Kina
Verste forfølging sidan kulturrevolusjonen
John Erik Bertelsen held i sitt siste innlegg (Dag og Tid 22. august) fast på den ugrunna påstanden om at eg hatar Kina. Det eg hatar, er diktatur, ikkje Kina. Den skilnaden ser ikkje Bertelsen, sidan han ytrar så stor forståing for den brutale tilstramminga som har skjedd under Xi Jinping. Berre nokre ord til ein replikk:
1. Bertelsen omtalar uigurane som ei «folkegruppe som har stått for terror». Eg meiner statar har rett til å forsvara seg mot terror, det vil seia mot terroristar. Men eg er, i motsetnad til Bertelsen, i alle fall i dette tilfellet, mot å skulda ei heil folkegruppe for terror. Same kva land det gjeld. Eg er opprørt over massive overgrep mot uskuldige sivile både i Gaza og Xinjiang.
Det som skjer i Xinjiang-provinsen, med brutale middel, er eit forsøk på å utsletta ein heil kultur. Bertelsen minner i innlegget om overgrep mot minoritetar her heime. Eg har, til orientering, mange gonger skrive tydeleg om at norske oppgjer med vår eiga historie er viktig når vi påtalar overgrep i andre land. Men det inneber ikkje å godta eller forstå overgrep fordi vi har ei stygg historie sjølv i møte med etniske og religiøse minoritetar.
2. Eg har aldri påstått at Kina har rive alle kyrkjer. Det er liv i Kinas kyrkjer. Men Xi Jinping har gjennom sine 13 år ved makta stramma kraftig til mot all religion. Han vil ha politisk kontroll over trua. Dersom Dag og Tid har plass, kan eg gjerne skriva utførleg. Kjennarar av Kina er klare: Forfølginga av kristne under Xi Jinping er den verste sidan kulturrevolusjonen, ei svart og blodig side ved Kinas eiga historie.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
