JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Store og økende belastninger

Norge bør satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

6623
20240315

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn

På hjartet laus

6623
20240315

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn

På hjartet laus

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

covid-19

NRK har nylig fortalt om en klar overdødelighet blant unge i Norge i 2022 og 2023, som i stor grad synes å stamme fra økt dødelighet fra hjerte- og karsykdom. Dag og Tid (8. mars) setter også søkelys på utviklingen, og har intervjuet fagdirektør ved FHI Preben Aavitsland.

Overdødeligheten av hjerte- og karsykdom hos yngre er et brudd med en mangeårig fallende trend. Årsakene er fortsatt uklare, men den økte dødeligheten i Norge sammenfalt med at man slapp koronaviruset løs. I land som Sverige og USA, der man i mindre grad bremset viruset tidlig i pandemien, startet tilsvarende endringer i 2020. Når Aavitsland hevder at manglende økning i kardiovaskulær mortalitet i Sverige fra 2020–2022 tilsier at covid-19 ikke er en årsak, er det egnet til å tåkelegge; utviklingen i Sverige må analyseres fra 2019. I USA har man sett at økningen i dødelighet av hjerte-kar-sykdom hos yngre samvarierer med store covid-19-bølger.

Aavitsland avviser indirekte uttalelsene fra flere av våre fremste fagfolk innen feltet, som advarer om at vi må ta senfølger etter covid-19 på alvor, og viser til det som synes å være epidemiologiske studier.

Økt risiko

Men en stor epidemiologisk studie fant at risikoen for å dø fortsatt var fem ganger høyere 18 måneder etter gjennomgått covid-19, mye grunnet økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Og når man skal studere en sykdom, må man også studere kroppens organer, celler og molekyler.

«Covid-19 kan gi langsiktig skade på hele ti ulike organsystem.»

I løpet av fire år med pandemi er det vokst frem et enormt forskningsfelt på koronaviruset, med mer enn 400.000 publiserte artikler, mange fra medisinske spesialiteter som kardiologi, cellebiologi og immunologi. Det har lenge vært internasjonal konsensus at covid-19 kan skade hjerte-kar-systemet.

Betennelse i påleiringer på innsiden av våre blodårer er en viktig mekanisme bak mange hjerte- og karsykdommer. Det er nå vist at koronaviruset ikke bare skader cellene som danner innsiden av blodårene våre, men at det spesielt skader områder der det allerede er dannet påleiringer, og skaper betennelse der. Det er uforståelig når Aavitsland uttaler at «[d]et er enno ikkje gode haldepunkt for at gjennomgått covid-19 gjev auka risiko for hjartesjukdom lenge etter».

Covid-19 kan gi langsiktig skade på hele ti ulike organsystem. Når en sykdom som kan ha så mange ulike effekter på kroppen, rammer nesten hele befolkningen opptil flere ganger i løpet av få år, er det forventet at det epidemiologiske bildet påvirkes. Vi var flere som advarte om risikoen for de unge alt i 2021.

Alarmerende

Tallene NRK presenterer, er like fullt alarmerende, spesielt i lys av at helsemyndighetene har ønsket en viss grad av smitte i befolkningen, og ikke har anbefalt vaksine til barn og unge uten underliggende sykdom, eller boostervaksine utenfor risikogruppene. Dette kunne forebygget noen av dødsfallene relatert til covid-19.

For å få immunitet må immunsystemet vårt læres opp til å gjenkjenne og huske koronaviruset. Kunnskap fra andre virus tilsier at en viss infeksjonshyppighet opprettholder befolkningsimmunitet. Internasjonal forskning antyder at sammenhengen ikke nødvendigvis er den samme for SARS-CoV-2.

Viruset muterer så ofte at slik læring i praksis har mindre verdi. Forskning har overraskende vist at covid-19-infeksjon øker risikoen for en ny covid-19-infeksjon. Mange studier finner også ulike former for svekkelse av immunforsvaret vårt i lang tid etter covid-19, noe som kan bety økt risiko også for andre infeksjoner. Dette er sett for barn med RSV. Når mange ulike faktorer påvirker immunsystemet i ulik retning etter gjennomgått covid-19, kan balansen mellom disse avgjøre om infeksjonen beskytter eller øker sårbarheten. Dette kan slå ulikt ut mellom individer.

Vaksinen viktig

Men vaksinene er viktige for å beholde en grad av befolkningsimmunitet. Store studier har analysert forløp hos personer med og uten covid-19, og med og uten en eller flere doser vaksine. De viser at økt syke- og dødelighet er forbundet med gjennomgått infeksjon, dels via forverring av eksisterende sykdom. Vaksinen har vist beskyttende effekt mot både død fra akutt sykdom og risikoen for senfølger, også hos barn og unge. De som var vaksinert før de ble smittet første gang, er også vist å være mer beskyttet mot senskader, inkludert fra hjerte- og karsykdom. Risikoen for alvorlig hjerte-kar-sykdom er større hos uvaksinerte og de med færre doser. Hjertemuskelbetennelse etter vaksinasjon forekommer vesentlig sjeldnere og forløpet er vesentlig mildere etter vaksinasjon enn etter covid-19, også hos unge menn.

