Vi må tenke nytt om Forsvaret
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
I Dag og Tid 1. april skreiv journalist Christiane Jordheim Larsen om hvordan det står til med Forsvaret («Eit forsvar fullt av hol»). I artikkelen blir Jens Stoltenberg sitert. Han uttalte at NATO-landene må tenke helt nytt om militært forsvar. Det er ingen overdrivelse. Verden befinner seg i en sikkerhetspolitisk og teknologisk brytningstid. Med invasjonen av Ukraina har Putin kastet masken og avslørt sine diktatoriske trekk. Verden står overfor enorme teknologiske gjennombrudd innen kvantedata, robotisering, kunstig intelligens og nanoteknologi. Krigføring er i radikal endring og avkrever nye svar.
Under behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren gikk stortingsflertallet inn for å nedsette en ny forsvarskommisjon, den første på 30 år. Kommisjonen skal levere sin rapport om ett års tid, og har nå en sjelden mulighet til å gå dypere inn i de forsvarspolitiske og fagmilitære konsekvensene av den kraftig forverrede situasjonen og de teknologiske gjennombruddene.
Det er mye vi kan gjøre bedre i Norge. En tommelfingerregel er at anskaffelser av større våpensystemer tar hele ti år fra beslutning til ferdigstillelse. Men må det virkelig ta så lang tid? Amerikanerne vurderer å tenke helt nytt om anskaffelse av jagerfly, med kontinuerlig utvikling av nye typer i stedet for mastodontiske utviklingsprogrammer gjennom flere tiår. Norge har også tatt lærdom av for lange utviklingsprosjekter, særlig etter NH90-anskaffelsen, og anskaffer etter hvert mer «hyllevare». Et godt eksempel er anskaffelsen av nytt artilleri til Hæren, som ble gjennomført på om lag tre år. Denne tilnærmingen bør forsterkes. Fordyrende norske særtilpasninger av militært materiell bør i det lengste unngås.
Hva så med lærdommene fra slagmarken i Ukraina? Det er for tidlig å konkludere, men mye tyder på at ukrainerne har påført russiske styrker enorme tap med relativt enkle og rimelige våpensystemer som panservernvåpen, lett luftvern og droner. En Bayraktar-drone eller et Stinger-missil koster mye mindre enn et jagerfly. Ingen av disse kan erstatte jagerfly, men kanskje supplere og avlaste flyene for en brøkdel av kostnaden ved å kjøpe flere kampfly? Forsvarets kampkraft ville øke hvis vi la større vekt på sammenhengen mellom kostnader og evnen til å påføre en motstander tap.
Skal Hæren og Heimevernet (HV) vokse utover vedtatte planer, bør vi se på de ukrainske erfaringene. Brigade Nord utvikles som en mekanisert brigade, men landmakten vil kunne bli betraktelig mer effektiv hvis den får tilført flere lette avdelinger utstyrt med lettere våpentyper. Våpentyper som med stor effekt har blitt brukt av ukrainske forsvarsstyrker. En miks av lette og tunge avdelinger vil kunne gi økt fleksibilitet og utholdenhet. Også for HV er dette relevant. De siste årene har HVs oppdrag blitt gradvis endret fra i hovedsak vakt og sikring i retning lett infanteri. Den politiske debatten om HV handler altfor ofte om HVs størrelse og altfor sjelden om hva vi faktisk vil med HV. Fjorårets HV-studie reiser her en rekke relevante problemstillinger som bør ses nærmere på av forsvarskommisjonen.
Russlands brutale invasjon av Ukraina reiser nye militære og sikkerhetspolitiske problemstillinger for Norge. Vi har nå en sjelden mulighet til å tenke nytt om Forsvaret.