Til kringkastingssjefen
Språk
Etter familiemiddagen søndag 8. april ville mitt barnebarn på ni se Newton. Vi satte oss sammen foran TV-en og så blant annet et innslag fra Trondheim hvor den kvinnelige programlederen skulle etterlikne Houdini med å holde pusten lenge under vann. Interessant for min datterdatter, men jeg reagerte på den engelske slangen i programmet. To plakater med engelske ord hang på veggen bak programlederen. Det ble brukt engelsk ord og uttrykk i en grad jeg aldri har opplevd tidligere. På meg virket alt dette som en smisking med en undertone av at hvis du snakker engelsk og bruker engelske og amerikanske slangord, er du kul. Signalet dette sender til vår oppvoksende slekt, er at vårt morsmål ikke er bra nok. Det er ikke kult å snakke norsk, du må snakke engelsk, lær deg flere kule fremmede ord som du kan bruke i gjengen, da blir du kanskje godtatt...
NRK må lage programmer til barn og ungdom hvor norsk og morsmålet benyttes på en naturlig måte, hvor det norske fremheves som kult. Hva med å benytte kule norske ord og dialekter som våre skihelter benytter. De er virkelig vår tids idoler og rollebilder, for barn, ungdom og voksne.
Dette står ikke i motsetning til at barn og ungdom skal og må lære engelsk på skolen, også gjennom NRK. Det er også viktig.
Kringkastingssjef, dette må du gripe fatt i. Morsmålet er grunnfjellet i vår kultur, og NRK må arbeide for at dette består, ikke forvitres. Om noen generasjoner kan det være for sent, vil våre etterkommere da snakke engelsk?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Språk
Etter familiemiddagen søndag 8. april ville mitt barnebarn på ni se Newton. Vi satte oss sammen foran TV-en og så blant annet et innslag fra Trondheim hvor den kvinnelige programlederen skulle etterlikne Houdini med å holde pusten lenge under vann. Interessant for min datterdatter, men jeg reagerte på den engelske slangen i programmet. To plakater med engelske ord hang på veggen bak programlederen. Det ble brukt engelsk ord og uttrykk i en grad jeg aldri har opplevd tidligere. På meg virket alt dette som en smisking med en undertone av at hvis du snakker engelsk og bruker engelske og amerikanske slangord, er du kul. Signalet dette sender til vår oppvoksende slekt, er at vårt morsmål ikke er bra nok. Det er ikke kult å snakke norsk, du må snakke engelsk, lær deg flere kule fremmede ord som du kan bruke i gjengen, da blir du kanskje godtatt...
NRK må lage programmer til barn og ungdom hvor norsk og morsmålet benyttes på en naturlig måte, hvor det norske fremheves som kult. Hva med å benytte kule norske ord og dialekter som våre skihelter benytter. De er virkelig vår tids idoler og rollebilder, for barn, ungdom og voksne.
Dette står ikke i motsetning til at barn og ungdom skal og må lære engelsk på skolen, også gjennom NRK. Det er også viktig.
Kringkastingssjef, dette må du gripe fatt i. Morsmålet er grunnfjellet i vår kultur, og NRK må arbeide for at dette består, ikke forvitres. Om noen generasjoner kan det være for sent, vil våre etterkommere da snakke engelsk?
Fleire artiklar
Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.
Foto: Marcel Leliënhof
Høgaktuelle forteljingar frå Midtausten
Trur vi Bibelen er ei utdatert bok, tek vi feil. Svein Tindberg syner korleis gamle jødisk-kristne soger talar til vår eksistens no når bombene fell mellom folkeslag.
Foto: Dag Aanderaa
Pyntesjuke og luksuslov
Christian Kvart ville styre pynten, krydderet og konfekten.
Miridae, ei bladtege med oval form.
Foto: via Wikimedia Commons
Levande innsikt om døyande insekt
Ein optimistisk tone råder i ei tettpakka faktabok om dystre utsikter for insekta.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Pengegaloppen i ferjetoppen
Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»