Var Theodor Steltzer også en varsler?
Den tyske offiseren Theodor Steltzer varsla medlemer av motstandsrørsla om aksjonen mot jødane i oktober 1942, skriv Ingeborg Solbakken.
Foto: Camera Press / NTB scanpix
Historie
I 2004 gjorde jeg intervjuer med og opptak av to aktører og tidsvitner som blant annet hadde hatt betydelig kontakt med den tyske offiseren Theodor Steltzer. Disse var Amalie Christie og Sigrid Braatøy, som begge er døde. Christie og Braatøy var på hver sine måter tilknyttet motstandsbevegelsen. Braatøy arbeidet på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien, Christie var pianist og den gang gift med Robert Rifling. Uavhengig av hverandre fortalte de om Steltzers samarbeid med hjemmefronten.
En av Braatøys oppgaver var å holde vakt utenfor døren når Steltzer og Arvid Brodersen møttes. Hun og Tore Gjelsvik var også orientert om hva sakene gjaldt. Braatøy var ikke tvil om at det var Steltzer som på eget initiativ tok kontakt med hjemmefronten og at han var en nyttig mann for dem. Hun fortalte at han varslet om aksjonen mot universitetet og om ulike interne tyske forhold. Flere slike opplysninger fant veien inn i Bulletinen, som var hjemmefrontens avis. 25. oktober 1942 fikk Braatøy et varsel fra Steltzer om den kommende aksjonen mot jøder. Dette førte blant annet til at hun fikk Tata Dobrowen i dekning.
Steltzer sendte også varsel til Christie og Rifling, som fikk en hektisk natt. De rakk over en seks–syv stykker, blant annet fikk de fiolinisten Ernst Glaser og store deler av hans familie i dekning og senere over grensen. Vanvittige scener utspant seg. Christie fortalte at hun nærmest trakk en dame etter håret ut av huset, noen trodde rett og slett ikke på dem.
Christie stilte følgende spørsmål: Hvis det var mulig å varsle om aksjonen fra tysk overkommando, hvorfor ble den ikke varslet fra norsk statspoliti?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Historie
I 2004 gjorde jeg intervjuer med og opptak av to aktører og tidsvitner som blant annet hadde hatt betydelig kontakt med den tyske offiseren Theodor Steltzer. Disse var Amalie Christie og Sigrid Braatøy, som begge er døde. Christie og Braatøy var på hver sine måter tilknyttet motstandsbevegelsen. Braatøy arbeidet på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien, Christie var pianist og den gang gift med Robert Rifling. Uavhengig av hverandre fortalte de om Steltzers samarbeid med hjemmefronten.
En av Braatøys oppgaver var å holde vakt utenfor døren når Steltzer og Arvid Brodersen møttes. Hun og Tore Gjelsvik var også orientert om hva sakene gjaldt. Braatøy var ikke tvil om at det var Steltzer som på eget initiativ tok kontakt med hjemmefronten og at han var en nyttig mann for dem. Hun fortalte at han varslet om aksjonen mot universitetet og om ulike interne tyske forhold. Flere slike opplysninger fant veien inn i Bulletinen, som var hjemmefrontens avis. 25. oktober 1942 fikk Braatøy et varsel fra Steltzer om den kommende aksjonen mot jøder. Dette førte blant annet til at hun fikk Tata Dobrowen i dekning.
Steltzer sendte også varsel til Christie og Rifling, som fikk en hektisk natt. De rakk over en seks–syv stykker, blant annet fikk de fiolinisten Ernst Glaser og store deler av hans familie i dekning og senere over grensen. Vanvittige scener utspant seg. Christie fortalte at hun nærmest trakk en dame etter håret ut av huset, noen trodde rett og slett ikke på dem.
Christie stilte følgende spørsmål: Hvis det var mulig å varsle om aksjonen fra tysk overkommando, hvorfor ble den ikke varslet fra norsk statspoliti?
Fleire artiklar
Kate Winslet spelar tittelrolla i ei sann historie om den banebrytande fotografen Lee Miller, som forlét eit glamorøst liv som modell for å dokumentera andre verdskrigen.
Foto: Filmweb.no
Det andre blikket
Den formeltru filmen om fotografen Lee Miller gjev eit velkome blikk på krig og kjønn.
Tormod Haugland, frå Radøy i Hordaland, forfattardebuterte som 32-åring og har sidan gitt ut ei lang rekke romanar, noveller, dikt og dramatikk.
Foto: Helge Skodvin
Livets dropar
Hauglands fabel pendlar mellom draum og røynd.
«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hvor original er «Moren» foran Munchmuseet?
Anna Fesun, «Guds moder», gjev «magisk hjelp» til hjelpelause og medvitslause ukrainarar – mot eit verdsleg vederlag.
Krig og psyke
Det er vanskeleg å vite om den nye «sigersplanen» som president Zelenskyj nyleg varsla, er ein verkeleg sigersplan eller berre ein ny freistnad på å kurere tungsinn i det ukrainske samfunnet.
Teikning: May Linn Clement
Ikkje til stades
«Kva er det han tråkker sånn for? Tenker folk. Skal han på besøk, eller hente noko? Nei, som vanleg skal han berre opp og snu.»