Svekte nærminne
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
«Slik har vi bygd vårt Europa – ut frå ein tanke om at dersom vi lagar ei verd der krig er utenkjeleg, sigrar vi over krigen. Medan amerikanarane etter 2001 gjekk til krig mot krig i form av «terrorisme», hevda europearane å ha vunne over sjølve krigen. (...) Dei krigsbrotsverka som vi no ser konturane av i ruinane i Ukraina, kan likevel få effekt. Brotsverk i konvensjonelle krigar er noko statar mislikar sterkt».
Slik skreiv Cecilie Hellestveit i Dag og Tid 8. april i 2022.
Fra 24. mars til 10. juni 1999 dreiv Nato – uten FNs godkjenning – kampanjen «Noble Anvil» i Jugoslavia. Med blant anna norske F16 fly blei det gjennomført simultanangrep på hærstyrkene, politisk hovedkvarter, kommunikasjonssystem, media (bombinga av Beograd TV 23. april, 16 mediearbeidere drept), 25.000 boliger, 69 skoler, 176 kulturinstallasjoner (noen av dem på Unescos verneliste), 19 sjukehus og 20 helsesentra. Totalt 9.815 bombemål. Nato hevda at bombekampanjen var en «påkrevet humanitær intervensjon».
Militærsjefen for Natos sørflanke, general Short fra U.S. Air Force, kommenterte til pressen: «Hvis du våkner på morrakvisten, uten strøm til huset, uten gass på kjøkkenet, og brua du bruker til jobben blir liggende i Donau de neste tjue åra, får du nok lyst til å spørre: ’Hei, Slobo, hva er det som skjer? Hvor mye har du tenkt vi skal tåle?’»
12. april 1999 blei ekspresstoget fra Beograd til Thessaloniki tatt av Fuel/Air Explosive-raketter fra F16 jagere. Om bord var sivile som prøvde å slippe unna teppebombinga av hovedstaden. Nato brant dem til aske. Jeg legger ved et bilde fra åstedet.
Hvis den historiske hukommelsen er selektiv, roter vi oss bort i tungt terreng.