De som ble smittet første gang før de ble vaksinert, har også dårligere fungerende immunceller enn de som ble vaksinert før de ble smittet. Booster-vaksine gitt etter infeksjon er vist å bedre funksjonen til disse T-cellene. Beskyttelsen fra vaksinene er vist å falle etter et halvt års tid.

«Det stemmer altså ikke som Aavitsland hevder, at norsk politikk er i tråd med WHO sine anbefalinger.»

Fall i IQ

Gjentatt smitte påfører befolkningen store og økende belastninger. Andelen som utvikler langvarige plager, øker etter reinfeksjon, og flere av disse får plager som ikke viser bedring over tid. WHO anslår at long covid rammer 10–20 prosent. Statistics Canada fant at cirka 15 prosent fikk langvarige plager etter første infeksjon, 25 prosent etter andre, mens én av tre hadde langtidsplager etter tredje gangs covid-19. Forskerne finner at IQ falt med i snitt 3 poeng etter mild infeksjon, 9 poeng etter alvorlig infeksjon, og ytterligere 2 poeng etter reinfeksjon. Long covid er forbundet med nedsatt hukommelse og problemer med oppgaveløsning.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene. Er det bærekraftig på sikt?

WHO anbefaler, i likhet med internasjonale eksperter, å begrense smittespredning, samt å teste, diagnostisere og behandle covid-19 for å beskytte befolkningen og begrense utvikling av nye varianter. Det stemmer altså ikke som Aavitsland hevder, at norsk politikk er i tråd med WHO sine anbefalinger. Norge bør heller satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper, som anbefalt av FDA i USA, i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

covid-19

NRK har nylig fortalt om en klar overdødelighet blant unge i Norge i 2022 og 2023, som i stor grad synes å stamme fra økt dødelighet fra hjerte- og karsykdom. Dag og Tid (8. mars) setter også søkelys på utviklingen, og har intervjuet fagdirektør ved FHI Preben Aavitsland.

Overdødeligheten av hjerte- og karsykdom hos yngre er et brudd med en mangeårig fallende trend. Årsakene er fortsatt uklare, men den økte dødeligheten i Norge sammenfalt med at man slapp koronaviruset løs. I land som Sverige og USA, der man i mindre grad bremset viruset tidlig i pandemien, startet tilsvarende endringer i 2020. Når Aavitsland hevder at manglende økning i kardiovaskulær mortalitet i Sverige fra 2020–2022 tilsier at covid-19 ikke er en årsak, er det egnet til å tåkelegge; utviklingen i Sverige må analyseres fra 2019. I USA har man sett at økningen i dødelighet av hjerte-kar-sykdom hos yngre samvarierer med store covid-19-bølger.

Aavitsland avviser indirekte uttalelsene fra flere av våre fremste fagfolk innen feltet, som advarer om at vi må ta senfølger etter covid-19 på alvor, og viser til det som synes å være epidemiologiske studier.

Økt risiko

Men en stor epidemiologisk studie fant at risikoen for å dø fortsatt var fem ganger høyere 18 måneder etter gjennomgått covid-19, mye grunnet økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Og når man skal studere en sykdom, må man også studere kroppens organer, celler og molekyler.

«Covid-19 kan gi langsiktig skade på hele ti ulike organsystem.»

I løpet av fire år med pandemi er det vokst frem et enormt forskningsfelt på koronaviruset, med mer enn 400.000 publiserte artikler, mange fra medisinske spesialiteter som kardiologi, cellebiologi og immunologi. Det har lenge vært internasjonal konsensus at covid-19 kan skade hjerte-kar-systemet.

Betennelse i påleiringer på innsiden av våre blodårer er en viktig mekanisme bak mange hjerte- og karsykdommer. Det er nå vist at koronaviruset ikke bare skader cellene som danner innsiden av blodårene våre, men at det spesielt skader områder der det allerede er dannet påleiringer, og skaper betennelse der. Det er uforståelig når Aavitsland uttaler at «[d]et er enno ikkje gode haldepunkt for at gjennomgått covid-19 gjev auka risiko for hjartesjukdom lenge etter».

Covid-19 kan gi langsiktig skade på hele ti ulike organsystem. Når en sykdom som kan ha så mange ulike effekter på kroppen, rammer nesten hele befolkningen opptil flere ganger i løpet av få år, er det forventet at det epidemiologiske bildet påvirkes. Vi var flere som advarte om risikoen for de unge alt i 2021.

Alarmerende

Tallene NRK presenterer, er like fullt alarmerende, spesielt i lys av at helsemyndighetene har ønsket en viss grad av smitte i befolkningen, og ikke har anbefalt vaksine til barn og unge uten underliggende sykdom, eller boostervaksine utenfor risikogruppene. Dette kunne forebygget noen av dødsfallene relatert til covid-19.

For å få immunitet må immunsystemet vårt læres opp til å gjenkjenne og huske koronaviruset. Kunnskap fra andre virus tilsier at en viss infeksjonshyppighet opprettholder befolkningsimmunitet. Internasjonal forskning antyder at sammenhengen ikke nødvendigvis er den samme for SARS-CoV-2.

Viruset muterer så ofte at slik læring i praksis har mindre verdi. Forskning har overraskende vist at covid-19-infeksjon øker risikoen for en ny covid-19-infeksjon. Mange studier finner også ulike former for svekkelse av immunforsvaret vårt i lang tid etter covid-19, noe som kan bety økt risiko også for andre infeksjoner. Dette er sett for barn med RSV. Når mange ulike faktorer påvirker immunsystemet i ulik retning etter gjennomgått covid-19, kan balansen mellom disse avgjøre om infeksjonen beskytter eller øker sårbarheten. Dette kan slå ulikt ut mellom individer.

Vaksinen viktig

Men vaksinene er viktige for å beholde en grad av befolkningsimmunitet. Store studier har analysert forløp hos personer med og uten covid-19, og med og uten en eller flere doser vaksine. De viser at økt syke- og dødelighet er forbundet med gjennomgått infeksjon, dels via forverring av eksisterende sykdom. Vaksinen har vist beskyttende effekt mot både død fra akutt sykdom og risikoen for senfølger, også hos barn og unge. De som var vaksinert før de ble smittet første gang, er også vist å være mer beskyttet mot senskader, inkludert fra hjerte- og karsykdom. Risikoen for alvorlig hjerte-kar-sykdom er større hos uvaksinerte og de med færre doser. Hjertemuskelbetennelse etter vaksinasjon forekommer vesentlig sjeldnere og forløpet er vesentlig mildere etter vaksinasjon enn etter covid-19, også hos unge menn.

De som ble smittet første gang før de ble vaksinert, har også dårligere fungerende immunceller enn de som ble vaksinert før de ble smittet. Booster-vaksine gitt etter infeksjon er vist å bedre funksjonen til disse T-cellene. Beskyttelsen fra vaksinene er vist å falle etter et halvt års tid.

«Det stemmer altså ikke som Aavitsland hevder, at norsk politikk er i tråd med WHO sine anbefalinger.»

Fall i IQ

Gjentatt smitte påfører befolkningen store og økende belastninger. Andelen som utvikler langvarige plager, øker etter reinfeksjon, og flere av disse får plager som ikke viser bedring over tid. WHO anslår at long covid rammer 10–20 prosent. Statistics Canada fant at cirka 15 prosent fikk langvarige plager etter første infeksjon, 25 prosent etter andre, mens én av tre hadde langtidsplager etter tredje gangs covid-19. Forskerne finner at IQ falt med i snitt 3 poeng etter mild infeksjon, 9 poeng etter alvorlig infeksjon, og ytterligere 2 poeng etter reinfeksjon. Long covid er forbundet med nedsatt hukommelse og problemer med oppgaveløsning.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene. Er det bærekraftig på sikt?

WHO anbefaler, i likhet med internasjonale eksperter, å begrense smittespredning, samt å teste, diagnostisere og behandle covid-19 for å beskytte befolkningen og begrense utvikling av nye varianter. Det stemmer altså ikke som Aavitsland hevder, at norsk politikk er i tråd med WHO sine anbefalinger. Norge bør heller satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper, som anbefalt av FDA i USA, i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.

Fleire artiklar

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Foto: Paul Kleiven / NTB

KunnskapFeature

Dauden i utmarka

Ei framtid utan konflikt mellom rovdyr og beitedyr er ikkje tenkjeleg.

Arve Nilsen
Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Foto: Paul Kleiven / NTB

KunnskapFeature

Dauden i utmarka

Ei framtid utan konflikt mellom rovdyr og beitedyr er ikkje tenkjeleg.

Arve Nilsen
Det norske damelandslaget etter å ha vunne sitt fyrste EM. F.v. trenar Leif-Erik Stabell, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, ikkje-spelande kaptein Anne-Lill Hellemann, Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad.

Det norske damelandslaget etter å ha vunne sitt fyrste EM. F.v. trenar Leif-Erik Stabell, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, ikkje-spelande kaptein Anne-Lill Hellemann, Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad.

Foto: Torild Heskje

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

EM-eufori

Det tyske Ensemble Polyharmonique.

Det tyske Ensemble Polyharmonique.

Foto frå nettsida til gruppa

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Lite skakande

Ungdomsverka til Heinichen og Telemann treng meir livfull musisering.

Jack Grealish iført dei minste leggbeskyttarane det er mogleg å oppdrive. 

Jack Grealish iført dei minste leggbeskyttarane det er mogleg å oppdrive. 

Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

SportFeature
Maren

Lukta av leggbeskyttarar

Leggen er klart ein utsett kroppsdel i fotball.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Foto: Sergei Poliakov / AP / NTB

Samfunn

Krig invaderer sommaren

Førre helg kunne hotell i Odesa melde «Fullt» for første gong sidan starten på fullskalakrigen.

Andrej Kurkov
Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Foto: Sergei Poliakov / AP / NTB

Samfunn

Krig invaderer sommaren

Førre helg kunne hotell i Odesa melde «Fullt» for første gong sidan starten på fullskalakrigen.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis