Ufortjent kritikk av HustadHelseTove BerstadOsloKommentarer til lege Pernille Nylehns ordskifteinnlegg i Dag og Tid 2. mars angående Jon Hustads artikkel i Dag og Tid 16. februar «Terror mot tarmen». Hennes kritikk av Jon Hustad kan ikke stå uimotsagt.
Kommentarer til lege Pernille Nylehns ordskifteinnlegg i Dag og Tid 2. mars angående Jon Hustads artikkel i Dag og Tid 16. februar «Terror mot tarmen». Hennes kritikk av Jon Hustad kan ikke stå uimotsagt.
Hun kritiserer ham for bare å ha oppgitt en informasjonskilde, og at denne er uetterrettelig. Jeg vet at han har hatt kontakt med minst to personer for å få mest mulig oppdatert informasjon om det han skriver om. Dette er en professor i mage- og tarmsykdommer og en professor i mikrobiologi, begge meget interesserte i jordbruk. De har begge forsket innen mageproblemer, ME og tarmbakterier. Det er ikke et krav at de skal navngis.
Hun skriver også at vitenskapelige kilder ikke gir holdepunkter for at det er en økning i tarmsykdommer og matintoleranse. Jeg vil da henvise til tidsskriftet Gastroenterology (Buer og Moum 2016): «De siste ti år har man sett en økende forekomst av IBD (Inflammatory Bowel Disease), sterkest i vestlige land. Crohns sykdom har økt med 110 prosent og ulcerøs colitt med 80 prosent.» Deres hypotese er at miljøfaktorer ser ut til å spille en viktig rolle. 27. oktober 2016 melder Kreftregisteret at det aldri før har vært flere tilfelle av tarmkreft i Norge, og stadig flere under 50 år får tykktarmskreft. Når det gjelder de plagsomme sykdommene IBS (Irritable Bowel Syndrom) og den nær assosierte sykdommen matintoleranse, er det vanskelig å finne litteratur som sier noe om hvorvidt sykdommene har økt i antall, men disse sykdommene utgjør nå en stor del av legekonsultasjonene. Det antydes at ca. 25 prosent av den voksne befolkningen en eller annen gang har symptomer på IBS og/eller matintoleranse. Det er akseptert at kosthold og endring av tarmbakterier er årsaken. Det er påfallende at de fleste som får IBS, tidligere har gjennomgått langvarige antibiotikakurer, og at dette medfører endringer av både antall og type bakterier i tarmen.
Hun kommenterer også at Jon Hustad skriver om sprøytemiddelbruken, og spesielt bruken av glyfosat og innvirkningen på tarmflora og folks helse. Hun mener dette ikke er dokumentert. I tidsskriftet Current Microbiology i desember 2012 står det: «Ugrasmiddelet (glyfosat) kunne gjøre dødbringende bakterier mer farlige.» Det viste seg at glyfosat reduserte nyttige bakterier som Lactobasiller, men at farlige bakterier som Salmonella og Clostridier tålte preparatet.
Glyfosat er det mest brukte sprøytemiddel i verden. Det dreper alle grønne planter med unntak av gran og furu. Korn sprøytet med glyfosat blir mer mottakelig for plantesykdommer som muggsoppen Fusarium, som kan øke innholdet av mykotoksiner i kornet. Dette er et økende problem.
I tyske byer er glyfosat påvist i blod, urin og morsmelk, og det må ha kommet dit med maten. Alarmen gikk da glyfosat ble påvist i øl. Det er også påvist i næringsmidler laget av vekster som er sprøytet med glyfosat. Glyfosat dreper bakterier og må betraktes som et antibiotikum. Det endrer også bakteriesammensetningen i jordsmonnet.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
