Litteratur

Jonathan Jonsson

Et nytt år begynner, men krigen i Gaza fortsetter. I denne polariserte tiden snakker mange som om israelske jøder og palestinske arabere ikke kan eksistere sammen. Kunst og litteratur viser en annen side av det hellige landet.

I mine studier av palestinsk litteratur merker jeg hvordan forfattere blir inspirert på tvers av språklige og religiøse grenser. Jeg vil anbefale noen bøker skrevet av palestinske forfattere som finnes oversatt til norsk. I disse bøkene møter vi det komplekse mennesket som ofte forsvinner i nyhetsstrømmen.

Emile Habibi (1922–1996) var en palestiner fra Haifa. Etter krigen i 1948 fikk han israelsk statsborgerskap. Han var med på å grunnlegge det israelske kommunistpartiet og ble i 1951 innvalgt i Knesset. Mange arabere i Israel kjempet for sine rettigheter gjennom dette partiet.

I 1974 ga han ut en bok som heter Sa’id, peptimisten. I denne satiren forteller Habibi Israels tidlige historie gjennom øynene til Sa’id, en naiv dust og antihelt. Han er en araber som arbeider for det israelske militæret, men uten egentlig å forstå hva som skjer. Boka er et indirekte oppgjør med den tvilen mange israelske arabere følte i denne tiden. Var det virkelig mulig å jobbe for forandring gjennom den israelske staten?

Den kristne Habibi fyller boka med religiøse motiver hentet både fra islam og fra kristendom. Det finnes også mange ordleker der misforståelse oppstår mellom dem som snakker hebraisk og arabisk. Vi møter palestineres fortvilelse og sorg i boka, men også kompleks sameksistens med israelske jøder og en tro på det skrevne ordet.

Sahar Khalifeh (f. 1941) fra Nablus er en av de viktigste kvinnelige palestinske forfatterne. Siden 70-tallet har hun skrevet en rekke romaner som utspiller seg i Palestina, med et feministisk fokus. I tillegg til å beskrive Israels okkupasjon kritiserer hun også undertrykkelse i det palestinske samfunnet basert på kjønn og klasse.

Khalifeh ble selv nektet å studere på universitet som jente og levde 13 år i et arrangert ulykkelig ekteskap. Hun kjemper den dag i dag for kvinnelig frigjøring. I bøkene møter vi palestinernes komplekse forhold til israelske naboer, okkupanter og bosettere. Liksom Habibi spiller hun på forveksling av hebraiske og arabiske ord. Hennes bok Arven utspiller seg i tiden rundt Oslo-avtalen. Leseren følger en palestinsk-amerikansk kvinne som reiser til Vestbredden for å møte den far hun ikke kjenner, som nå ligger for døden.

Mahmoud Darwish (1941–2008) regnes som Palestinas nasjonalpoet. I 1948-årskrigen ble hans hjemby Al-Birweh i Galilea ødelagt av israelske militære. Til forskjell fra Habibi fikk han ikke statsborgerskap, og han levde som internflyktning i Israel. Han flyttet i 1972 til Beirut, der han levde gjennom Libanons borgerkrig. Israels invasjon i 1982 tvang ham ut av byen, og han levde resten av sitt liv i eksil.

Selv om staten Israel flere ganger drev ham på flukt og tok barndommen fra ham, nektet han å se den israelske jøden kun som en fiende. Han vokste opp sammen med jødiske venner og snakket flytende hebraisk. Han anerkjenner kristne, muslimer og jøders dype bånd til det hellige landet og retten til å leve der. I diktene blander han også religiøse motiver fra disse tre religionene.

Gjennom å beskrive palestinernes forvisning som det nye Babylon viste han hvordan den nye jødiske staten hadde skapt et nytt eksilfolk. Han sammenligner også palestinere med Kristus som bærer sitt kors. Han mente at det var hans rett å leve i alle disse religioner. De hørte alle hjemme i landet – akkurat som han.

Darwishs håp om en demokratisk palestinsk stat for alle tre religioner virker kanskje som en drøm i dag, men i dikt kan komplekse motsetninger møtes og sameksistere. I norsk oversettelse anbefaler jeg Det er en sang, det er en sang fra 1985.

Etter fordrivelsen fra Beirut nektet han å la håpløshet og bitterhet vinne. Inspirert av myter og religiøse motiver brukte han språket som en kilde til styrke. I diktsamlingen møter vi tro på mennesket og håp mot alle odds.

Jonathan Jonsson er doktorgrads­stipendiat ved Universitetet i Oslo og forskar på arabisk litteratur.