JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Strenge møkkaregler

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
4131
20240906
4131
20240906

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Miljø

I Dag og Tid 9. august pekes det på at nye gjødselregler kan føre til «auka klimautslepp, nedleggingar av gardsbruk og mindre norsk sjølvforsyning, ifølgje NMBU-professor Harald Volden». Det er krisemaksimering. Vi mener det er viktig at landbruket raskt bidrar til å redusere sin forurensing. Det er skuffende at ikke Volden framsnakker alt det bra som strengere gjødselbruk vil føre til. Det er bra både for vannmiljø, fjorder, natur og biologisk mangfold. Og ikke minst for bøndene selv, som får bidra aktiv til verdensdugnaden for å stanse naturtap og bidra til en mer miljøvennlig matproduksjon.

Mer bærekraftig

Avrenning fra jordbruket er et forurensingsproblem, noe Volden unnlater å diskutere. Vi mener rask og ambisiøs innskjerping av regelverk er nødvendig. Strengere krav i form av begrensninger på nitrogen- og fosforavrenning til vann, vassdrag og fjorder vil hjelpe jordbruket til å forurense mindre. Målet er at all gjødsel som benyttes, skal tas opp av nyttevekster og ikke kommer på avveie. Næringsstoffer på avveie er både sløsing med ressurser og uakseptabel forurensing som ødelegger natur og bidrar til å redusere jordbrukets bærekraft.

Volden sier lite om at strengere gjødselkrav må til for å bevare natur og oppfylle internasjonale forpliktelser. I naturavtalen er det et mål: «Innen 2030 redusere risikoene for og negative konsekvenser av forurensning fra alle kilder til nivåer som ikke skader naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester og samtidig vurdere kumulative effekter, blant annet ved å redusere tapet av næringsstoffer til miljøet til det halve, herunder gjennom en mer effektiv bruk og fordeling av næringsstoffer […].»

Etter vårt syn vil ikke nye gjødslingskrav ta Norge til en slik tilstand i 2030. Det er oppsiktsvekkende at Volden kun ser landbruket og ikke de negative naturpåvirkningene. Han er mest opptatt av og sympatiserer med bonden som ikke vil ha endringer. Vi mener problemet må anerkjennes, og så får samfunnet hjelpe fram og gjøre nye grep operative.

Strengere regler vil gjøre landbruket mer bærekraftig og bidra til mindre forurensing. Næringsstoffer fra landbruket er en av de fire største årsakene til dårlig økologisk tilstand i norske vannforekomster. Overskudd og avrenning av næringsstoffene fører til eutrofiering, unaturlig oppblomstring av alger og endringer i økosystemene. Dette er utfordringer som Volden ikke nevner. Større aktsomhet må til i vannforekomster som ikke oppfyller miljømål og der den økologiske tilstanden kan forverres. I tillegg til strengere gjødselregler er fangvekster for å begrense avrenningen samt brede og økologisk funksjonelle kantsoner viktige tiltak for å redusere erosjon og forurensing.

Landbruksforurensing fra 118 kommuner oppstrøms Oslofjorden en av de sterkeste driverne til at fjorden er i elendig økologisk forfatning. Forurensing fra jordbruk reduserer vannkvaliteten og ødelegger habitater både i vassdragene og i fjorden. Strengere gjødslingskrav er påkrevd!

Flere grep må tas

Volden foreslår til og med lengre innfasingstid på tross av at naturens tålegrenser overstiges. I klimaendringens tid får vi mer hyppig og kraftig nedbør. Volden støtter bøndenes kritikk av innstramming av spredningsdato. Vi mener det er viktig at gjødsling innskrenkes i tid og mengde og tar høyde for mer ustabile og uforutsigbare nedbørsmengder. Gjødsling utenom vekstsesong er dumt. Krav om høsting eller ny plantevekst etter spredning er smart. Fordi gjødsel skal gi næring – ikke forurensing. Volden peker på fosfor (P) som en marginal ressurs, men er kritisk til rask senking av P-maksgrensen. Selv om dette gir positiv natureffekt. Volden relaterer til høyintensivt jordbruk i Rogaland. Men når noen områder har for mange dyr per areal eller bruker for mye fosfor, så er ikke det et argument for å fortsette med miljøskadelig gjødsling. Voldens fokus blir derfor feil når målet er å få bedre ressursutnyttelse, få bedre treffsikkerhet, mindre forurensing og ikke minst bedre natur. Bønder fortjener å gjøres mer miljøvennlige!

