covid-19

Gunhild Alvik Nyborg

NRK har nylig fortalt om en klar overdødelighet blant unge i Norge i 2022 og 2023, som i stor grad synes å stamme fra økt dødelighet fra hjerte- og karsykdom. Dag og Tid (8. mars) setter også søkelys på utviklingen, og har intervjuet fagdirektør ved FHI Preben Aavitsland.

Overdødeligheten av hjerte- og karsykdom hos yngre er et brudd med en mangeårig fallende trend. Årsakene er fortsatt uklare, men den økte dødeligheten i Norge sammenfalt med at man slapp koronaviruset løs. I land som Sverige og USA, der man i mindre grad bremset viruset tidlig i pandemien, startet tilsvarende endringer i 2020. Når Aavitsland hevder at manglende økning i kardiovaskulær mortalitet i Sverige fra 2020–2022 tilsier at covid-19 ikke er en årsak, er det egnet til å tåkelegge; utviklingen i Sverige må analyseres fra 2019. I USA har man sett at økningen i dødelighet av hjerte-kar-sykdom hos yngre samvarierer med store covid-19-bølger.

Aavitsland avviser indirekte uttalelsene fra flere av våre fremste fagfolk innen feltet, som advarer om at vi må ta senfølger etter covid-19 på alvor, og viser til det som synes å være epidemiologiske studier.

Økt risiko

Men en stor epidemiologisk studie fant at risikoen for å dø fortsatt var fem ganger høyere 18 måneder etter gjennomgått covid-19, mye grunnet økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Og når man skal studere en sykdom, må man også studere kroppens organer, celler og molekyler.

«Covid-19 kan gi langsiktig skade på hele ti ulike organsystem.»

I løpet av fire år med pandemi er det vokst frem et enormt forskningsfelt på koronaviruset, med mer enn 400.000 publiserte artikler, mange fra medisinske spesialiteter som kardiologi, cellebiologi og immunologi. Det har lenge vært internasjonal konsensus at covid-19 kan skade hjerte-kar-systemet.

Betennelse i påleiringer på innsiden av våre blodårer er en viktig mekanisme bak mange hjerte- og karsykdommer. Det er nå vist at koronaviruset ikke bare skader cellene som danner innsiden av blodårene våre, men at det spesielt skader områder der det allerede er dannet påleiringer, og skaper betennelse der. Det er uforståelig når Aavitsland uttaler at «[d]et er enno ikkje gode haldepunkt for at gjennomgått covid-19 gjev auka risiko for hjartesjukdom lenge etter».

Covid-19 kan gi langsiktig skade på hele ti ulike organsystem. Når en sykdom som kan ha så mange ulike effekter på kroppen, rammer nesten hele befolkningen opptil flere ganger i løpet av få år, er det forventet at det epidemiologiske bildet påvirkes. Vi var flere som advarte om risikoen for de unge alt i 2021.

Alarmerende

Tallene NRK presenterer, er like fullt alarmerende, spesielt i lys av at helsemyndighetene har ønsket en viss grad av smitte i befolkningen, og ikke har anbefalt vaksine til barn og unge uten underliggende sykdom, eller boostervaksine utenfor risikogruppene. Dette kunne forebygget noen av dødsfallene relatert til covid-19.

For å få immunitet må immunsystemet vårt læres opp til å gjenkjenne og huske koronaviruset. Kunnskap fra andre virus tilsier at en viss infeksjonshyppighet opprettholder befolkningsimmunitet. Internasjonal forskning antyder at sammenhengen ikke nødvendigvis er den samme for SARS-CoV-2.

Viruset muterer så ofte at slik læring i praksis har mindre verdi. Forskning har overraskende vist at covid-19-infeksjon øker risikoen for en ny covid-19-infeksjon. Mange studier finner også ulike former for svekkelse av immunforsvaret vårt i lang tid etter covid-19, noe som kan bety økt risiko også for andre infeksjoner. Dette er sett for barn med RSV. Når mange ulike faktorer påvirker immunsystemet i ulik retning etter gjennomgått covid-19, kan balansen mellom disse avgjøre om infeksjonen beskytter eller øker sårbarheten. Dette kan slå ulikt ut mellom individer.

Vaksinen viktig

Men vaksinene er viktige for å beholde en grad av befolkningsimmunitet. Store studier har analysert forløp hos personer med og uten covid-19, og med og uten en eller flere doser vaksine. De viser at økt syke- og dødelighet er forbundet med gjennomgått infeksjon, dels via forverring av eksisterende sykdom. Vaksinen har vist beskyttende effekt mot både død fra akutt sykdom og risikoen for senfølger, også hos barn og unge. De som var vaksinert før de ble smittet første gang, er også vist å være mer beskyttet mot senskader, inkludert fra hjerte- og karsykdom. Risikoen for alvorlig hjerte-kar-sykdom er større hos uvaksinerte og de med færre doser. Hjertemuskelbetennelse etter vaksinasjon forekommer vesentlig sjeldnere og forløpet er vesentlig mildere etter vaksinasjon enn etter covid-19, også hos unge menn.

De som ble smittet første gang før de ble vaksinert, har også dårligere fungerende immunceller enn de som ble vaksinert før de ble smittet. Booster-vaksine gitt etter infeksjon er vist å bedre funksjonen til disse T-cellene. Beskyttelsen fra vaksinene er vist å falle etter et halvt års tid.

«Det stemmer altså ikke som Aavitsland hevder, at norsk politikk er i tråd med WHO sine anbefalinger.»

Fall i IQ

Gjentatt smitte påfører befolkningen store og økende belastninger. Andelen som utvikler langvarige plager, øker etter reinfeksjon, og flere av disse får plager som ikke viser bedring over tid. WHO anslår at long covid rammer 10–20 prosent. Statistics Canada fant at cirka 15 prosent fikk langvarige plager etter første infeksjon, 25 prosent etter andre, mens én av tre hadde langtidsplager etter tredje gangs covid-19. Forskerne finner at IQ falt med i snitt 3 poeng etter mild infeksjon, 9 poeng etter alvorlig infeksjon, og ytterligere 2 poeng etter reinfeksjon. Long covid er forbundet med nedsatt hukommelse og problemer med oppgaveløsning.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene. Er det bærekraftig på sikt?

WHO anbefaler, i likhet med internasjonale eksperter, å begrense smittespredning, samt å teste, diagnostisere og behandle covid-19 for å beskytte befolkningen og begrense utvikling av nye varianter. Det stemmer altså ikke som Aavitsland hevder, at norsk politikk er i tråd med WHO sine anbefalinger. Norge bør heller satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper, som anbefalt av FDA i USA, i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.