JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Venstresidens angst for islamkritikk bekreftes igjen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2382
20240308
2382
20240308

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Islam

Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.

Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.

Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.

Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»

Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.

Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.

Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Islam

Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.

Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.

Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.

Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»

Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.

Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.

Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis