Tøvete om opptakskrav til lærerutdanning

I Dag og Tid 8. oktober blir Høyres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde intervjuet, og hun sier: «Det er jo ingen som problematiserer at ein må ha nesten seks i snitt for å kome inn på medisin, ingeniørstudiet, veterinærstudiet eller juss, men at ein på lærarutdanninga må ha fire på den enklaste matten, det skal vere så problematisk.»

Dette er tøvete. Når karakterkravet er høyt på disse studiene, er det fordi det er sterk konkurranse om studieplassene. På lærerstudiene er det innført minstekrav for å komme inn, med det resultat at studieplasser er blitt stående tomme – ikke bare i år, men helt siden slike krav ble innført i 2005.

Hadde vi hatt nok lærere, hadde det vært greit med opptakskrav. Men vi mangler minst 2000, som lett kunne vært dekket inn med en justering av kravene. Årsaken til mangelen er ikke primært kravet om 4 i matematikk, som bare har virket fra 2016, og som har fått svært mye oppmerksomhet, men kravet om 3,5 i snittkarakter fra videregående, som har virket fra 2005. Dette kravet har medført at man i enkelte utkantkommuner nå har 30–40 prosent ufaglærte lærere i småskolen. (De høyere klassetrinnene rekrutterer lærere også på annen måte og er ikke så dårlig stilt.) Og når det nå i år nesten ikke utdannes lærere fra de gamle lærerskolene, fordi studentene må skrive masteroppgave i et femte studieår, vil antallet ufaglærte meget lett kunne dobles, noe som medfører fare for at prosentandelen ufaglærte kan bikke 50 noen steder. Det spiller også inn at vi må forvente en overhyppighet i pensjoneringer som følge av pandemien.

Den nye statsråden for høyere utdanning kommer fra det partiet som har hatt den mest edruelige politikken angående lærermangelen: Ikke bare har Sp gått imot firerkravet og den såkalte avskiltingen av lærere (tvungen etterutdanning for lærere som har vært sertifisert for lenge siden; dette kravet skal også skrotes nå); man har dessuten vært åpen for å lempe på masterkravet. Men ingen, heller ikke Sp, har antydet justeringer av kravet om 3,5 i snitt. Hadde SV justert ned til 3,4 allerede før Kristin Halvorsen ble kunnskapsminister i 2009, kunne lærermangelen langt på vei vært unngått; hadde hun justert ned til 3,3 da hun overtok, ville man også unngått den. Men det er sannsynlig at man avsto for å slippe hyling fra Høyre (hvori opptatt Venstre). Høyres krav om 4 i matte forverret situasjonen.

I desember vil Grunnskolestatistikken sannsynligvis vise at antallet ufaglærte nesten har doblet seg, til nærmere 4000. Da vil mange kommuner få svært høye tall for ufaglærte. (Statistisk sentralbyrås tall for lærermangelen er høyere, men beheftet med svakheter.)

Fram mot søknadsfristen til høyere utdanning neste år må derfor Borten Moe enten justere gjennomsnittskravet ned til 3,2 eller kanskje fjerne det helt, som en midlertidig ordning. Det kan han gjøre i trygg forvissning om at det er bedre å ha et mindre antall lærere med snitt fra videregående på litt under 3,5 enn et tilsvarende antall helt uten lærerutdanning.

Nedjustering er nødvendig også fordi søkere vil bli påvirket av Statistisk sentralbyrås påstand om at vi vil få læreroverskudd. At jeg og andre har problematisert denne fremskrivningen, hjelper lite, når Aftenposten og andre må forventes å referere til den som et argument mot å justere kravene, slik man gjorde 6. oktober i en leder om skrotingen av 4-kravet i matte. Søkere vil merke seg den innbilte faren for overproduksjon, og mange vil da heller søke noe annet. Det er svært få som føler at de må bli lærere.

Tybring-Gjedde anfører at kravet om 4 i matte «har ført til at fleire fullfører lærarutdanninga». Det er korrekt, men det er en målforskyvning: Formålet med lærerutdanning er ikke å få høyest mulig fullføringsprosent – da kunne man jo krevd 5 eller 6 matte. Formålet er å få nok lærere, og det får man ikke med de kravene som nå gjelder.

Skulle Tybring-Gjedde nå gå imot en justering av gjennomsnittskarakteren, må hun samtidig klargjøre hvorfor det er bedre at førsteklassinger i utkanter i Nord-Norge og andre steder må ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese- og skriveopplæringen, fremfor at de skal få lærere som behersker denne metodikken, men har et litt svakere gjennomsnittsresultat fra videregående enn andre lærere – og altså ikke 4 i matte.