Daglegvarehandel
Toll og konkurranse i matfatet
I «Frå matfatet» i Dag og Tid 11. april avviser Siri Helle at det restriktive importvernet på matvarer er årsaken til de høye matvareprisene i Norge. Matprisene bestemmes av «kjøpekraft» eller folks betalingsvilje, skriver hun. Siden vi har god råd i Norge, blir prisene høye.
Helle målbærer her en vanlig vrangforestilling som verserer i jordbrukets ekkokammer.
Markedspriser dannes ikke av etterspørselen alene, men gjennom et samspill mellom betalingsvilje og kostnader, og de påvirkes av konkurransen i markedet. Hvis man følger Helles resonnement om kjøpekraft, skulle også prisene på tollfrie varer som vaskemaskiner, mobiltelefoner, sportsutstyr og klær være 20–30 prosent høyere i Norge enn i våre naboland – noe de ikke er.
At også tollfrie matvarer, som sukker og avokado, prises høyere i norske enn i svenske butikker, viser at importvernet ikke har noen betydning for prisene, mener Helle. Det er en feilslutning. Det er som forventet at dagligvarekjedene tar høye marginer også på tollfrie varer når de ikke pustes i nakken av utenlandske kjeder.
Hva er det da som hindrer en utenlandsk kjede fra å etablere seg i Norge? Jo, viktigst er nettopp importvernet som gjør at den ikke kan ta med seg sitt leverandørnettverk over grensen.
Siden over 70 prosent av kostnadene i dagligvarehandelen er vareinnkjøp, er et effektivt leverandørnettverk den viktigste konkurranseparameteren. For å etablere seg må da den utenlandske kjeden investere i et særskilt nettverk for Norge, og på grunn av mangel på alternativ og små volum ved etablering vil den få dårlige betingelser fra norske leverandører. Og det er ingen grunn til å tro at leverandører som Tine, Nortura og Orkla vil ønske kjeden velkommen. Fravær av utenlandske kjeder fjerner nemlig konkurransepress fra utenlandske leverandører og merkevarer som vil følge med på lasset ved etablering i Norge.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
