«Universitetsjåleri»?
Teikning: May Linn Clement
Akademia
I Dag og Tid 10. august har Bernt Hagtvet ein kommentar til det han kallar «universitetsjåleriet», særleg retta mot det nye «OsloMet», der leiinga meiner at skal ein ha internasjonalisering, må engelsk vere hovudmål for satsinga, ikkje norsk. Hagtvet er også kritisk til at tidlegare høgskular dei siste åra har jaga etter det han kallar «tom universitetsstatus», og at dei har brukt utruleg mykje tid og pengar på det. New public management slår gjennom. Det har han sikkert mykje rett i. Men argumenta hans byggjer diverre på to tvilsame premissar.
For det fyrste hevdar Hagtvet at dei tidlegare høgskulane stod for opplæring i «yrkesfag», og at dette gav dei ein identitet som no risikerer å bli øydelagd av dårleg «akademisering». For det andre skriv han at «heile universitetsideen» er blitt forflata, ikkje minst fordi «distriktsinteressene vinn kvar gong». Slik kan det sjå ut frå Universitetet i Oslo, men det ser ikkje alltid slik ut frå distrikta.
Hagtvet kan gi lesaren inntrykk av at «akademia» ikkje høyrer heime i yrkesfag, og at dei som driv med slikt slett, ikkje skjønar seg på akademisk språk. Sjukepleiarfaget blir (med urette) nemnt som døme. Men skiljet mellom yrkesfag og akademisk verksemd var (og er) ikkje så enkel, verken på universitet eller på høgskule. Det verkar nesten som om akademisk tradisjon for Hagtvet berre høyrer til i dei gamle, aktverdige universiteta i storbyane.
Her stør han seg på Stjernø-utvalet. Men dei som sat i det utvalet, var ikkje negative til akademia i Distrikts-Noreg. Utvalet peika mellom anna på at ein kunne bruke universitetsomgrepet slik som i delstatar i USA, der statsuniversitet ofte er bygde opp av sjølvstendige institusjonar, på små og store campusar, med eller utan doktorgradar, i ein større statleg heilskap. Slik blei det ikkje. Hadde vi fått til det, hadde store summar blitt sparte og universitetsideen kunne ha blitt styrkt i både by og land. Slik det skal vere.
Hagtvet sluttar med ein freistnad på å vere morosam. Etter hans meining har Distrikts-Noreg no forflata universitetsideen slik at kan hende blir «Gvarv neste». Det sparket kunne han ha spart seg. Den nye «Midt-Telemark kommune» har alt sin universitetscampus, som han veit. Det Hagtvet kallar «utholing» av universitetsideen, treng ikkje vere distrikta si skuld.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Akademia
I Dag og Tid 10. august har Bernt Hagtvet ein kommentar til det han kallar «universitetsjåleriet», særleg retta mot det nye «OsloMet», der leiinga meiner at skal ein ha internasjonalisering, må engelsk vere hovudmål for satsinga, ikkje norsk. Hagtvet er også kritisk til at tidlegare høgskular dei siste åra har jaga etter det han kallar «tom universitetsstatus», og at dei har brukt utruleg mykje tid og pengar på det. New public management slår gjennom. Det har han sikkert mykje rett i. Men argumenta hans byggjer diverre på to tvilsame premissar.
For det fyrste hevdar Hagtvet at dei tidlegare høgskulane stod for opplæring i «yrkesfag», og at dette gav dei ein identitet som no risikerer å bli øydelagd av dårleg «akademisering». For det andre skriv han at «heile universitetsideen» er blitt forflata, ikkje minst fordi «distriktsinteressene vinn kvar gong». Slik kan det sjå ut frå Universitetet i Oslo, men det ser ikkje alltid slik ut frå distrikta.
Hagtvet kan gi lesaren inntrykk av at «akademia» ikkje høyrer heime i yrkesfag, og at dei som driv med slikt slett, ikkje skjønar seg på akademisk språk. Sjukepleiarfaget blir (med urette) nemnt som døme. Men skiljet mellom yrkesfag og akademisk verksemd var (og er) ikkje så enkel, verken på universitet eller på høgskule. Det verkar nesten som om akademisk tradisjon for Hagtvet berre høyrer til i dei gamle, aktverdige universiteta i storbyane.
Her stør han seg på Stjernø-utvalet. Men dei som sat i det utvalet, var ikkje negative til akademia i Distrikts-Noreg. Utvalet peika mellom anna på at ein kunne bruke universitetsomgrepet slik som i delstatar i USA, der statsuniversitet ofte er bygde opp av sjølvstendige institusjonar, på små og store campusar, med eller utan doktorgradar, i ein større statleg heilskap. Slik blei det ikkje. Hadde vi fått til det, hadde store summar blitt sparte og universitetsideen kunne ha blitt styrkt i både by og land. Slik det skal vere.
Hagtvet sluttar med ein freistnad på å vere morosam. Etter hans meining har Distrikts-Noreg no forflata universitetsideen slik at kan hende blir «Gvarv neste». Det sparket kunne han ha spart seg. Den nye «Midt-Telemark kommune» har alt sin universitetscampus, som han veit. Det Hagtvet kallar «utholing» av universitetsideen, treng ikkje vere distrikta si skuld.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.