Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Hovedpoenget med min artikkel «Når medier er servile og ansvarlige går i flokk», i Dag og Tid 14. januar, var å stimulere til en bredere vaksinedebatt om covid-19, hvor jeg blant annet nevnte tidlig behandling med visse medikamenter som mange nordmenn ikke er informert om.
Ansvarlig redaktør Svein Gjerdåker ønsker å korrigere to av mine innspill. Han sier at covidvaksine-assosierte dødsfall hos Vaccine Adverce Event System Reporting (VAERS) i USA, ifølge CDC, kan være for høyt fordi den enkelte borger fritt kan rapportere sykdomsforløp eller død til systemet. Mange leger mener det motsatte – at tallene er underrepresenterte. Jeg velger å referere til dr. Mollie James, allmenn kirurg ved Flushing Hospital i Iowa og tidlig i pandemien, våren 2020, pendler til intensiven på New York Hospital i NYC. Hun er en profilert varsler som rapporterte til The Gateway Pundit, 16. september 2021: «I feel pressured not to use VAERS and many of my colleagues confidently tell me the same. They are scared of the politics, of being outed, shamed, and ridiculed. It’s easy for a doctor to lose their admitting privileges somewhere, and many know if they report something as a vaccine side effect, they could lose their job.»
Ifølge VAERS ble det registrert 22.193 covidvaksine-assosierte dødsfall i USA per 14. januar 2022. Når man sammenligner disse tallene med årlige tall fra 80 i 1990, til 605 i 2019, på alle «gammeldagse» vaksiner til sammen, er det tankevekkende.
Gjerdåker mener at mRNA-vaksinene er trygge fordi det snart er gitt 10 milliarder doser globalt. Statens legemiddelverk oppgir 243 covidvaksine-assosierte dødsfall i Norge per 4. januar 2022. Og 51.985 meldinger om mistenkte bivirkninger per 22. januar 2022.
Jeg hevder i min artikkel at tidlig behandling med for eksempel hydroksyklorokin (HCQ) er effektiv i å hindre bygging av RNA-virus i kroppen for å unngå inflammasjon i lungene. Behandlingen må starte ved umiddelbare symptomer. Gjerdåker refererer til en klinisk studie som ble gjort på 173 sykehus i Storbritannia som konkluderte at HCQ ikke hadde noen effekt på covid-19, publisert av New England Journal of Medicine, 8. oktober 2020. Problemet med denne studien er at medisinen ble inntatt for sent. Den må tas innen fem dager etter påvist smitte. Det gjelder for alle antivirale medisiner.
Ifølge dr. Peter Dvergsdal, Fornebu i Bærum, med flere, foreligger det mange eksisterende medikamenter som empirisk forhindrer sykehusopphold og død for covid-19, blant dem favipiravir, ivermektin og hydroksyklorokin, og som kan anskaffes med resept på apoteker i Norge. Disse må benyttes under overvåkning av lege.
