kritikk av Nav, men ikke alt du skriver stemmer.
At Navs bevilgninger øker, er riktig. Det skyldes i første rekke at vi blir stadig flere eldre her i landet, og dermed øker utgiftene til alderspensjon. Det stemmer også at driftsbudsjettet vårt var på godt over 13 milliarder kroner i fjor. Reelt sett har bevilgningen til Nav ligget flatt siden 2017, samtidig som en større del av budsjettet må benyttes til å håndtere kostnadene til å utvikle og forvalte digitale løsninger.
Du skriver at det mange steder i Nav er en usikkerhet for at penger som ikke blir brukt opp på driftsbudsjettet, blir brukt som argument for kutt i påfølgende års budsjettfordeling. Du mener det er «insentiv for øydsel». I likhet med andre offentlige virksomheter er vi underlagt årlige budsjetter. For å motvirke uheldige virkninger slik du beskriver, er det – som du skriver – mulig å overføre noe av ubrukte budsjettmidler fra ett år til et annet. Vi har dessuten tiltro til at våre medarbeidere bruker skattebetalernes penger hensiktsmessig. Det jeg ser når jeg reiser rundt i Nav, er mange engasjerte medarbeidere som gjerne skulle hatt flere ressurser for å hjelpe flere.
Du skriver også at antall ansatte øker hvert år. Fra 2017–2019 lå antall statlige ansatte jevnt på omkring 13.500, og så kom korona. For å få unna alle søknadene om dagpenger og for å kunne betjene folk i en situasjon der landet i lange perioder var stengt ned, måtte vi ha flere folk.
Antall ansatte er på vei nedover, men vi er fortsatt nesten 1000 flere medarbeidere enn før pandemien. Årsaken er viktig digital utvikling, i tillegg til etterslep på saksbehandling på grunn av prioriteringer vi måtte gjøre i koronaperioden.
De store digitaliseringssatsingene våre er også grunnen til at vi har en høy bruk av konsulenttjenester nå, men fram mot 2026 venter vi effektiviseringsgevinster. De siste årene har for øvrig andelen interne IT-ansatte økt betydelig.
Da foreldrepengesøknadene ble digitalisert, ble behovet for saksbehandlere redusert med ca. 60 prosent. Du skriver også at ingen mistet jobben sin, selv om det ikke var et «varig, skrikende behov» for saksbehandlere andre steder i Nav. Det er riktig at ingen mistet jobben sin, men de som ikke søkte seg ut av Nav eller ble pensjonister, fikk andre oppgaver.
Det er ikke slik som du skriver, at de som jobber på Nav-kontorer for det meste tar imot søknader og gir generell veiledning. Den største delen av de statlige Nav-veilederne, som jeg er sjef for, jobber med arbeidsrettet oppfølging av mennesker med nedsatt arbeidsevne. Det gjelder også mange av de kommunalt ansatt på Nav-kontorene.
Mot slutten av innlegget ditt konkluderer du med at politikerne må kaste Nav på historiens skraphaug og lage noe nytt fra bunnen av. Det er jeg uenig i. Jeg har mer tro på å bygge videre på den organisasjonen vi har utviklet de siste 15–20 årene.
Brukerundersøkelsene våre viser at de fleste blir møtt med tillit og respekt, men Nav har helt klart et forbedringspotensial. Det handler blant annet om kompliserte regler, et språk som kan være vanskelig å forstå, og uforutsigbare prosesser. Vi må også ha et bedre tilbud til de som ikke kan nyttiggjøre seg våre digitale løsninger.
Dette er noen av smertepunktene vi avdekket før vi gikk i gang med arbeidet med en ny virksomhetsstrategi, som ble ferdig i høst og har tre hovedambisjoner: «Vi mobiliserer arbeidskraft i et arbeidsliv i omstilling», «Alle får pengene de har krav på – enkelt og forutsigbart», og «Sammen finner vi løsninger med dem som trenger det mest».
Nav har i store trekk hatt samme organisering de siste ti årene, og for å gjøre jobben vår bedre, må vi spørre oss: Er vi skrudd sammen på best mulig vis, eller kan vi bruke kreftene våre på en klokere måte? Den prosessen er vi i gang med nå, med bred involvering av ansatte. Men å reorganisere en stor virksomhet som Nav, er ikke noe man gjør uten å være ganske sikker på at det fører til forbedringer.
Vi skal bruke resten av dette året på å komme fram til hvilke endringer vi mener er riktige i Nav nå.
Hans Christian Holte er arbeids- og velferdsdirektør for Nav.
«Reelt sett har bevilgningen til Nav ligget flatt siden 2017.»
Fleire artiklar
Wako er Kjetil Mulelid, Simon Olderskog Albertsen, Bárdur Reinert Poulsen og Martin Myhre Olsen.
Foto: Eirik Havnes
Sprudlande samspel
Wako serverer ei heilakustisk jazzplate.
Sitrusmarinert kamskjel med estragon, lime og olivenolje.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
«Måltidet skreid fram under både lågmælte og høglydte sukk og stønn.»
Stillinga i VM-kampen mellom Ding Liren og Gukesh var 4–4 etter 8 av 14 parti.
Foto: Eng Chin An / FIDE
Sjakken lever vidare som eit kuriosum og freak-show, noko som passar meg ganske bra i denne spalta, skriv Atle Grønn.
Når den ambisiøse kokken Almut (Florence Pugh) møter nyskilde Tobias (Andrew Garfield), endrar livet seg for alltid.
Foto: Ymer Media
At eg tek til tårene, betyr ikkje at eg elskar We Live in Time.
Ein demonstrant med gassmaske protesterer i Tblisi 2. desember mot at den nye regjeringa vil leggja vekk EU-søknaden.
Foto: Irakli Gedenidze / Reuters / NTB