Arnodd Håpnes er biolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Miljø

I Dag og Tid 9. august pekes det på at nye gjødselregler kan føre til «auka klimautslepp, nedleggingar av gardsbruk og mindre norsk sjølvforsyning, ifølgje NMBU-professor Harald Volden». Det er krisemaksimering. Vi mener det er viktig at landbruket raskt bidrar til å redusere sin forurensing. Det er skuffende at ikke Volden framsnakker alt det bra som strengere gjødselbruk vil føre til. Det er bra både for vannmiljø, fjorder, natur og biologisk mangfold. Og ikke minst for bøndene selv, som får bidra aktiv til verdensdugnaden for å stanse naturtap og bidra til en mer miljøvennlig matproduksjon.

Mer bærekraftig

Avrenning fra jordbruket er et forurensingsproblem, noe Volden unnlater å diskutere. Vi mener rask og ambisiøs innskjerping av regelverk er nødvendig. Strengere krav i form av begrensninger på nitrogen- og fosforavrenning til vann, vassdrag og fjorder vil hjelpe jordbruket til å forurense mindre. Målet er at all gjødsel som benyttes, skal tas opp av nyttevekster og ikke kommer på avveie. Næringsstoffer på avveie er både sløsing med ressurser og uakseptabel forurensing som ødelegger natur og bidrar til å redusere jordbrukets bærekraft.

Volden sier lite om at strengere gjødselkrav må til for å bevare natur og oppfylle internasjonale forpliktelser. I naturavtalen er det et mål: «Innen 2030 redusere risikoene for og negative konsekvenser av forurensning fra alle kilder til nivåer som ikke skader naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester og samtidig vurdere kumulative effekter, blant annet ved å redusere tapet av næringsstoffer til miljøet til det halve, herunder gjennom en mer effektiv bruk og fordeling av næringsstoffer […].»

Etter vårt syn vil ikke nye gjødslingskrav ta Norge til en slik tilstand i 2030. Det er oppsiktsvekkende at Volden kun ser landbruket og ikke de negative naturpåvirkningene. Han er mest opptatt av og sympatiserer med bonden som ikke vil ha endringer. Vi mener problemet må anerkjennes, og så får samfunnet hjelpe fram og gjøre nye grep operative.

Strengere regler vil gjøre landbruket mer bærekraftig og bidra til mindre forurensing. Næringsstoffer fra landbruket er en av de fire største årsakene til dårlig økologisk tilstand i norske vannforekomster. Overskudd og avrenning av næringsstoffene fører til eutrofiering, unaturlig oppblomstring av alger og endringer i økosystemene. Dette er utfordringer som Volden ikke nevner. Større aktsomhet må til i vannforekomster som ikke oppfyller miljømål og der den økologiske tilstanden kan forverres. I tillegg til strengere gjødselregler er fangvekster for å begrense avrenningen samt brede og økologisk funksjonelle kantsoner viktige tiltak for å redusere erosjon og forurensing.

Landbruksforurensing fra 118 kommuner oppstrøms Oslofjorden en av de sterkeste driverne til at fjorden er i elendig økologisk forfatning. Forurensing fra jordbruk reduserer vannkvaliteten og ødelegger habitater både i vassdragene og i fjorden. Strengere gjødslingskrav er påkrevd!

Flere grep må tas

Volden foreslår til og med lengre innfasingstid på tross av at naturens tålegrenser overstiges. I klimaendringens tid får vi mer hyppig og kraftig nedbør. Volden støtter bøndenes kritikk av innstramming av spredningsdato. Vi mener det er viktig at gjødsling innskrenkes i tid og mengde og tar høyde for mer ustabile og uforutsigbare nedbørsmengder. Gjødsling utenom vekstsesong er dumt. Krav om høsting eller ny plantevekst etter spredning er smart. Fordi gjødsel skal gi næring – ikke forurensing. Volden peker på fosfor (P) som en marginal ressurs, men er kritisk til rask senking av P-maksgrensen. Selv om dette gir positiv natureffekt. Volden relaterer til høyintensivt jordbruk i Rogaland. Men når noen områder har for mange dyr per areal eller bruker for mye fosfor, så er ikke det et argument for å fortsette med miljøskadelig gjødsling. Voldens fokus blir derfor feil når målet er å få bedre ressursutnyttelse, få bedre treffsikkerhet, mindre forurensing og ikke minst bedre natur. Bønder fortjener å gjøres mer miljøvennlige!

Arnodd Håpnes er biolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Husforsikring i hardt vêr

Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
PerVaglum

Vestre må avslutte konflikter og beklage

«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Halvor Tjønn

Tid for realitetsorientering

Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt
Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis