Styrk FFI
Påverknad
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) trenger flere ressurser for å gjøre godt arbeid. De skriver i rapporten «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg» at det er behov for mer kunnskap om informasjonspåvirkning. Det er sant. De ser ut til å ha søkt få steder og de utelater vesentlige problemstillinger.
De legger «til grunn at norske politiske partier ikke vil ta i bruk virkemidler som er ulovlige eller anses som illegitime i et liberalt demokrati». Så de ser ikke på de politiske partiene. Men politiske partiers jobb er å påvirke, og de blir selv påvirket av lobbyister og velgere.
Høyre fikk en irettesettelse av Datatilsynet for behandling av personopplysninger foran valget i 2013. Partiet sanket blant annet opplysninger fra medlemmenes vennelister på Facebook uten å informere. Et vestlig-generert eksempel er saken kjent som Cambridge Analytica. Det britiske firmaet har vært involvert i valg over hele verden og påberopte seg æren for Donald Trumps seier.
Noe av det de og Facebook gjorde, var ulovlig, og de ble straffet med bøter. FFI nevner verken irettesettelsen av Høyre eller Cambridge Analytica.
Det er mange aktører rundt i verden som forsøker, og lykkes, med å infiltrere norske datasystemer. For det meste ønsker de å hente informasjon, kreve penger, eller stoppe systemene. Hvorfor mener FFI at Kina eller Russland skulle ønske å øke motstanden mot EØS ved å infiltrere Nei til EU og deres datasystemer? Jeg vil tro det er andre aktører der ute som ser seg mer tjent med forsøk på slik påvirkning.
Selv om Nei til EU er på vakt, oppdager de neppe alle angrep. Se journalist Carole Cadwallads TED talk om Facebooks rolle i brexit. Hun forteller at politiske partier sendte falske, forsterkende utmeldingsannonser via Facebook, og om EU som plutselig, før avstemningen, investerte 460 millioner pund i utdanning, sportsarena og bru i en liten walisisk landsby som hadde stor utmeldingsprosent.
Selv om det bare er lov å bruke begrensete beløp på valgpåvirkning i Storbritannia, oppgir ikke Facebook hvor mye de mottar for å sende påvirkningsannonser eller hvem som gjør det. Fantastisk teknologi blir scene for kriminalitet. Frie valg overkjøres av makt og rike konsern, også i Norge. Jeg savner utdyping av den typen problemstillinger.
Rapporten opererer med to informasjonstyper: desinformasjon, det vil si bevisst feilaktig informasjon, og malinformasjon, det vil si sann informasjon som deles i den hensikt å påføre skade. Forskerne skriver at pendlerbolig- og reiseregningssakene kan plasseres i den siste kategorien. Ettersom jeg syns journalister gjorde en legitim og god jobb der, blir det lett for meg å tenke på FFI som beskytter av bare visse kategorier innbyggere.
FFI nevner i hovedsak bare land som Russland og Kina, og ikke at påvirkningsagenter jobber på tvers av øst og vest, for eksempel nevnes ikke Boris Johnsens møter med en russisk eks-KGB-er.
Derimot har de et senario 4.2.2 der «Land X har i en årrekke jobbet målrettet for å styrke sin posisjon over store deler av verden». Riktignok skriver de at i «Norge har denne strategien vært mindre vellykket av flere årsaker». Men erstatter man «Land X» med «USA», syns jeg senarioet passer riktig godt.
Hadde forskerne turt å sette navn på landet, så hadde det gitt rapporten noe større tyngde.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Påverknad
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) trenger flere ressurser for å gjøre godt arbeid. De skriver i rapporten «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg» at det er behov for mer kunnskap om informasjonspåvirkning. Det er sant. De ser ut til å ha søkt få steder og de utelater vesentlige problemstillinger.
De legger «til grunn at norske politiske partier ikke vil ta i bruk virkemidler som er ulovlige eller anses som illegitime i et liberalt demokrati». Så de ser ikke på de politiske partiene. Men politiske partiers jobb er å påvirke, og de blir selv påvirket av lobbyister og velgere.
Høyre fikk en irettesettelse av Datatilsynet for behandling av personopplysninger foran valget i 2013. Partiet sanket blant annet opplysninger fra medlemmenes vennelister på Facebook uten å informere. Et vestlig-generert eksempel er saken kjent som Cambridge Analytica. Det britiske firmaet har vært involvert i valg over hele verden og påberopte seg æren for Donald Trumps seier.
Noe av det de og Facebook gjorde, var ulovlig, og de ble straffet med bøter. FFI nevner verken irettesettelsen av Høyre eller Cambridge Analytica.
Det er mange aktører rundt i verden som forsøker, og lykkes, med å infiltrere norske datasystemer. For det meste ønsker de å hente informasjon, kreve penger, eller stoppe systemene. Hvorfor mener FFI at Kina eller Russland skulle ønske å øke motstanden mot EØS ved å infiltrere Nei til EU og deres datasystemer? Jeg vil tro det er andre aktører der ute som ser seg mer tjent med forsøk på slik påvirkning.
Selv om Nei til EU er på vakt, oppdager de neppe alle angrep. Se journalist Carole Cadwallads TED talk om Facebooks rolle i brexit. Hun forteller at politiske partier sendte falske, forsterkende utmeldingsannonser via Facebook, og om EU som plutselig, før avstemningen, investerte 460 millioner pund i utdanning, sportsarena og bru i en liten walisisk landsby som hadde stor utmeldingsprosent.
Selv om det bare er lov å bruke begrensete beløp på valgpåvirkning i Storbritannia, oppgir ikke Facebook hvor mye de mottar for å sende påvirkningsannonser eller hvem som gjør det. Fantastisk teknologi blir scene for kriminalitet. Frie valg overkjøres av makt og rike konsern, også i Norge. Jeg savner utdyping av den typen problemstillinger.
Rapporten opererer med to informasjonstyper: desinformasjon, det vil si bevisst feilaktig informasjon, og malinformasjon, det vil si sann informasjon som deles i den hensikt å påføre skade. Forskerne skriver at pendlerbolig- og reiseregningssakene kan plasseres i den siste kategorien. Ettersom jeg syns journalister gjorde en legitim og god jobb der, blir det lett for meg å tenke på FFI som beskytter av bare visse kategorier innbyggere.
FFI nevner i hovedsak bare land som Russland og Kina, og ikke at påvirkningsagenter jobber på tvers av øst og vest, for eksempel nevnes ikke Boris Johnsens møter med en russisk eks-KGB-er.
Derimot har de et senario 4.2.2 der «Land X har i en årrekke jobbet målrettet for å styrke sin posisjon over store deler av verden». Riktignok skriver de at i «Norge har denne strategien vært mindre vellykket av flere årsaker». Men erstatter man «Land X» med «USA», syns jeg senarioet passer riktig godt.
Hadde forskerne turt å sette navn på landet, så hadde det gitt rapporten noe større tyngde.
Papiravisa